|
Anmeldelse av Bethovens andre [ Beethoven's 2nd ] - Film (1993)
|
Film: Beethoven's 2nd (1993)
Aldersgrense: 5 år
Kategori: Familie, Komedie
Land: USA
Regi: Rod Daniel
Spilletid: 89 min
Mediarating:
 2.8 av 6 |
||
|
Serie: Beethoven | Beethoven's juleeventyr (2011) | Beethovens 5 (2003) | Beethovens fjerde (2001) | Beethovens tredje (2000) | Bethovens andre (1993) | Beethoven (1992) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (17 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
En helt på tuppa oppfølger som blir litt for flau i lengden
Publisert: [ 20. Januar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Når alle er ute danser hunden Beethoven alene i gatene. Han drar til parken der han finner en svært pen kvinnelig Sankt Bernhard og det blir kjærlighet med første blikk. De begynner straks å snuse på hverandre. Eieren av hunden liker at hun har funnet selskap og gir dem begge is, men så kommer ekskonen hans, Regina, og tar med hunden i en bil og hun vil ha penger for at han skal få den tilbake. Hun bryr seg kun om pengene og ikke om hunden. Beethoven og eieren hennes står trist tilbake og se bilen kjøre avgårde. I et desperat forsøk løper Beethoven etter sin store kjærlighet og klarer til slutt å finne ut av hvor denne damen hans nå befinner seg. Når hun blir plassert på terrassen slår hun til og stikker av når hun får se Beethoven igjen. Så løper de rundt i gatene i rein lykkerus mens Beethovens familie er ute på skolen og på jobb. Og når hunder er ute på vift på denne måten ja, så blir det unger ut av det. Og slike valper er mye verdt og det forsøker Regina å utnytte og når barna i familien stikker avgårde med valpene til Beethoven så gjør hun hva hun kan for å få dem tilbake. Nå er far i familien Newton som i utgangspunktet synes det var mer enn nok med en hund fått mange flere nye å holde rede på... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi får se en svær hundesnute som puster og peser til oss. Det er Beethoven som ligger på gulvet i andre etasje og så spretter han opp og løper ned trappene til entreen og så snur han seg og stikker snuten mot kjøkkenet. Der er mor klar for å servere frokost med fullt bord og alle i familien til stede. Når Beethoven kommer inn på kjøkkenet så blir han tilbudt en stor kalkun og far skilter med den største koteletten du noengang har sett. Det hele er litt 'blury' og tåkete filmet som en drøm. Koteletten kommer sakte mot Beethoven og så våkner han til livet etter sin lur i drømmeland da han får en dorull i hodet. Han går rutinert ned trappen ned til entreen og bykser ut mot kjøkkenet, men synet som møter ham er ikke den samme som i drømmen. Hundeskålen er tom og han stjeler litt mat fra fars tallerken uten at han merker det før han går på jakt etter noe mer å helle i skrotten. Han sjekker i skapet og der er det tomt, men finner noe annen pakkemat som han heller i seg et annet sted. Far forbereder seg for et viktig møte han skal ha med banken for å få mer penger til sin luftfriskerbedrift rundt frokostbordet og han merker knapt at hans barn er kommet for å få seg litt frokost de også. Den eldste datteren Ryce forbereder seg til et møte med en gutt og ser seg i speilet for å finne på hva hun skal ha på seg. Beethoven kommer inn til henne der hun står på rommet sitt og ser på drakter å ha på seg. Hun spør hva Beethoven synes og velger hun den som Beethoven bjeffer på. Far går ut med kaffekoppen i hånden og får avisen kastet rett i fleisen så kaffen spruter ut over dressen hans. Han løper inn for å skifte. Så ringer det på døren og Taylor Devereaux sier hei til eldstedatteren som smiler fra øret til øret når hun åpner. Og så går det ett minutt og så er alle ute av huset og Beethoven alene hjemme. Beethoven er jo en hund du aldri har sett lignende til. Han er oversmart og får til de mest avanserte ting. Her får vi se Beethoven ta med sin utkårede på bilkino. Han fikser til og med popcorn. Dette blir jo som i den første filmen svært overdrevent fordi hunder kan ikke gjøre slike ting som dette om de ikke blir trent opp til alle oppgavene nøye. Og det er jo svært vanskelig å få hunder til å fungere helt som mennesker bare i en dyrekropp som her nesten er tilfellet. Man forsøker å male videre på et konsept som ikke var det aller beste i utgangspunktet. Det er jo litt kult å se en hund agere på denne måten, men jeg tror det er aller gøyest for barna som tror at en hund kanskje kan være slik. Det med å få flere hunder med i denne filmen var jo et forsøk på å skvise litt mer ut av konseptet. Denne filmen er jo også skapt under samme formel som den første filmen og er også svært likt lagt opp bare dårligere. Spøkene var en del bedre i den første filmen selv om denne filmen har noen okei scener sen også. Her forsøker en seg også med litt spoling for å skaffe enda mer moro inn i filmen. Den første filmen var jo ikke super. Karakterene er jo veldig ‘over the top’. Det er okei om det bare hadde vært Beethoven som var slik. Her får man også denne sykt rare faren som overspiller noe veldig. Man kjøper aldri faren her og han ødelegger en god del for helhetsinntrykket. Hadde Jim Carrey hatt denne rollen hadde det kanskje vært litt artig, fordi han er god på slikt overskuespill, men her blir det bare teit. Det veldig mye filming av valpene som dilter hit og dit og det er jo ikke så kult å se på. Det å se en valp som kjører skateboard er ikke morsomt nok i seg selv. Man klarer dog å lage litt sjarme her for de yngre. Om man liker rosenrøde familiefilmer så er jo dette noe å se, men ikke forvent deg for mye. Historien er nemlig veldig tynn og fungerer til nød, selv om den egentlig bare er der for 'vrappe' sammen disse småspøkene. Noen av karakterene har jo en liten historie og framdrift her uten at det føles som det helt store. Man får jo se eldstedatteren Ryce møte kjærligheten hun også. Det er linken her mot Beethoven selv om hun ikke får valper hun også. Og musikken er jo også svært kjærlighetsklisjemessig og klissete her hele veien for denne filmen som er full av kjærlighet for både hund og mennesker. Om du digget den første filmen så tror jeg nok at denne også vil falle greit i smak. Dette er jo heller ikke noen god film og er også et lite hakk ned fra første akt med Beethoven. Man har ting her som passer også bedre for eldre enn barna som så den første filmen, men ting er ganske uskyldig her også selv om det blir noen kyss i ny og ne. Man skjønner hele veien hvor dette bærer hen og det blir ikke en eneste overraskelse her. En liten tvist hadde nok gjort litt susen her. Man har jo et kort på lager for å forlenge filmen, men det gjetter man allerede kommer innen de første ti minuttene av filmen er over. Og på slutten her føler man at det blir litt nok av alt dette som er litt for forutsigbart. Det er også litt vanskelig å få så mye ‘over the top’-humor som man egentlig bare takler i små doser, i hvert fall på det viset som dette er presentert. Man river og sliter seg en del i håret her og håper på at rulleteksten skal redde oss fra å se mer av dette som blir litt flaut på slutten. Jeg ruller en forsiktig toer for en film som klarer å skape noe, men som blir mye mer slitsom og flyter ikke like godt som den første filmen. Og når dette tillegg kommer fra regissøren Rod Daniel som senere serverte oss Home Alone 4, så trenger jeg vel kanskje ikke si mer. |
|||
