|
Film: Missing in Action 2 - The Beginning (1985)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Action, Krig
Land: USA
Regi: Lance Hool
Spilletid: 95 min
Mediarating:
2.6 av 6 |
||
|
Serie: Missing in Action | Missing in Action 3 (1988) | Missing in Action 2 - The Beginning (1985) | Missing in Action (1984) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (12 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Langdrygt og kjedelig og for dårlig finale
Publisert: [ 9. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Dette tar plass i på slutten av syttitallet. Oberst Braddock og hans menn blir tatt til fange av fienden i Vietnam og har levd i fangeleir i mange år. De er noen glemte amerikanere som ble borte i strid og som ingen bryr seg om, selv ikke USA siden krigen er over. De lever under uverdige forhold og lederen for fangeleiren sier at genèvekonvensjonene ikke gjelder for amerikanerne her fordi de mener at de ikke er krigsfanger men usle kriminelle. De får klar beskjed om at det ikke er akseptabelt med noe rømningsforsøk om de ikke vil kalle døden en rømming. De er omgitt av, klipper, fjell, jungler fulle av farer og en bro som skal være umulig å krysse. Den eneste måten noen kan forlate leiren på er om Braddock tilstår at han har begått krigsforbrytelser. Men Braddock lar seg ikke lure og er en hard nøtt å knekke. I leiren er tortur dagligdags i leiren. Her vil de bli til de dør eller rømmer... |
|||
|
Anmeldelse: Det hele starter i Vietnam i 1972. Et helikopter står klar til avreise og to piloter går igjennom sjekklisterutinene for hvordan ting ville vært gjort i krig. De to pilotene i helikopteret vitser med den maskingeværskytteren bak. Så kommer Oberst Braddock gående over plassen med militærgrønn cowboyhatt og pilotsolbriller og bart. Når han kommer bort til helikopteret sier han at han er lei for at han er sein og setter seg inn bak. Så tar helikopteret av og flyr avgårde. De flyr over jungelen og kikker ned på de mange palmene som befinner seg her. Piloten roper opp soldatene i Alligator 4 og hører hvordan det står til med dem. Soldatene melder fra at de blir beskutt fra alle kanter. Nå rådslår piloten seg med Braddock som beordrer helikopteret ned for å hjelpe til. Det er ville tilstander nede på bakken. På en åskam står fienden og terroriserer de amerikanske soldatene og når helikopteret skyter raketter på dem jubler de amerikanske soldatene av full hals. Nå forsøker amerikanerne å trekke seg tilbake til helikopteret. Men helikopteret blir beskutt heftig det også og den ene piloten blir skutt. Etter litt tid i luften blir helikopteret truffet såpass ille at det går ned. På vei ned hopper alle soldatene som er i livet ut i elven før helikopteret farer over åsen og eksploderer. Med en moderat suksess med den første filmen var det kanskje ikke noen bombe at man vil melke konseptet litt til og særlig når man nesten kopierer Rambo som man forsøkte på i første film. Vietnam er en kjip krig for amerikanerne og her får man en leksjon i hvordan fienden opererer når de torturerer og trakasserer amerikanere uten sidestykke. Dette er et veldig endimensjonalt bilde der amerikanerne er de gode og de som driver denne fangeleiren så onde som de kan få bli. Dette blir raskt for satt. Man vet jo hvor dette bærer hen fra første stund når man har sett den første filmen. Man vet at de vil rømme og man bare sitter å venter på når det skal skje. Da blir egentlig bare filmen litt kjedelig å se på før dette skjer. Det med å lage en prequel som her må man ha litt mer å komme med enn det man får her. Handlingen er for kjip og spiller på alle de klisjeer man har fra slike leirer. Hadde bare en scene vært troverdig så hadde man hatt litt mer å fare med her, men dette er bare billig action istedet for å være noe i nærheten av noen man bryr seg noe nevneverdig om. Filmen er aller dårligst når den forsøker å bygge opp forkjærlighet og man skal vise hvor mye disse amerikanske fangene lider. Det er nærmest en lidelse å se denne delen av filmen fordi den er så elendig utført, med dårlig skuespill som ikke passer inn og ellers så platte karakterer og måter å reagere på at man lider av kjedsomhet her. Man kjøper egentlig veldig lite av handlingen her. Dette er hakket dårligere enn forrige film. Der forrige film klarte å by på en del underholdning og action famler dette litt i tåken. Man er ute etter billig action og det får man alt for lite av her. Begynnelsen og den første timen er som at langt gjesp. Det skjer nesten ingenting av interesse. Amerikanerne er bare i fangeleiren og det i seg selv er ikke nok å by på for å få en til å slutte å gjespe. Selv ikke Chuck Norris klarer å redde underholdningen i denne filmen. Her blir han faktisk veldig kjedelig å se på og han viser for tydelig at han ikke har noe å by på som skuespiller. Han har sitt faste steinsympatiske fjes med den medfølgende bart og skjegg. Og dette er jo nok til at mange gir seg over og kaller dette underholdning. Jeg er med på at slike ting også kan underholde, men her følte jeg vel at dette hadde lite billig underholdning også å by på. Det blir for mye langdryge scener her om bare det å rømme her. Det er riktignok en del eksplosjoner, men det er svært lenge siden man ble forbløffet over slike triks i ermet. Det er også for lite handling her og man blir nesten litt lei over å se Norris rømme fra leiren for så å gå inn igjen og rømme igjen og så inn igjen. Man blir nesten litt dårlig over hvor lite fantasi man egentlig hadde når man laget manuset her. Selv ikke slutten er det helt store her. Denne prequelen hadde ikke mye å by på. Jeg har sett mye bedre bedre billig action enn dette. For undertegnedes ståsted var nok dette en personlig ener, men jeg har sett mye verre filmer enn dette for sin tid og jeg skal ikke dømme dette helt nord og ned fordi det kjedet meg personlig. Jeg gir en syltynn toer på terningen for denne filmen som ikke maktet å gi deg noe særlig underholdning. Dette er med andre ord en gjennomsnittlig Norris-film. En toer er jo midt på treet for hans del når treet ender på tre ;) |
|||