Ingress:
Vi følger det kompliserte hverdagslivet til tre moderne og fargerike amerikanske familier, alle med sine særegenheter. Vi møter en tradisjonell familie styrt av en husmor (Claire), en mindre familie hvor en eldre mann (Jay) har giftet seg med en attraktiv (Gloria), yngre kvinne, og en familie som består av et homofilt (Mitchell og Cameron) par som nettopp har adoptert en baby fra Asia. Disse tre familiene er også en del av den samme storfamilien. Jay er faren til homoen Mitchell og husmoren Claire og slik er de tre familiene bundet sammen. De er fra forskjellige verdener, men de passer sammen. Kjærligheten knytter dem sammen i tykt og i tynt. Eller er det bare slikt de ønsker det skal være. Her får vi sett den usminkede versjonen av familiehverdagen... |
Anmeldelse:
Serien åpner med at vi får se et vanlig typisk hus i USA. Vi hører moren rope på ungene fordi det er frokost. Mor er stresset og har laget en flott frokost. Den første som kommer for å spise denne morgenen er tenåringsdatteren i huset. Haley er 15 år gammel og har akkurat fått seg ny kjæreste. Dylan heter han. Mor kommenterer at hun kler seg usømmelig for skolen, men far synes hun ser søt ut i det. Like etter kommer den yngste datteren i huset. Så har vi den yngre sønnen Luke som alltid setter fast hodet i trappen.
Vi får så et intervju med Mor og far i sofaen i stuen. De presenterer seg som Phil og Claire og har vært gift i hele 16 år. Claire forteller at hun var litt vill som ung. Hun vil ikke at barna skal gjøre de samme tabbene som henne. Hvis datteren aldri våkner opp halvnaken på en strand, mener mor at hun har gjort jobben sin. Phil liker å være den kule faren. han surfer på nettet og tekster LOL og kan alle dansene til High School Musical som han fremfører for sine unger slik at de blir skikkelig flau. Phil kjøpte eksempelvis softgunpistol til til Luke, men når han skyter sin søster Alex med de sier Phil bare at det ikke var så kult. Han er som familiens svar på David Brent fra The Office.
Like etter møter vi Jay og Gloria. De har vært gift i seks måneder. De er veldig ulike. Jay er fra byen og har et stort firma. Hun kommer fra en liten vakker fattig landsby. Det er den største byen i Nord-Colombia når det gjelder mord. Hun har en sønn som bor med dem. Han heter Manny. De tar ham med på fotballtrening. Gloria heier på sønnen selv om han er mest opptatt av jentene enn å forsvare lagets ære. Jay er mye eldre enn Gloria, men han forsørger henne bra. Hun har også vært gift før med en kjekk mann, men det eneste de gjorde var å slåss og elske, så det gikk ikke i lengden. Manny er en kjærlig gutt som til tross for at han bare er rundt 10 år gammel er forelsket i en jente på 16, men det er bare det at han ikke er så attraktiv som han skulle ønske og at hun er 16 år gammel og har kjæreste.
Vi møter også to homser. Han er litt rølig i håret og han andre er av det litt tyngre slaget. Mitchell og Cameron har vært sammen i fem år. De har villet ha barn lenge. Først ba de en lesbisk venninne være surrogatmor, men så gikk ikke det helt veien. Nå har de nettop adoptert en datter fra Vietnam. Cameron innrømmer at han la på seg noen ekstra kilo mens de ventet barnet. Han mener at det var en vanskelig tid. Kroppen bedriver moderlig redebygging, der den samler næring. Han er uten jobb og styrer familien, mens Mitchell er en forståelsesfull tøffel som forsørger dem med hans jobb som advokat. Serien har en frisk vri ny vri på situasjonskomedien. Her får man treffe tre familier på liksom-dokumentarisk vis. Og den dokumentariske stilen bryter opp preget på serien. Man føler at man får litt sleivete kommentarer underveis og samt at man får avslørt flere detaljer om livet deres når de er alene med kameraet på samme måten som det man gjør i en skikkelig dokumentar. Man føler også at man får mer å spille på når man får servert de ærlige kommentarene om hva alle synes om hverandre og familien. Fra før har vi fått serier som Klovn og Curb Your Enthusiasm, men dette er noe litt nytt igjen. Der de to nevnte seriene fungerte nesten som realityserier der man ikke improviserte all dialog utover handlingen har man i ‘En moderne familie’ bare det dokumentariske preget, men manuset til en skikkelig situasjonskomedie og langt fra så enkelt i innspillingsstilen som det Klovn og Kompani representerte. I tillegg spiller serien også mye på det at man later som om dette er en dokumentar, med alle de elementer som fører med det. Det er rett og slett mye humor man kan få ut av akkurat det. Dette blir kanskje mer å sammenligne med den britiske The Office bare me en familie.
