|
Anmeldelse av Beethovens tredje [ Beethoven's 3rd ] - Film (2000)
|
Film: Beethoven's 3rd (2000)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Familie, Komedie
Land: USA
Regi: David M. Evans
Spilletid: 99 min
Mediarating:
 1.3 av 6 |
||
|
Serie: Beethoven | Beethoven's juleeventyr (2011) | Beethovens 5 (2003) | Beethovens fjerde (2001) | Beethovens tredje (2000) | Bethovens andre (1993) | Beethoven (1992) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (4 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Virkelig en møkkafilm om Beethoven
Publisert: [ 21. Januar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Familien Newton har dårlig råd og skal ikke bo på hotell slik som de andre barna gjør med sine familier. De skal ut på tur med en Campingbil og sove ute i det fri. Far Richard sier at dette er akkurat som hjemme, mens så ligger sønnen Brennan til at det er det bare mindre. Men uansett så skal de på ferie sammen hele familien. To kriminelle ungdommer har stjålet et styresystem og har plassert det på en DVD som ingen noensinne ville kjøpe i en butikk. Når de så kommer for å kjøpe filmen som styresystemet ligger på så er den allerede solgt. De har allerede brukt pengene de fikk for å levere styresystemet så nå ligger de meget tynt an. De må få denne DVD-en tilbake, koste hva det koste vil. Det er selvsagt far Richard Newton som har kjøpt DVD-en som ingen noengang ville kjøpe og de tar dem med seg på ferie. Men ungdommene er på sporet og følger etter familien på ferie. Rett før de drar kommer også en stor pakke til familien som inneholder en stor hund som familien raskt trykker til sitt bryst og kaller Beethoven. Han blir plassert på en kennel mens de skal på ferie, men rømmer og kommer seg på mirakuløst vis med på ferien. Dette blir ferien de aldri glemmer... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen starter med at noen lager film over reisen sin. Moren plukker opp den amerikanske fotballen og baseballhansken fra hagen mens datteren Sara filmer. Moren sier at de ikke skal på reise, bare en veldig lang biltur. Så kommer far hjem med den største Campingbilen de hadde. Han er smørblid når han kommer ut av bilen og roper at dette er Camping! Mor og Sara har allerede pakket klart til tur og ute i hagen står alt klart. Nå begynner far og si hvor lukseriøs bilen han har fått tak i egentlig er. Sønnen Brennan er ikke like overbevist. Mor er i alle fall mer og mer optimistisk. Dette baserer seg på eventyr om den svært så overglupe hunden Beethoven. Dette er den tredje filmen i serien. Her skal man igjen besøke familien Newton, men bare at her er de erstattet av en ny familie og helt nye skuespillere. Det ser ikke ut som om de har så mye felles bortsett fra familienavnet og hunden Beethoven da. Kanskje de er familie eller noe med de andre Newton? Man får ikke forklart så mye her i begynnelsen. Jeg skjønte aldri helt denne inngangen til filmen. Hvordan disse folkene plutselig får en hund bare minutter før de skal dra og rekker å kaller ham navnet Beethoven og sette ham på kennel for så å rømme og bli med familien på tur likevel. Man får svaret på slutten her, men da føles det litt for sent liksom. Dette er virkelig et stort mysterium for alle sikkert unntatt barn som sikkert godtar dette som slik det er. Man kunne virkelig brukt en annen måte å forklare hvordan en familie knytter seg til en hund. Jeg kjøper ikke at det skjer på minutter som her. Denne filmen er virkelig så teit manusmessig at den får de to foregående filmene om Beethoven til å framstå som reine mesterverk. Historien her henger virkelig ikke på greip. Alt er så kjipt og unaturlig og lite underholdende at man blir ille berørt av å se dette. Og dette med at en stjeler noe og gjemmer det i DVD i en butikk er jo svært søkt. Man får jo noen pinlige dårlige øyeblikk her innimellom som da far kommer hjem med en campingbil og er såvidt borti hagenissene til mors store fortvilelse. Det er så mange sykt teite scener her som aldri er i nærheten av morsomt. Alt blir alt for krampaktig og så langt fra morsomt som det går an å få det. Man grøsser nærmest her til tider. Ungdomsskurkene er jo her senter for de kjipeste scenene her og kan jo minne litt om skurkene i Alene Hjemme bare at disse er så banal som du aldri har sett dem fra før. Musikken er også svært billig her selv om man har forsøkt etter beste evne å etterligne det gamle Beethovenmusikksporet. Dette er nok bare okei for barn som ikke har sett skikkelig film før. Det blir utrolig mye slapstick-humor her og det er okei det bare det er godt laget, men dette fungerer virkelig ikke. Man fatter jo poengene og hva som skulle være morsomt, bare at man ikke har klart å overføre det til filmmediumet det man hadde i manuset. Det er mulig en superregisør kunne forbedret dette, men slik det fremstår her er det rein dritt som jeg ikke unner noen å oppleve. Replikkene er så kjipe at man kan tenke dem før de blir sagt. Og på skuespillersiden har en fått med et kjent fjes i Judge Reinhold som vi kjenner som Billy fra Beverly Hills purk-filmene. At han virkelig synker så lavt som å kaste bort sitt navn og rykte med en slik møkkafilme som dette er et stort mysterium. De to første filmene hadde jo en okei fanbase og her har man virkelig sunket så lavt at man virkelig skal synke de allerede nokså middelmådige filmene til et totalt bunn-nivå. Her har man smurt melkemaskineriet til å melke som aldri før. Sjelden har det vært pinligere å se film og jeg ser utrolig mye. Jeg så også Poppers Pingviner som forrige film og dette er en god del ligaer dårligere enn den selv om jeg også hatet den filmen. Ting er så unaturlig og så slitsomt å se på at filmen nesten fortoner seg som et mareritt å se. Jeg hadde virkelig store problemer med å greie å se hele filmen i en engang uten å se bort. Jeg vil også tro at dette selv hvor ung en er vil føles svært uengasjerende. Som familiefilm fungerte dette virkelig ikke da de voksne tortureres for mye av å se filmen, og det kommer fra en som ser en god del barnefilm for å vurdere den også. Det er sjelden man ser lavere kvalitet på underholdningen enn dette. Man skjønner ikke helt hva man vil med denne filmen og man kan si hva man vil om en gjennomsnittlig norsk film, men ting er i alle fall minst 10 ganger mer ambisiøst og godt teknisk gjennomført enn dette. Man skulle jo også tenke at dette kunne bli bedre etter hvert. Det er dessverre ikke tilfelle her. Moralen er dog god, men om man liker Beethovenfilmene ville jeg heller brukt tid og ressurser på å se de to første filmen om igjen enn å se dette møkkaverket. |
|||
