|
Anmeldelse av Andre omgang [ 2. omgang ] - Film (2006)
|
Film: 2. omgang (2006)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Drama, Komedie
Land: Norge
Regi: Hilde Heier
Spilletid: 84 min
Datoer:
| 2007-01-19 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.3 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Litt for mye av det vonde
Publisert: [ 11. Januar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Erik er en etablert mann med kone og barn. En dag kommer en fremmed mann på døren til Erik og sier at han vet at Erik ligger med konen hans. Eriks forhold holder på å rakne totalt. Eriks bror Sverre er litt eldre og gift med Helene og deres ekteskapet begynner å bli litt for satt. Helene tror hele tiden at hun snart skal dø. Faren deres Rolf bor alene siden hans kone, og Sverre og Eriks mor, er kommet på aldershjem som dement og det er ikke noen kjekk tilstand det heller som tyr til andre kvinner han også. Men en ting har de tre mennene sammen og det er fotballen og der er de alle tre trofaste og hver uke drar de alltid på kamp sammen og heier på Skeid. Men hva skjer når selv Skeid begynner å tape og nærmer seg nedrykk de også, men uansett føles problemene på hjemmebane mye verre... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen introduseres med at noen synger ‘Kom igjen Skeid-gutta’. Så kommer en mann ut til sin svarte stasjonsvogn fra Møller Bil Skøyen. Han trykker på nøkkelen og lyden høres som bekrefter at nå er bilen åpen. Bagasjerommet blir lukket håndfast opp og i et nesten tomt bagasjerom henter han ut et fotballskjerf fra lommen på venstre side og henger opp en mini Skeiddrakt i bakvunduet før han setter seg inn i førersetet. En litt eldre herremann kommer ut av sin bolig og tar på seg det svarte Skeidskjerfet han også. Fra en annen bolig kommer en yngre mann som åpenbart er far også siden konen og datteren sier hade i det han går ut i sin Skeid-drakt på seg. Han har til og med en Skeidvest som han bruker som jakke også. Han trikser litt med en fotball som ligger i hagen mens han går ut av hekken som rammer inn eiendommen. Så kommer mannen med stasjonsvognen kjørende med den eldre mannen også ombord. De kommer for å plukke opp den unge mannen som også er pappa. Den yngste med Skeidvesten forteller at i år kommer de til å gjøre det så jævlig bra. Han sier at han bare kjenner det. De kjører syngende videre på en Skeidsang. De skal på kamp og inntar stadion med stor tiltro til laget. Det hele begynner jo svært så mørkt. Mye problemer kommer til overflaten og man blir nesten litt smådeprimert av å se på dette. Man får jo servert litt komiske poenger innimellom. Mange kjenner seg sikkert igjen i en del. Mange digger jo fotball uansett hvordan det går med laget sitt, men på hjemmebane er det mye vanskeligere. Vi nordmenn skiller oss over en lav sko. Det er ikke så mange igjen som holder seg trofast resten av livet. Her får vi se en familie full med mislykkede ekteskap. Man bytter jo lett elskere, men laget er man alltid trofast med. Man kan jo spørre seg hvorfor det er slik. Jeg vet jo at dette er litt ekstremt presentert fordi det er sjelden man har slike store problemer som det man får tordnet opp, men mange har sikkert mye av dette. Dette er Hilde Heiers tredje film. Etter to suksesser med ‘Suffløsen’ og barnefilmen ‘Lille Frøken Norge’ er hun klar for en helt annen film. Heier er helt grei til å fortelle historien, men dette er ikke like interessant som hennes andre filmer. Man skjønner jo at manuset kanskje føltes litt annerledes å jobbe med for henne siden det er så problemfylt, men hun får ikke dette nok til å svinge. Det er jo dystert, men det hjelper svært lite når det ikke føles som det helt store. Dette er jo mest en film for det litt eldre publikum og jeg følte meg litt ung til å helt skulle klare å skulle engasjere meg nok rundt dette. Det er ikke direkte dårlig, men dette er noe jeg tror de fleste ikke vil sette stor pris på akkurat. Her føler jeg at manuset blir for enkelt selv om en har en masse detaljer i karakterene og deres problemer så blir det for lite handling. Dette ble rett og slett litt sært, for ustødig og har for lite ved seg. Man forventer jo litt når man får servert en komedie med Hege Schøyen i en av rollene. Og dette er ikke morsomt nok og en helt annen film en det man ser for seg på forhånd. Selv ikke humoren her var det helt store, og jeg hadde ikke antydning til å le en enste gang. Det er ikke det at det er noe i veien med skuespillerprestasjonen til Hege Schøyen eller noen av de andre navnene på blokka, bare det at dette ble litt lite komisk og litt for trist. Noen ganger kan det jo være fint å få servert noe slikt også, men dette var jeg litt ute av stand til å omfavne. Denne filmen helt grei å se om man ikke forventer seg så mye. Jeg føler jeg er rimelig brei i smaken, men dette fattet jeg liten interesse for og ikke synes jeg det lå nok i manuset heller. Det skjer så alt for lite og man skaper bare triste stemninger. Jeg ruller faktisk bare en treer for dette som ikke sitter slik man håper på. For deg som forventer en romantisk komedie så er jo dette ikke det i det hele tatt. Du er herved advart og du skal være litt i overkant interessert i problematiske karakterer for å digge dette. Man klarer heller ikke å se den helt store tragikomikken i dette heller. Alle har jo noen problemer, men dette ble kanskje litt for mye av det vonde. |
|||
