Baldvin er en dagdriver som plutselig får seg arbeid. Det er ikke bare enkelt for den enkle sjelen. Simen er også en enkel sjel, men er hakket bedre kledd i det vi møter ham første gang. Her får vi fortalt hvordan Simen og Baldevin treffer hverandre ved en tilfeldighet og etter hvert blir gode venner etter en trøblete start med slagsmål. De begynner som sjømenn begge to og seiler nordover på havet. Men da de kommer til Arendal rømmer de fra skipet og prøver lykken på egenhånd i Norge. Senere går det slag i slag og Simen klarer å jobbe seg oppover. Og som tittelen antyder så går det mot bryllup for Baldevin som får hjelp av sin gode venn Simen til å spleise ham med nabokona...

Filmen begynner med at vi får se havnebyen Lübeck ved en stor kirke i sentrum av bildet. Så beveger vi oss innendørs i en båt. Vi ser at kapteinen sitter og sutter på en pipe mens han blar i noen papirer. En ungdom kommer så inn og gir beskjed om at de mangler mannskap til hjemferden. Kapteinen blir da litt irritert og ungdommen føler seg litt truet. Men så får skipperen besinnelsen tilbake og får frakken sin og gjør seg klar til å løse problemet. Han lurer på om det finnes stødige sjømenn igjen i byen nå. På kaien ser vi en mann som lever fra hånd til munn. En som også befinner seg i Lübeck er den inkarnerte dagdriveren Baldevin Jonassen. Dagdriverne ligger bare å sover på en liten mark i sommervarmen og hører kapt at et guttekorps går forbi. Kapteinen går rett til en arbeidsformidling i Lübeck. Han snakker der med Hyrebassen Müller som poengterer at det er mange som går ledige. Men de fremmøtte karene vil ikke seile nordover. Like etter kommer det en mann til. Han heter Simen og får med seg en lapp. Men så kommer også Baldevin til kontoret. Han er såpass fillet i klærne at kapteinen tror han kommer rett fra fengselet. Det får ikke hjelpe. Simen og Baldevin blir det nye mannskapet.

Baldevins bryllup er en norsk film fra 1926, etter et skuespill med samme navn av Vilhelm Krag. Versjonen jeg så er restaurert fra en kopi fra Norsk filmsinstitutt. Det er gjort fra originalnegativer der mellomtekstene manglet. Tekstinnholdet er fritt konstruert og hentet fra replikker i Vilhelm Krags skuespill. Filmen har vært tilgjengelig i restaurert versjon fra 2006. Arbeidet er gjort og bevart av Nasjonalbiblioteket som også tilbyr filmen gratis via sin nettside. Undertegnede synes dette virkelig er en flott trend at også mindre kjente norske filmer blir bevart og tilgjengeliggjort for folket.

Filmen er en stumfilm i svart/hvitt.Filmen ble regissert av George Schnéevoigt etter et manus av Schnéevoigt og Alf Rød. Det tar litt tid før denne filmen kommer skikkelig i gang, men på den annen side blir man bra kjent med rollefigurene. Jeg har ikke sett skuespillet, men det kan virke som om filmen er litt omstendelig i sin fortelling. Det er også blitt en lang film på over to timer spilletid. Den versjonen jeg så var også helt uten musikk. Filmen begynner som sagt i Lübeck før den beveger seg over til norskekysten på sørlandet. Der får vi se den sjarmerende trehusbebyggelsen i Arendal. Selv om dette er filmet på 1920-tallet, er det fremdeles mye lik stil på de gamle hvite små husene. Filmen fanger også godt den klassiske eldre stilen man hadde blant folk flest på begynnelsen av 1920-tallet. Det er ganske unikt å se levende film fra eldre tider. La oss håpe at flere slike filmer blir tilgjengelig for det norske folket.

Man merker godt at dette er en komedie selv om dette aldri blir skikkelig stødig komikk til en hver tid. For sin tid så tror jeg dette var en god porsjon humor. Filmen er i alle fall veldig skøyeraktig lagt opp. Karakterene har helt klart sin sjarme. Det blir en del småhumor underveis som da Simen og Baldevin vil ut å feire etter et slagsmål, selv om de ikke eier et rødt øre. Man får også se hvordan det går når Baldevin lager mat til kaptein Braa for første gang. Han er ikke nådig over dommen og kaster tallerkenen så grøten står i kjøkkenet. Selv om Baldevin gjør sitt beste, så trenger man ikke være rakettforsker for å skjønne at dette bare blir dritt. Vi får også se hvordan det går når kapteinen tvinger Baldevin til å spise sin egen ‘mat’. Baldevin stjeler også alkohol av sin kaptein i lugaren hans. Med andre ord er det mye de to kommer opp i av små problemer, og som vanlig klarer de også å komme seg ut av knipene på et vis selv om det noen ganger betyr fengsel. Det er ofte straffen for å være langfingret. Etter hvert får vi se at han virker å være svært keitete i kjærligheten også. Det blir også litt flau komikk av. Og til slutt kommer også bryllupet som enden på visen.

Selve filmen er helt ok laget. Fotoet er passe gjennomført og filmen fremstår som en grei komedie for sin tid. Lyssettingen kunne man jobbet litt mer med og mange steder får man litt for mange skygger slik at man avslører at ting virker litt kunstig i filmen på den fronten. Det blir derfor dog ikke helt klassikerstatus over denne filmen. Man merker at dette ikke kan måle seg helt med Fante-Anne, Markens grøde eller Brudeferden i Hardanger som ble laget i samme periode. Denne filmen er også mye enklere laget enn de filmene og det hele har også en typisk eldre form for humor som man ikke finner så mye lenger. Likevel synes jeg denne filmen treffer greit innimellom. Den har sin sjarme når Baldevin får gjøre sine hjelpeløse skøyerstreker for å forsøke å få seg mat og annet i den trauste hverdagen hans som luta fattig fillefrans. Skuespillet er også ganske greit. I hovedrollene finner vi Einar Sissener (Den Store barnedåpen) og Victor Bernau. Sissener er den som spiller best som Baldevin og viser at han har noe stille opp med som stjerne. Han er god på karakterskuespill og gir sin karakter mye varme og glød. Bernau har det med å overspille litt, men fungerer greit i sin rolle. Det er jo tross alt en komedie og da slipper man unna med litt slikt.

For å oppsummere så er det grei moro i denne filmen til tider, men det er litt pauser mellom morsomhetene og noen steder føler man at filmen ikke glir like godt. Med litt annerledes oppsett kunne man med fordel kortet ned denne filmen litt og beholdt humorscenene. Begynnelsen er også bedre enn midtdelen av filmen som bærer litt preg over å halte litt. Det blir heller ikke noen store overraskelser underveis. Det går som du tror også godt til sist og det blir bryllup selv for den keitete Baldvin.