|
Anmeldelse av 48 timer [ 48 Hrs. ] - Film (1982)
|
Film: 48 Hrs. (1982)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Action, Komedie
Land: USA
Regi: Walter Hill
Spilletid: 96 min
Datoer:
| 1983-03-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.2 av 6Keyword:
Eddie Murphy
|
||||||
|
Serie: 48 Timer | Nye 48 timer (1990) | 48 timer (1982) |
|||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (2)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Ikke så mye action, men en okei politifilm
Publisert: [ 4. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: En fange ved navn Ganz rømmer fra fengsel med hjelp fra en medhjelper fra utsiden i Billy Bear. Politietterforskeren Jack Cates og hans menn er på sporet av Ganz og Bear og akkurat da de skal gripe dem på et hotellrom går det galt. Fangene dreper to av Jacks kollegaer og dette gjør ham både sint og fortvilet. Ganz og Bear kommer seg avgårde uten at man vet hvor de er på vei. Jack får klar beskjed fra sjefen sin at han ikke liker personlige vendettaer og han får kun en sjanse til å fakke disse to kriminelle på frifot og om han ikke lykkes ja så lover sjefen at han er ferdig. Dette forstår Jack og begynner på oppdraget med å få tak i de kriminelle. Det første han gjør er å snakke med fangen Reggie Hammond som kjenner en av de Ganz og Bear drepte på en park før de tok inn på hotellet. Han er ugift, uten fast bopel, ingen familie, og sitter inne for væpnet ran som han har seks måneder igjen av sin straff på. Jack mener at Reggie kan være med på å finne forbryterne siden han vet hvor byttet de leter etter befinner seg. Han får derfor låne Reggie fra fengselet i 48 timer og får bråk om han ikke er tilbake innenfor denne tidsfristen. Jack Cates og den løsmunnede frekke fangen Reggie Hammond blir litt av et par her i den ville jakten på de hensynsløse morderne... |
|||||||
|
Anmeldelse: Filmen begynner ute på landet med at man får se noen kuer på et jorde. De gresser og koser seg mens solen står på for fullt. Ved en elv står noen hester og spiser gress. Plutselig rykker en av hestene til og flokken begynner å løpe vrinskende bort i full galopp. Så kommer en traktor kjørende på skinner. Langs skinnegangen står en rekke arbeidere som villig lar hakken sin gå. De ser ut til å være fanger siden de blir passet på av en uniformert mann med våpen. Vi ser vakten med pilotbriller og tøff hatt med geværet over skulderen. En av fangene ser opp, men så begynner han å jobbe igjen. Så kommer en blå gammel lastebil kjørende på veien ved siden av skinnegangen i stor fart. En mann med indiansk utseende kommer ut av bilen og henvender seg til vokteren. Han sier at radiatoren koker og at det er fem mil til neste bensinstasjon. Fangen som så opp for en stund siden sier til mannen at han kanskje skulle stjålet en bedre bil. Mannen mener fangen er alt for stor i kjeften. Mannen ber om vann og fangen svarer at det sikkert er ildvann han mener. Det gjør at mannen begynner å sloss med fangen. Vokteren kommer til og forsøker å snakke mannen fra å gå videre løs på fangen. Men mannen drar bare fram en pistol og skyter vokteren rett ned. Hestene blir skremt av skuddet og begynner å løpe. Plutselig er det ville tilstander på jernbanelinjen. Fangen har også fått seg en pistol og står sammen med den nye mannen og skyter i vei mot de andre vokterne. Alle fangene begynner å løpe avgårde i situasjonen som oppstår. En av vokterne klarer å komme seg inn i fangetransporten å melde av over radioen om om signalement over de to som stikker av i den blå lastebilen. De kjører avgårde i vill fart i bilen som ikke viste seg å ha noen radiatorproblem likevel. Jeg har helt fra jeg var liten hørt om 48 Timer som en storfilm som gutta i gaten snakket om. Dette var en film som gjorde det godt på kino og i videosjappene godt utover 80-tallet. Jeg var nok litt for ung til å se filmen den gangen, og har