| Logo
Anmeldelse av Svein og Rotta - Film (2006)
Film: Svein og Rotta (2006)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Familie, Barn
Land: Norge
Regi: Magnus Martens
Spilletid: 72 min
Datoer:
| 2006-03-03 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.3 av 6

Serie: Svein og Rotta
| Svein og Rotta og UFO-mysteriet (2007) | Svein og Rotta (2006)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (14 kritikker)



Anmeldelsen:

Aldri den helt store barneunderholdningen

Publisert: [ 13. Januar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Svein mener at det ikke er rart vi mennesker gjør så mye fælt mot hverandre når man ser hvor stygge bæsjer vi lager. Rotter derimot slipper fra seg små tørre kuler som ikke er noe ekkelt i det hele tatt. Svein mener at vi mennesker har mye å lære av rotter. Sveins beste venn heter Halvorsen og er en rotte. De fleste andre hater rotter som pesten. Svein og kameraten Dan er alene om å holde rotter som kjæledyr i klassen hans. Dan er rotteforsker og det er kanskje ingen i verden som vet så mye om rotter som han. Sammen digger Dan og Svein de rotter og forsøker å overbevise resten av verden om at rotter er de kuleste kjæledyrene. Det skal arrangeres en stor kjæledyrskonkurranse. Og den nye jenten i klassen, Melissam, overbeviser Svein om at han skal melde på Halvorsen. Man må jo ta noen sjanser for å oppnå resultater, og når hele verden hater rotter så kan det jo ikke bli verre å melde seg på konkurransen...

Anmeldelse:
Filmen begynner med at vi får se en gutt med en rotte i hendene som sitter på en typisk eldre norsk bad med grønn og hvitrutede fliser, skittentøyskurv og en rekke talettruller og blader å lese i ved siden av seg. Han sitter helt stille og det er fordi han faktisk sitter å ser på en liten TV som er plassert oppå en benk sammen med en rekke rengjøringsmidler og vaskepulver. PÅ TV handler det om katter og vår hovedperson spør hva dette med katter er. Både Halvorsen og han lurer på hvorfor folk er så opptatt av akkurat katter og hunder. Andre dyr kan da være minst like gode kjæledyr, som griser, slanger, skilpadder og selvsagt rotter. Han bøyer seg ned mot gulvet og slipper rotten ut på teppet. Vi får forklart at Halvorsen er kjæledyret hans og han er en hetterotte. Halvorsen er både klok, pen og kul. Men så stikker rotten plutselig av bak vaskemaskinen og begynner og gnage på slangen, og dette med gnagingen er Halvorsens eneste problem. Og han mener at det nok kommer til å skape problemer for Halvorsen en dag. Mens han henter fram Halvorsen fra bak vaskemaskinen roper mor at Svein som gutten heter må kjappe seg om han skal være med på tur fordi bussen går om fem minutter. Svein mener at akkurat denne turen ikke er noe for Halvorsen og da vil ikke Svein heller bli med. De skal nemlig dra på ture med klassen, men mens andre skoler får besøke sjokoladefabrikker og sånt skal de finne ut av hvor det blir av bæsjen.

Filmen er basert på de tre første bøkene i Marit Nicolaysens bokserie om Svein og Rotta. Jeg har ikke lest noen av bøkene om Svein og Rotta, men man får jo inntrykk av at de kan nok være ganske okei lektyre de for barn etter hva man får inntrykk av gjennom filmen selv om filmen ikke klarer å skape de helt store inntrykkene. Det er jo greit gjort at man har klart å gjøre så mange bøker om til en film. Her får man en historie om Svein og hans rotte Halvorsen som opplever en del spennende sammen. Svein er jo kanskje litt ung til å ha en rotte og han lar den gå løs kanskje litt for mye og det skaper en del problemer. Her lærer også Svein at det kanskje ikke er så lurt å ta med rotter på skolen heller. Selv familien til Svein liker ikke de problemene som Halvorsen skaper hjemme også. Det det handler om er kjæledyr og vennskap.

Filmen begynner jo litt lite spennende, men blir heldigvis litt mer intensiv utover i filmen, men det blir aldri nok til at man sitter igjen med det helt store engasjementet. Man overdriver jo en del her hele tiden som kan bli litt slitsomt for de voksne. Dette føltes kanskje litt for kjedelig for de litt eldre og jeg vil tro at denne filmen appellerer best til barn i tidlig barneskolealder. Selv om man prøver aldri så hardt, så klarer man aldri helt å få deg skikkelig med på notene. Skuespillet er jo ikke det aller beste og virker kanskje litt lite livaktig innimellom. Barna bare mumler replikkene sine uten nok innlevelse og man forsøker å ta igjen litt på sjarme, men når ikke mimikken også blir for overtydelig føles dette litt kjipt til tider. Man forsøker seg jo på en rekke ting. Man bruker jo noe dataanimasjon i introen av filmen som ikke er stort å skryte av etter dagens standard. Det blir i det hele tatt en god del å sette fingeren på om man virkelig skal gå denne filmen i sømmene.

På regi finner vi her Magnus Martens som debuterte med suksesskomedien United i 2003. Han kom også med den norske kinofilmen ‘Arme Riddere’ på slutten av 2011 med Kyrre Hellum, Mads Ousdal og Henrik Mestad i noen av rollene. ‘Svein og Rotta’ er hans andre spillefilm og en litt annen sjanger enn de to andre filmene. Her er det nemlig barna som skal stå i sentrum for underholdningen. Martens klarte å underholde meg godt med United, men her synes jeg han bommer litt på hva han forsøker seg på. Det er en gylden regel at men helst bør holde seg unna dyr og barn på film og her forsøker man seg på begge deler uten å lykkes nok. Det hele føles igrunnen veldig gjennomsnittlig ut og Martens klarer aldri helt å påføre filmen nok nok spenning og gode øyeblikk til at dette skal slå skikkelig an. Man får riktignok litt humor innimellom som tilføres av noen av skuespillerne som da Steinar Sagen spiller blind mann i dyrebutikk som skal kjøpe hund og blir lurt slik at han får en stor kanin for 1000 kroner. I tillegg får man Bjarte Hjelmeland lager en artig karakter som kloakkomviser og Jan Gunnar Røise som den rocka vikarlæreren som skaper mye overgira situasjoner.

Dette er en helt grei, men for de voksne blir det litt for slitsomt. Men jeg tror nok at barna godt kan finne denne uskyldige filmen nok underholdende for et gjennomsyn. Det helt store blir dette aldri men det er jo litt lærdom for barna. Ting blir litt overforklart og man føler kanskje at man ikke tar barn helt på alvor. Det er for lite å glede seg over til tider. Denne filmen blir for liten og for konstruert i lengden. Den er smidd over en litt for enkel lest og føles som en veldig typisk barnefilm som følger oppskriften, men ikke noe mer. Jeg har jo sett en god del barnefilmer og liker en del av dem ganske godt. Dette var ikke noe jeg fant den store underholdningen i. En ok film å se men ikke noe mer som ikke frister til flere gjennomsyn. Det er mulig at dette føltes bedre for de som har lest bøkene og får se det de har opplevd der som kanskje kan spe litt på den tomme følelsen man sitter igjen med etter å ha sett dette. Jeg ender på en svak treer på terningen for ‘Svein og Rotta’.