|
Anmeldelse av Giganten - Dokumentar (2005)
|
Dokumentar: Giganten (2005)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Dokumentar
Land: Norge
Regi: Hallvard Bræin, Arne B. Rostad
Spilletid: 80 min
Datoer:
| 2005-09-02 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.8 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Vakker skildring av en stor personlighet
Publisert: [ 3. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi følger Erik Bye gjennom hans tre siste leveår. Her møter vi poeten, filosofen, humoristen, opprøreren, krigeren, piloten, pasienten og mennesket Erik By. Her får vi et nært og usminket møte med den store kulturpersonligheten. Etter lengre tids behandling for sykdom forbereder Erik to konserter. Her får det norske folk sitt siste møte og farvel med giganten Erik Bye... |
|||
|
Anmeldelse: I begynnelsen hører man Erik Bye snakke i telefonen. Det virker som han snakker om et arrangement som han skal være med på. Han sier han vil ha det helt uformelt og man trenger ikke ha noe noter og slikt. Så nynner han en sang inn i telefonen. Det neste vi får se er en blå himmel med noen hvite slørskyer i horisonten. Kornet vaier dansende i vinden i fin harmoni med den særegne musikken. Så ser og hører vi Erik Bye entusiastisk fortelle sitt diktet sitt ‘Vår Herres Klinkekuler’. Med dette setter man stemningen og får en fin inngang til resten av filmen. Mitt forhold til Erik Bye var ikke det største før denne dokumentaren. Jeg har vokst opp med ham på TV, men programmene hans var ofte mer for de voksne enn for barn. Mitt inntrykk av ham var at han var en fin fyr som likte å treffe nye mennesker og var alltid så koselig i møte med de personer han treffer. Denne dokumentaren følger han på slutten av livet hans og går ikke så mye inn på det han har gjort før på TV. Med andre ord er dette ikke noen biografi, men mer et møte med personen slik man husker ham. Erik Bye var en utrolig mann. Han øser her ut av all sin personlighet. Erik er en mann man husker og legger veldig merke til når man møter ham. Han er en veldig interessant person. Han virker så sympatisk, sterk og har alltid en god fortelling på lur. Bye er flink til å ordlegge seg. Han er så gjennomtenkt i det han sier, men kan også være morsom og menneskelig. Erik har full pakke. Han er den bestefaren alle ønsker seg. Mennesket Erik Bye bryr seg om menneskers ve og vell og sympatiserer med de svake og de som sulter og ikke har de samme livskvaliteten som oss. Han tar sin sykdom på strak arm og klager aldri. En flott person og en skapende sjel. Vi blir med Erik Bye mens han spiller inn plate og planlegger sine siste konserter. Vi ser han snakke om livet og døden. Han forteller seg at livet har vært fint og han vil ikke snakke om de tingene han angrer seg på, men de tingene han har drømt om som han ikke har fått gjort nevner ham villig opp. Det er pianist, pilot og poet. Tre P-er! Han er jo delvis poet, men han ville dyrket det mer og disse tingene kunne han tenke seg å gjøre i sitt neste liv som statskirken har lovet ham. På regi finner vi Hallvard Bræin og Arne B. Rostad. De har fulgt Erik Bye hans siste tre år. Det er et sorgmuntert møte man får med Erik i hans hyllest til livet og kjærligheten. De leverer et unikt portrett av en høyst interessant mann. Man skjønner når man ser denne filmen hvorfor han alltid har vært så folkekjær og har en stor plass i folks hjerter. Man glemmer ikke et slikt møte med Erik Bye, selv om dette bare er på dokumentarfilm. Dette portrettet er et verdig farvel med giganten Erik Bye. Regissørene har greid å få fram interessante dialoger og har klippet dette sammen på en veldig vakker måte. Her får man variasjon mellom dokumentariske bilder, monologer, betraktninger, hverdagslivet og kunstnervirket. Man får også fine overganger med flotte bilder som binder dette sammen på et underfundig vis. De bygger opp stemninger her. Man ler, tenker og føler med Erik i hans sykdom. Man føler man kommer skikkelig inn på Erik Bye. Etter å ha sett denne filmen så digger jeg Erik Bye. Jeg skulle ønske jeg var like staut og sterk og flott som ham. Han er virkelig en mann å se opp til. Man får full respekt for denne kjempen. Jeg liker godt hvordan denne dokumentaren flyter. Dette blir aldri kjedelig og er veldig engasjerende hele veien. Det gir deg noe å se dette. Denne dokumentaren er svært vanskelig å ikke like fordi Erik Bye er en person som ruver så mye og er en vidunderlig mann å basere en dokumentar på. Man føler at han er så ærlig og ekte i hvordan han uttrykker seg. Man føler dette er en flott liten film om en gigant i norsk kulturliv. På slutten her sitter man nesten med en stor klump i halsen etter at filmen har slippet taket i deg. |
|||