Det blir også her mye flau humor her. Den overkule familiefaren Phil er som en forvokst drittunge og driter seg ut gang på gang med alle sine påfunn som ikke er egnet for hans alder. Hans kone er svært opptatt med å følge med elstedatteren så hun ikke mister jomfrudommen for tidelig. Det blir det selvsagt mye flaue situasjoner med at mor finner nye og nye undskyldninger for å besøke rommet til sin datter mens kjæresten hennes er på besøk. Phil har det med å rote seg opp i alle mulige latterlige situasjoner med sin dumskap. Så har vi den typiske homsen i Cameron som tar mye plass og har alle de typiske faktene som feminine homser kan ha. Han tuller ofte opp situasjoner med sitt voldsomme vesen. Og så en helt vanlig homo som man faktisk kan identifisere seg med. I hver episode roter familiene seg opp i artige problemer som da Phil skal lære sønnen en lekse og stjeler det han tror er sykkelen hans. Like etter blir denne sykkelen også borte. Han går og får en ny sykkel på forsikringen sin. Og da han kommer hjem har sønnen hans sykkelen i garasjen og naboen kommer med sykkelen som ble borte. Da har han plutselig tre make sykler. Og så har man den gretne bestefaren, faren og ektemannen som lett går litt for langt for å slippe noens selskap bryr seg mer om sine eiendeler enn andre folks helse.
Man har samlet sammen en grei cast for denne serien. Den første man drar kjensel på er Ed O'Neill. Han er en komistjerne som har lang fartstid i gamet. Han er nok mest kjent for å inneha hovedrollen i TV-Serien ‘Married with Children’ eller Bundy om du vil. Her gjør han en mer vanlig rolle, men viser at han også kan skape bra med komikk på andre områder også i en til tider mer seriøs setting. I alle fall later man som om det er en seriøs setting med den dokumentariske vrien. De andre skuespillerne gjør også en god figur selv om de ikke er noen vi har sett fra før av.
Serien klarer å gi oss et ny frisk vri på den vanlige situasjonskomedien som lett kan bli litt satt. Humoren er også litt artig med litt simple karakterer som ofte snakker før de tenker og ikke bryr seg katten om andre rundt dem. I tillegg får man typiske familieproblemer servert på løpende bånd. Det er kult når man kjenner seg igjen i problemene som dukker opp. Serien spiller på alle karakterene også barna som får sin tid av dette showet. De har også sin helt egen personlighet og klarer å tilby mye moro med å fylle ut de voksne i serien og serve morsomheter og gullkorn. På slutten av hver episode kommer også en viss moral også. Man får høre om hvor viktig familien er og hvordan far og morsrollen bør være.
For å oppsummere er dette en ganske morsom og frisk versjon av en situasjonskomedie. Serien er ment som underholdning for ungdom og voksne om alle variasjoner av familieproblemer. Dette er noe helt annet enn ‘Full House’ eller ‘Step by Step’, den toucher innom de samme temaene, bare at denne serien er litt råere og mer inn i tiden. Her får man blant annet mye moro ut av et homopar og spøkene kan bli litt småvulgær innimellom slik at dette ikke alltid er noe å se sammen med barna. Men i det store og det hele er serien ganske uskyldige saker altså, bare for å få det helt på det rene. Jeg må innrømme at det er litt vanskelig å relatere seg til karakterene som kanskje er litt over the top, men dette skaper humor av at alle typene er på plass. Man blir også underholdt av at man kjenner seg igjen i mange av situasjonene og problemene som serien tar opp. Her har man med andre ord skapt et konsept man kan lage mye moro ut av. Jeg liker også hvordan serien faktisk blir mer og mer morsom for hver episode og når man begynner å kjenne karakterene. |
5.2 av 6