ikke plukket den opp før jeg kom over denne og oppfølgeren i en DVD-sjappe. Når jeg satt meg ned for å se denne filmen så visste jeg ikke hva jeg skulle forvente. Man hadde jo inntrykk om at dette skulle være en storfilm, men jeg visste jo ikke hvor god den egentlig var. Etter tittelen å dømme antok jeg først at dette var en slags thriller, men det var jo helt feil og ikke var det så mye action heller. Det er egentlig litt vanskelig å plassere filmen når man ser tilbake på den etterpå. Det er jo et litt artig konsept man blir presentert for her. En fange og en politietterforsker som jobber sammen er jo noe man ikke har sett fra før. Hvor sannsynlig det er kan man jo spørre seg om, men det tenker man ikke så mye på når en skal underholdes. Dette var en av de første såkalte Buddy-cop filmene og de kler jo hverandre ganske godt disse to karakterene Reggie og Jack. Jack er en hardslående, som går inn for å få ting gjort i sitt arbeid koste hva det koste vil. Han har ikke respekt for autoriteter og ikke andre heller. Han tar jobben seriøst med å passe på Reggie og stoler ikke på ham i begynnelsen her. Men etter hvert som kjeltringen Reggie viser seg å være mer lojal enn det man skulle tro på forhånd. Han er også ganske god på å utføre politiarbeid. De to slåss mer enn de samarbeider her og det blir det mange halvgale og morsomme øyeblikk av. Reggie og Jack er mildt sagt to stykker som ikke passer sammen i utgangspunktet og det meste er Jacks skyld siden han ikke lar Reggie slippe til da han ikke stoler på noen kriminelle. Eddie Myrphy er jo morsom her og står for det meste av humoren her som blir levert gjennom filmen. Han er kjapp i replikken og god på å skape morsomme scener. Han er kanskje ikke helt utviklet som skuespiller her og han kom med denne filmen rett fra en tilværelse som standupkomiker og dette er hans første spillefilm. Debuten er jo ikke så ille og han ble jo et stort navn etter dette og enda større etter Beverly Hills Cop. Dette er langt fra det beste jeg har sett av Murphy og for den saks skyld også Nick Nolte som spiller den andre hovedrollen. Nolte overspiller lit tog ser ut som et dass gjennom hele filmen. Motsetningene her blir nesten for mye. To tøffe karer med så vidt forskjellig utstråling, eller det vil si at Nolte ikke eier noe av det her. Regissøren heter Walter Hill og var et stort navn på slutten av søttitallet og begynnelsen på 80-tallet. Han er kjent for suksesser som The Warriors, The Long Riders og Brewsters Millioner. Her gjør han en ganske grei innsats for å lage denne actionkomedien. Man merker jo at denne filmen begynner å dra på årene, men den er et ganske greit skue. Det er jo ikke det høyeste tempoet, men man holder på saken fram til siste slutt. Karakterene bruker jo også litt tid på å bli kjent med hverandre her. Selve morderhistorien som er dem de skal fakke her beveger seg litt i bakgrunnen her og man konsentrerer seg mer med hovedkarakterene. Actionen er jo ikke helt det stor og langt fra så spektakulær som man opplevde den på 90-tallet og senere. Det er dog en nerve i filmen her og ting er ganske greit gjennomført her. Man klager ikke så mye her og ting er litt typisk eldre politifilmaktig og okei realistisk gjort her. Filmen var ikke like artig og underholdende som jeg hadde håpet på, men det gav meg noe å se dette og for sin tid er det jo en ganske okei film innenfor denne sjangeren. Man hadde kanskje ventet seg at det skulle være litt villere og mer action og mindre realistisk, men dette er ikke en slik film. Man er greit fornøyd med hvordan ting fortoner seg her. At dette er en form for klassiker er vel ikke helt å skjønne, men jeg gir dette en grei firer fordi filmen har noe man ser etter i en god film. Om du er ute etter billig action og syke komiske situasjoner er vel dette ikke helt filmen for deg, men om du liker politifilmer så er dette noe du bør prøve. |
|||||||
