---

Ingress:
Jan er en rockemusiker som er stormforelsket i pakistanske Jasmin. Hun elsker ham også, men er lovet bort til en annen av sin far. Nå står bryllupet snart for døren. Jan er desperat til å finne en løsning på dette problemet. Han forsøker å innynde seg hos familien hennes for å gi en siste innsats for å påvirke farens valg til å bli noe annet. Han later som han driver med en undersøkelse i butikken til faren hennes og forsøker igjennom den å få svar på hvordan ting fungerer i pakistanske familier og hva som er viktig for faren til Jasmin. Jan leker med ilden. Her får man møtet mellom norsk og pakistansk kultur...

Anmeldelse:
Det første vi får se her er en pakistansk mann som smiler og like bak går en norsk mann med et litt mer alvorlig mine på munnen. Den norske mannen med hvitstrikket høyhalset genser ser på ringer i et butikkvindu. Han går inn i butikken og kikker nøye på alle objektene han får presentert. Han ser veldig betenkt ut der han står. Så ser vi en kvinnelig sykehusarbeider i unifrom som setter på plass noen prøver og skriver i journalen etterpå. Den norske mannen går inn i enda en juvelbutikk og ser på ringer. Så pynter hun seg etter jobb før de møtes i et telt hvor han kysser henne og gir henne en boks som hun pakker opp i vill begeistring. Han spør om hun vil gifte seg med ham. Og hun svarer at det vil hun selvfølgelig, men hva med den andre ringen som hun har på fingeren? Han forsøker å komme med en løsning på det. Så ringer telefonen hennes og det er faren som plinger. Han spør hvor hun er og hun svarer at hun er hos en venninne. Så må hun gå.

Det er laget noen filmer om våre nye landsmenn som har problemer med å passe inn i Norge og dette er en av dem. Jasmin og Jan elsker hverandre, men hun kommer fra Pakistan og der er skikken en litt annen. Der er det foreldrene som bestemmer hvem døtrene skal gifte seg med og faren til Jasmin har ikke bestemt at det er Jan hun skal gifte seg med. Det er en pakistansk herremann faren har valgt ut for Jasmins livsledsager. Det kan ikke være lett å være jasmin i Norge der alle rundt henne gifter seg med den de selv vil. Men ting er ikke så enkelt som man skulle tro med tradisjoner. For om hun ikke gifter seg med den familien velger ut for henne bringer det skam over familien og alle vet at man vil ikke være uvenner med familien sin. Det er ikke noe enkle løsninger her for at Jan og Jasmin skal få hverandre. Her får man ett innblikk i den pakistanske kulturen og dens møte med hvordan vi gjør det i Norge.

Man forsøker seg også på litt komedie her innimellom uten at jeg synes man får det nevneverdig til. Scenene sitter ikke helt her og det hele blir bare helt greit. Manuset er for enkelt, men fungerer helt greit her. Det er jo noen morsomme kommentarer her innimellom. Handlingen er ikke helt det store heller og Khalid Hussain klarer ikke helt å overbevise meg om at dette var en film som var nødvendig å lage. Missforstå meg rett. Dette er greit å se og ting blir kanskje litt bedre etterhvert som man kommer inn i filmen. Hussain klarer jo og lage okei poenger her, det er bare innpakningen jeg ikke var helt fornøyd med. Han har jo forsøkt å gjøre disse kulturforskjellene med et glimt i øyet og har helt klart selvironi på en del felter, men likevel er ikke dette nok til å skape den store komedien her. Jeg lo høyt av et poeng her da, og jeg smilte litt av noe av det man fikk her og det gjør at man liker dette okei.

Skuespillerne er litt for unaturlige. Det blir mye overskuespilling av skuespillerne og man synes det ser litt rart ut når folk besvimer og lager det fjeset eller når hele veien forsøker å lage overkarikerte typer jeg aldri har sett helt i virkeligheten. Iram Haq får her sin første store hovedrolle her i Jasmin, men dette er nok ikke filmen å overbevise i. Haq har åpenbart sjarme og hun passer godt i en slik rolle og gjør det greit her, men blir nok litt for mye farget av instruktørene rundt henne. Talat Hussain derimot klarer å gjøre sin rollekarakter her ganske bra. Han har en pondus og en timing som fungerer i hans rolle her som Jasmins far. Man får også innhopp av andre kjente fjes som Tomas von Brömssen, Kim Kolstad og Anne Marie Ottersen og de gjør jo sitt til å lage artige roller her. Men i den andre hovedrollen her finner man Bjørnar Teigen og han fungerer jo også på et vis her, men viser seg ikke som noen stor skuespiller i denne filmen.

Dette er nok en film som er ment i beste mening som underholdning i hverdagen. Jeg ruller en litt forsiktig treer for denne filmen som innimellom glimter litt til med litt humor og også litt sjarme. Ting blir som sagt bedre etter hvert selv om man jo vet hvor dette bærer hen. Dette er en grei romantisk komedie som passer nesten like godt for begge kjønn selv om jentene nok vil velge dette enklere enn gutter i første rekke. Dette er et forsøk på å lage en norsk versjon av den svenske filmen ‘Jalla, Jalla’ uten at dette klarer helt å fylle den filmen helt i kvalitet. Jeg synes dette begynte litt dårlig, men at det syes greit i sammen etter hvert. Og selve sluttpoenget er jo også litt artig opp i det hele.