|
Anmeldelse av Beethoven's juleeventyr [ Beethoven's Christmas Adventure ] - Film (2011)
|
Film: Beethoven's Christmas Adventure (2011)
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: John Putch
Spilletid: 90 min
Mediarating:
 2 av 6 |
||
|
Serie: Beethoven | Beethoven's juleeventyr (2011) | Beethovens 5 (2003) | Beethovens fjerde (2001) | Beethovens tredje (2000) | Bethovens andre (1993) | Beethoven (1992) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (3 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Beethoven forsøker seg på en julefilm
Publisert: [ 25. Januar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Selve handlingen starter i Woodhaven i Minnesota tre dager før jul. Alle er veldig opptatt med de travle juleforberedelser. Mason står og selger varm sjokolade for en dollar koppen, men den geskjeften går heller dårlig. Så får han besøk av sin mor og Sankt Bernhardshunden Beethoven. Beethoven er i byen for å være stjerne i en reklamefilm og mor spør om Mason kan passe hunden. Han blir først veldig snurt over dette passeoppdraget, men så kommer han på at han kanskje kan dra inn litt penger på dette og tilbyr fem dollar for at folk skal la seg avbilde sammen med kjendishunden Beethoven og det går som smurt inn til Beethoven plutselig ser en alv komme kjørende over himmelen i en slede med flygende reinsdyr foran. Da stikker han av og Mason må løpe etter. Alven faller ut av sleden og lander i et tre. Mason snakker med denne mannen i treet som presenterer seg som en Alv, men det gjør bare at Mason tror han er en skrulling, for alver finnes ikke, eller gjør de? Nå er gode råd dyre. Alven kjenner jo ingen og nå har han virkelig rotet det til og han må greie å få sleden og sekken tilbake før nissen skal ut på tur. Men Alven har et triks i ermet og med hans magi kan alven snakke med Beethoven. Nå har de bare tid og veien for å redde julen... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med en liten historie som fortelles. Det var tre dager før jul på den magiske Nordpolen, og alle de nye alvene hadde samlet seg rundt Julenissen for å få sine roller. Gavealv sa Julenissen til den første i køen, og til den neste, og den neste og de neste 209. Men da Julenissen kom til den siste alven som stod der, sa han noe helt annet! ‘Stallalv’ sa han, og forventet jubel. Alven skulle ta seg av alle reinsdyrene. Han må snakke med den og få dem til å fly. Den eneste som har de magiske bærene som bærer dem opp i luften. Men han fikk ingen jubel. Ikke et smil og ingen latter. I stedet begynte stakkars Henrys knær å gi etter. Han likte ikke reinsdyr og heller ingen andre dyr. Han mener at de bare sikler og røyter og er så veldig urene. Men nissens mening var urokkelig, så den natten fant Henry på en plan som skulle endre karrieren hans. Han skulle lage sin egen leke som en hemmelig overraskelse. En som skulle tvinge den store mannen til å se ham med nye øyne. Men Henrys gavemakeri var ingenting å skryte av, og før han visste ordet av det, gikk alt helt galt. Reinsdyr er veldresserte og kan sitte, bli våt og gå ved fot. Men det betyr ikke at de lar godbiter gå fra seg når de magiske bærene i posen hans ramler utover alt. Henry prøvde å stoppe dem fra å fly sin vei, men han klarte bare å ramle oppi sleden. Det var en ulykke, en katastrofe, et kaotisk virvar, som kanskje aldri ville blitt løst, om det ikke var for en stor sølete hund som het Beethoven. Den morsomme og snartenkte hunden Beethoven er tilbake på film. Denne gangen får vi nye folk som passer på ham. Beethoven er blitt stjerne som de som så forrige film har fått med seg. Her fortsetter man på det med bare Beethoven som stjerne og ingen av de andre karakterene. Det fungerer jo ganske greit igrunnen. Denne gangen har man gjort en mer eventyrlig vri på det hele. Her er nye momenter som at Beethoven kan snakke med alven Henry og da får man jo fram litt av det Beetoven før bare kommuniserte med kroppsspråket. Man får jo også en del om denne alven Henry som møter vår verden og møte mellom ham, gutten Mason og Beethoven blir noe utenom det vanlige. Det er ikke hver dag en møter en alv. Alle rundt dem skjønner jo ikke et kvekk av hva man egentlig holder på med her og det er nok både en fordel og en ulempe. Det er jo som vanlig også en familie som passer på Beethoven. Og som vanlig får man også selvsagt et uromoment som skaper spenning og utfordring som når en lumsk leketøysselger får kloen i nissens magiske julegavesekk og forsøker å utnytte den til egen fordel. Man har jo forsøkt å gjøre noe litt nytt i hver Beethoven-film og her forsøker man å lage en skikkelig julefilm ut av konseptet. Det finnes jo så mange julefilmer og denne fører seg fint inn i rekken av det mylderet. Man merker jo raskt at dette ikke er den beste filmen, men den klarer tidvis å skape litt julestemning i alle fall og det er jo det en ser en slik film for. Eller er du av den typen som ikke har fått nok av de mange Beethoven-filmer? Joda, dette er enda en slik film og den er ikke blant de dårligste filmene i denne serien. Skuespillet er jo ikke heller av det beste slaget og det blir som vanlig litt overskuespill når man forsøker å henge med på notene her for å forsøke å leve seg inn i dette juleeventyret. Man forsøker jo også litt for hardt her å gjøre dette morsomt som man også har forsøkt på i de fleste av disse Bethovenfilmene, så det er ikke noe nytt i det. En del av spøkene blir for kjipe som at en mann ikke klarer å huske at han selger leker og ikke madrasser, selv ikke om han forsøker et titalls ganger å lage en TV-reklame. I forhold til forrige film så føles jo dette litt som et tilbakesteg. Men vi snakker egentlig bare om nyanser nederst på terningskalaen. Alt i alt er dette blitt en litt middelmådig julefilm. Men barna vil nok finne litt underholdning her og jeg synes jo at et par av poengene her var okei morsomt som da politiet kommer og sier til vår alv at han har ‘you have the right to remain’ og så fortsetter julesangerne med sangen ‘Silent Night’ i akapella. Men så ler man jo heller ikke av fisehumoren og alt det andre krampaktige her som kanskje bare noen barn vil synes til nød er helt ålright. Selve historien er jo heller ikke noe å rope hurra for. Man klager ikke på at dette ikke er sannsynlig, men heller om de mange tåpelige situasjonene som kommer og ødelegger en god del for inntrykket man får her. Det er som om man plutselig har gått tom for ideer her når filmen passerer timen her og da går jo det meste av luften ut av ballongen her. Moralen er dog god her om man liker det for barna sine og for de som ikke er vokst fra slike filmer som dette kan dette kanskje fungere i juletiden som litt stemningskaper selv om det ikke er det det helt store. Jeg ruller en svak toer for dette syvende Beethoveneventyret. |
|||
