|
Anmeldelse av Venner for livet - Film (2005)
|
Film: Venner for livet (2005)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Familie
Land: Norge
Regi: Arne Lindtner Næss
Spilletid: 89 min
Datoer:
| 2005-02-18 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.9 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (10 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
God og spennende norsk barnefilm
Publisert: [ 31. Januar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Mor har gått landbrukshøyskole og skal kanskje etablere seg som bonde etterhvert sammen med familien. Nå har familien fått et tilbud om å passe en gård for sommeren for å sjekke om de trives med tilværelsen på landet, men det er ikke alle i familien som er like glad for det. Sønnen Petter må reise fra fotballen og laget som han er så glad i. Lillesøster er mye mer entusiastisk og gleder seg stort. Det er virkelig langt ute på landet de er havnet med ingen mobildekning og null sjanse for bredbånd. Her kjenner alle alle. Det vil si utenom de som bor på asylmottaket. Slike folk liker ikke bygda og alle tror de stjeler som ravner. Petter har jo også tatt med skatebordet sitt, men det er få eller ingen plasser han kan får brukt det. Men det er jo andre ting å finne på. Naturen er jo flott her og det er gode turmuligheter. Han går ut for å finne mobildekning og på toppen av fjellet blir han informert om at fotball-laget har vunnet en kamp. På vei ned fra fjellet ser han en mann misshandle sin hund. Det resulterer i at hunden stikker til skogs og Petter stikker etter den. Han finner hunden som har viklet båndet inn i en busk. Hunden har skadet seg og blør på beinet sitt. Han renser såret og lager en bandasje som han binder på. Hunden blir med ham med ned igjen til gården. De to blir raskt venner og i tillegg får han også en venn i den indiske jenten Nila. Man får også noen skumle biltyver på ferde her og plutselig så blir sommeren som litt av et eventyr for Petter og de nye vennene sine... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi får se en mørk natt. Døren går opp på en trailervogn og en jeep står bak og lyser inn i vognen før den kjører inn i hengeren. Dørene blir lukket forsvarlig igjen bak på traileren før den begynner å kjøre. I neste scene er det dag og dommeren blåser i fløyten. Vi er på en fotballbane av grus og kampen er i gang hos guttene som spiller her. Foreldrene står og heier mens ungene spiller. Så kommer fokuset på en gutt som ser tilfreds ut med lyse lokker i håret. Han sitter på benken sammen med to andre. Så skårer motstanderlaget og stemningen synker hos det røde laget som nå ligger under. Så blir gutten med det lyse håret, som heter Petter, ropt opp av treneren. Han får beskjed om at det bare er fem minutter igjen og at han må satse alt for å skåre. Så skal Petter i aksjon. Petter dribler og dribler og kommer seg lengre og lengre fram på banen. Og til slutt så setter Petter den i krysset og alle jubler. Så er kampen over og det bærer hjemover. Petter sykler mens familien går vide siden av. Han spør om de fikk med seg skåringen hans og det har de og lillesøster legger til at han var kjempegod. Så blir han bedt om å gå av sykkelen for det er noe de må snakke om. Mamma forteller om at hun skal drive et småbruk på landet mens bonden er i Amerika og besøker sønnen sin. Petter synes det virker kult, men så forteller de at det betyr at Petter ikke kan dra på Dana-cup. Da blir Petter lang i masken. Familien synes det er viktig at de finner ut om de trives på landet og da må de være samlet hele gjengen. Petter tar det tungt og sier at aldri i livet om han skal bli bonde. Dette begynner ganske bra i grunnen. Man har greid å bygge opp en grei atmosfære her og har med en del elementer som gjør at dette får noen strenger å spille på her underveis. Dette framstår som en ganske grei familiefilm som har mange fine elementer. Det å oppleve landet på denne måten med hunder og okser. I tillegg får man bygda der sladderen går raskt og asylmottaket har lav status. Det at Petter ser igjennom de tingene som de voksne ikke gjennomskuer er kult. Vi er kommet langt i Norge på å integrere innvandrere og her får man se hvor lett de kan bli offer for sladder og usannheter. Bare fordi de kommer fra et annet land så er det ikke gitt at alle er vinningsforbrytere av den grunn. Eller er det egentlig et skalkeskjul for å dekke over ting her? Filmen lager gode vennskapsbånd og bygger opp passende spenning for barna. I norsk målestokk er dette på høyden med de bedre norske barnefilmene. Det er bra at det er noen som tørr å satse på norsk barnefilm og regissør Arne Lindtner Næss er en av de store regissørene i så måte. Ingen har vel laget flere sjangerfilmer for barn enn nettopp ham i Norge. Han har laget en rekke hitter som Olsenbanden Junior, S.O.S. - Svartskjær og Blåfjell 2. Næss klarer her å skape de stemningene han er ute etter. Han har øye for hva som fungerer på film. Jeg liker faktisk best de filmene som her som han prøver å gjøre litt mer seriøse. Han er god på å skape dramatikk og her får man en del av det. Han får også barneskuespilleren til å få fram det beste i seg. Filmen flyter også veldig fint og er ikke så statisk som ofte barnefilmer blir. Man skjønner jo litt hvor det bærer hen her, men det går en stund før filmen avslører seg, og for barna som ser dette vil dette være en film som underholder fra begynnelse til slutt. Dette er en fornøyelig film for hele familien. Aller best er den for de yngre, men også ganske grei å se for eldre som også klarer å leve seg inn i historien også. Første gang jeg så denne filmen synes jeg ikke den var det helt store, men nå med dette gjennomsynet synes jeg den hadde vokst et hakk. Jeg har riktignok sett en god del barnefilmer i det siste og kjenner nå igjen litt mer av trekkene og hvordan de går fram for å underholde. Jeg liker godt hvordan denne filmen er lagt opp. Med et norsk budsjett så tror jeg ikke man kunne laget dette noe særlig bedre. Man har også greid å spare på kruttet helt til slutten her. Alt i alt er jeg jo veldig fornøyd med dette. Jeg ender på en firer for denne filmen som engasjerer stort. |
|||
