---

Terningkast:


Ingress:
Oberst James Braddock har tjenestegjort for USA i Vietnamkrigen. Det var en tøff periode for ham. Han ble tatt til fange av fienden og de behandlet ham svært dårlig. Etter å ha vært fange i over syv år klarer han å rømme. Han tar turen tilbake til Vietnam for å finne ut av om det er flere amerikanske soldater som lider samme skjebne som han selv og er fanget under strid. Den Vietnamesiske regjeringen vil dekke over hvorfor de behandlet ham så dårlig og forteller en rekke løgner. Men Braddock har også en skjult agenda med sitt besøk i Vietnam. Han sniker seg ut om natten fra det bevoktede hotellet der han oppholder seg og presser ut informasjon om hvor de amerikanske fangene befinner seg. Når han får vite dette begir han seg ut på et farefullt oppdrag for å finne ut sannheten og for å forsøke å redde eventuelle amerikanske fanger i Vietnam...

Anmeldelse:
Filmen starter ute i jungelen. Kameraet glir langsomt og lydløst mellom alle krattet av blader blant alle trærne. Så bryter en eksplosjon jungelstillheten. Og flere følger. Det viser seg at det er noen som forsøker å bombe ned trærne. Så kommer en mann i Chuck Norris sin skikkelse inn i bildet med et heftig maskingevær. Han har med seg en del soldater som han beordrer framover. Det viser seg at det er fienden som med sine bombekastere gjør livet surt for amerikanerne. Og nå får de også kontakt med fienden og en masse skyting følger. Amerikanerne må raskt framover så de ikke blir truffet av granatene som hagler over dem. De blir heftig beskutt og bombet fra alle kanter og blir tvunget ut i elven. Men i det fjerne er det amerikanske helikoptre på vei. Og det er redningen for en del her som kommer seg avgårde fra kuleregnet. Noen soldater blir igjen og gjør jobben med å utslette fiendtlige stillinger nært landingsplassen for helikoptrene og særlig er det denne soldaten James Braddock i Norris sin skikkelse som forsøker å gjøre rent bord hos fienden. Braddock blir truffet av en kule i brystet og tar opp to håndgranater som han tar ut splintene på og legger en i hver hånd før han hopper mot fienden med kroppen som skjold i en selvmordsaksjon. Og så våkner han opp på et hotellrom et helt annet sted. Han har drømt det hele.

Vietnamkrigen har jo vært traumatisk for USA og deres soldater og her får vi dramatisert en situasjon der krigsfanger blir igjen i Vietnam også etter at krigen er over. Det er en grei tanke å basere en film på å skulle redde noen fanger med en militær operasjon. Og særlig tror jeg amerikanerne liker dette at man redder sine landsmenn her i en stor overamerikansk heltemodig gjerning. Hvis du lurer så har du jo sett dette konseptet før. Man kan ikke unngå å se at dette ligner en hel del masse på Rambo og da særlig Rambo II som har såpass mange likheter med dette at dette framstår som reine ‘rip-off’-en. Hovedplottet er jo nesten helt likt som Rambo-oppfølgeren. Man skjønner jo hvorfor man forsøker å lage en klone av Rambo-serien og mange har forsøkt, men dette er den mest kjente av dem og man klarte jo også å skape to oppfølgere slik at det ble en trilogi der denne filmen er den helt klart beste av dem.

Selve filmen begynner litt rotete og det tar veldig lang tid før den kommer skikkelig i gang. Også er karakterene svært enkle her. De er enten gode eller overonde. Man kan behandle alle de onde som fienden og alle de gode er venner. Dette er jo litt småspennede innimellom, men framstår aldri som noen god film. Man vet jo hvor dette bærer hen alt for tidlig og man tror aldri helt på Chuck Norris sin karakter her. Norris klarer aldri helt å fylle Stallones sko og karakteren blir en dårlig kopi av Rambo. Man synes det er kult når Rambo er alene mot røkla, men denne Braddock som treffer på alt han sikter på og nærmest løper inn i basen faller ikke i god jord. Det er nok filmer som dette som har skapt alle vitsene og morsomhetene rundt Norris som skuespiller. Han spiller jo alltid samme rollen i alle filmer. Norris er alltid oversympatisk og redder dagen alene uansett hvor mange han må kjempe mot. For hans karakter er livet en lek og hvert oppdrag er en liten utfordring som må utkjempes for å gjøre det rette. Til tross for at det er mye action og skyting så forsøker man å lage en moral i bunn i filmen der Norris kommer godt ut av det.

Dette er en skikkelig guttefilm og ting virker også noe billig gjort i filmen som om det skulle være en litt B-filmaktig greie. Men til tross for at dette ikke er så mye å rope hurra for så er det en litt gøy film å se fordi Norris er med i filmen. Han har noe litt enkelt og billig over seg og et varemerke som gjør ham litt moro å følge. Han går jo alle andre helter på film en høy gang og det er ikke grenser for hva Norris kan utrette og det har vi jo sett gjennom hans mange krigsfilmer og andre actionfilmer. Han er som en Van Damme eller Segal og gjør filmen verdt å se bare i sitt eget lys selv om jeg innimellom må si at hans framtoning er mer komisk enn god. Denne filmen er langt fra det verste han har vært med på og er helt klart en av hans beste filmer og det sier kanskje mer om Chuck Norris enn om filmene han er med i. Hans best film er nok Delta Force og dette føles som litt bak den, men er helt grei å se. Man vet liksom helt hva en får når man velger å se en Chuck Norris film. Man vet det kommer til å bli lekent overdrevent, det er bare snakk om hvor mange bomber og granater og kuler som alltid går i Norris sin favør.

Det som er problemet med denne filmen er at den ikke er så spennende og har litt lite action i begynnelsen og sparer mye av kruttet til slutten. Men kruttet er blandet billig med både overdrivelse og kjip regi. Dette blir aldri i nærheten av å være noen storfilm. Den minner jo om en rekke rett-på-videofilmer en har fått med seg under oppveksten. Det skal legges til at dette faktisk gikk på kino, men filmen er en film som nok fungerte best på 80-tallet og er jo veldig preget av sin tid den er laget under. Effekter og film her er jo svært enkelt laget og musikken høres mer ut som om den kommer fra en TV-episode av MacGyver. Man forteller her historien på enkleste måte og det er actionen som helst skal skildres her. Men jeg skal ikke nekte for at dette er en svært gøy dårlig film å se. Jeg koste meg stort selv om dette aldri nærmet seg noe filmkunst. Man mister jo litt engasjementet for det man ser på og bare digger de superteite enkle actionscenene man får servert her til stadighet. Jeg ruller en sterk toer på terningen for dette som leverer akkurat som forventet. Det er jo tross alt Chuck Norris det her er snakk om ;)