Den utvalgte er blitt en voksen mann. Han rullet seg ned til et elveleie, og ble oppdratt av ulike gnagere. Han hadde ikke noe sant hjem, men vandret i villmarken på jakt etter den som stjal hans liv. Og slik går han på og noen ganger kjører han også. Innimellom tar han seg også en vild fest med ørkenskapningene. Lite visste han om at det foran ham lå en mystisk vei med store krigere og legender. Han levde under konstant angrep. Det de ikke hadde klart å fullføre da han var barn, søkte de nå å avslutte. Gjennom motgangen lærte han å slåss, og det var han sykt god til. Jo mer han kjempet, jo mer vokste hans krefter. Nå skal han gå for å hevne sin familie med å møte Mester Pain, men først må han bli mektig nok til å utfordre ham...

Filmen begynner med at en baby tviholder på et flott smykke. Ute lyser månen nesten hel i natten. Vi ser en kinesisk familie som sitter å spiser aftensmåltid i sitt bambushus. Mor holder på en baby som lager litt lyder og hun lurer på om de kanskje bør ta ham med til abbeden i dagen etter. Men far mener ingen bør få vite om dette. Så høres en lyd utenfra. Lys slukkes i huset og barna gjemmes. Det banker på døren og far lukker opp. En stor kar står i døråpningen og raskt blir familien bare meid ned og så går mannen som omtales som Mester Pain og hans medhjelper for å hente babyen. Medhjelperen finner ut at babyen er den utvalgte. Pain løfter hånden med en kniv i og banker den ned mot babyen for å drepe den, men babyen parerer med å holde fast hånden hans så han ikke får stykket kniven inn den utvalgte. Og så begynner babyen på sparke Pain hardt i hodet. Babyen hopper opp av kurven og tar en del saltoer før den er klar for å sloss. Nå har Pain og medhjelperen bestemt seg for å drepe babyen, men det er ikke så enkelt for babyen er spretten som små og har flere triks i ermet som å tisse på dem og kommer alltid seg unna. Mester Pain finner ut at nok er nok og tenner på huset og stikker av. Babyen klarer akkurat å kravle seg ut av huset før den ruller seg ned den steinfylte bakken foran huset. Og etter å ha rullet ned en nesten endeløs bakke så plukker en ung dame ham opp og legger til at han er så søt før hun kaster ham videre ned neste bakke.

Konseptet for filmen er jo litt rart. Man tar jo her utgangspunkt i en annen film og bruker filmklipp far den for å skape en ny film i form av en komedie. Det er slik at denne filmen inneholder filmsnutter fra Hong Kong-filmen ‘Hu He Shuang Xing’ eller ‘Tiger & Crane Fist’ som den også blir omtalt som. Den er laget i 1976. All lyd fra den gamle filmen er erstattet med et nytt lydspor og nye stemmer som er laget for Kung Pow. Det hele er gjort på svært godt vis og man merker ikke at dette egentlig er rester av en eldre film her. Man har jo også lagt til en masse nytt her og filmen har også helt annen dialog og historien er også endret. Steve Oedekerk er jo også ny i filmen der han spiller hovedrollen som den utvalgte. Filmen er muliggjort som følge av en god del bluscreenteknikker. Det er jo nesten litt utrolig når man på slutten ser hvordan man har laget dette. Det må ha vært litt av en jobb å tenke ut alt her og få ting til å passe sammen. Man skal jo få denne nye hovedrollen inn i en gammel film.

Her får man en syk humor fra første stund. Det er dubbede scener med teite stemmer som ofte er veldig lyse og rare. Alle menn her som er marsho har ofte sykt feminine stemmer og framtoning. Man gjøner dubbing veldig til her med andre ord. I begynnelsen kan jo dette virke litt friskt med all denne morsomme dubbingen, men man kan jo lett bli lei et slikt triks som dette. Filmen har heldigvis mye mer å by på enn bare dette. Det er også mye action her og den utvalgte har en god del morsomme og syke måter å sloss på. En del av fightingscenene er jo ganske kul og morsom å se på. Dette er meget artige greier dette om man liker slik humor. Man ser jo raskt at det er en god del prompehumor her og annet som appellerer best til barn og tenåringer. Men det er også andre ting her som gjør dette til en ganske okei komedie som framkaller en del latter eller flir. Blant annet er slåss-scenen der den utvalgte slåss mot en ku et must se moment. Man benytter seg også av en fortellerstemme innimellom her for å forklare og friske opp fortellerteknikken.

Regissøren her heter Steve Oedekerk og er mannen bak andre filmer som Ace Ventura 2 og Nothing To Lose. Han er en skikkelig moroklump og står også bak manuset til en rekke komedier som The Nutty Professor og Bruce Almighty. Her gjør han nok en morsom film på et meget særegent vis. Humoren er enkel og veldig sprø. Det blir veldig mye syk tegneseriehumor her og Oedekerk har vært relativt flink til å lage en god del moro her underveis. Dette kunne lett blitt veldig stillestående og kjedelig i lengden med fare for stor gjentakelsesfaktor, men Oedekerk har lagt sin sjel i å være kreativ å skape komikk i de fleste ting her. Det tekniske er jo svært imponerende for sin tid og animasjonen er også framdeles tøff selv om den begynner å dra på årene og kunne vært laget en god del hakk bedre i dag. Han spiller jo også hovedrollen selv her og han viser at han er ganske grei til det. Han er jo ingen Jim Carrey, men han klarer å fylle rollen og viser at det bor også en komisk skuespiller i ham selv om han nok er best til å skape komikken bak.

Nå har jeg jo nesten bare fortalt om den lyse siden av det man får presentert her. For min del er denne filmens inntrykk ganske delte. Først gang jeg så den da jeg var yngre digget jeg den. Nå når jeg har blitt eldre så appellerer den ikke like mye. Jeg faller ikke helt for den merkelige dubbingen som blir veldig banal og ikke så morsom og nesten litt slitsom i lengden. Det er jo artig i små drag, men en hel film med slik dubbing blir litt mye. Det virker jo som det er en mann som gjør alle stemmene og det blir litt lite variert i lengden. Det virker jo også at når man ikke har noe morsomt å si så bare lager en lyder med munnen. Det blir mye ‘ooooiiiiiiio’ med veldig lys stemme og ellers andre lyder som barn og til nød tenåringer synes er litt morsomme. Jeg trro nok dette er en typisk elsk eller hat film. Noen vil nok sikkert si at dette er noe av det morsomste de har sett og gir den full uttelling, mens for andre kan dette nok sikkert bli som en lidelse å se, men for min del føler jeg vel etter dette gjennomsynet at filmen framstår som hverken fugl eller fisk. Jeg ruller en veldig sterk treer på terningen og anbefaling om en liker komediene veldig sprø og liker mye tull og vås. Denne filmen har sine stunder, men er ikke akkurat bare kvalitetsunderholdning hele veien. Det hele blir litt plump til tider og det er ikke alt som er like morsomt og man blir også litt lett mettet på dette mot midten av filmen og luften går ut av ballongen. Det er dog en grei film å se i all sin enkelhet.