|
Anmeldelse av Missing in Action 3 [ Braddock - Missing in Action 3 ] - Film (1988)
|
Film: Braddock - Missing in Action 3 (1988)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Action
Land: USA
Regi: Aaron Norris
Spilletid: 101 min
Mediarating:
 2.7 av 6Keyword:
Vietnamkrigen, Oppfølger
|
||
|
Serie: Missing in Action | Missing in Action 3 (1988) | Missing in Action 2 - The Beginning (1985) | Missing in Action (1984) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (13 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Så dårlig at den blir sykt underholdende
Publisert: [ 10. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Året er 1988 og James Braddock befinner seg i Washington. En prest kommer til ham mens han sitter på en bar. Presten spør om de kan snakke et litt mer privat sted sammen. Han presenterer seg som pastor Polanski fra den amerikanske barnemisjonen i Vietnam. For et år siden hadde et liten gutt kommet til misjonstasjonen og spurt etter hjelp. Gutten fortalte at hans mor var syk. pastoren forsøkte å finne ut mer om kvinnen og fant ut at hun hadde jobbet for den amerikanske ambassaden under Vietnamkrigen. Den vietnamesiske regjeringen straffet henne hardt for det i etterkant. Og med hennes halvt amerikanske sønn gjorde det hele enda verre for henne. Kvinnens navn er Fru James Braddock. James trodde konen var død i alle disse årene og har litt vanskelig å akseptere at hun er i livet og at han til og med har en sønn. Rett etter møtet med pastoren kommer CIA og henter ham og da skjønner han at historien som pastoren har fortalt er sant. CIA er ikke villig til å løfte en finger for å få henne ut av Vietnam og Braddock drar da for å få henne hjem og redde henne og sin sønn fra å ende som døde. Tiden er knapp og det er ikke så lett å værer amerikaner nå i Vietnam etter krigens sår. Og plutselig finner han seg i større vanskeligheter som i gode gamle dager. Her må Braddock bruke alle sine evner som soldat for å gjennomføre oppdraget som blir farefylt for ham og hans nærmeste... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med Saigons fall 29 april 1975. Folket er på vandring. De amerikanske helikoptrene flyr avgårde. James Braddock sitter i helikopteret og skuer ut over landskapet. I byen er det fullt kaos. Butikker ranes og plyndret. Så kommer Braddock til byen med sitt helikopter som setter ham av på toppen av en bygning. Han tar seg inn i bygningen og spør etter Lin Braddock som er fra Vietnam. Han skal ta henne med til amerika. Hun er dratt hjem for å hente sine papirer. Men det er ikke bare å bevege seg ute på gaten der det er helt Texas. James Braddock drar rundt å leter etter henne på gaten. En dame med det samme armbåndet som han gav sin kone blir funnet død og han begynner å tenke. Men det er ikke Lin som er død, men det vet ikke James Braddock og mens hun står utenfor ambassaden og skriker i folkemengden flyr Bradock avgårde i et amerikansk helikopter. Han blir også skutt i ryggen på vei inn i helikopteret, men han klarer seg fint og er tilbake til Amerika. Missing in action-serien avrundes her i sin tredje film. Nå har man gjort maks ut av dette konseptet. Selv om den første filmen er den beste i serien så synes jeg også denne filmen har sin ufrivillige sjarm. Historien er akkurat like dum som den pleier å være, men her betyr det ikke noenting mens man ser den for her er det alt den banale actionen som er det store trekkplasteret sammen med all den komiske utføringen av den og hvordan ting er skrudd sammen her. Det hele begynner med en klisjemessig sang i begynnelsen som raskt setter en i komisk stemning fra første strofe. Det blir også masse oversyk action her som man ler godt av, men som ikek er ment å være morsom i utgangspunktet. For meg ble dette med andre ord mer komedie enn action. Det er mange overkomiske scener her som brenner seg inn på netthinnen mens man ser dette. Dette hadde jo aldri blitt det samme uten Chuck Norris. Han gjør her en av sine artigste filmer og er jo et stort billig actionikon fra de gyldne gode årene. Norris har som vanlig et steinansikt, men her er han et litt ekstra trist steinansikt. Han ser missfornøyd ut hele filmen. Har han gått for sterkt inn i rollen eller kanskje han er gått tom for uttrykk og bare har trist og vanlig å velge mellom. Det er noe eget å se ham komme opp av vannet som en havmann og kaste på håret som om han skulle vært i en sjamporeklame. Han skal være tøff også og vise sine muskler fram med stolthet for det er det han blir betalt for her. Eller når han inntar en militærleir alene væpnet til tennene med heftige våpen. Han er jo også såpass tungt bevæpnet at han ikke er så god på å bevege seg heller og da er det greit å være god å sikte eller ha ‘aimbot’ slik at man treffer på alt av fiendtlige mål. De dør som fluer når Norris står og plaffer løs her og selvsagt er det ingen blod heller og alle faller i kontrollerte fall ned på bakken. Når han skyter folk oppe i høyder tar de til og med en salto ned og lander i en eksplosjon eller noe annet som skaper ekstra action i filmen. Dette er veldig sykt, men moro å se. Det er jo også veldig heldig for Norris at alle som står å skyter på ham fra alle kanter bommer på ham som står aldeles i ro på samme sted i flere minutter og bare skyter og skyter i kanten av en åpen plass uten le for kuler. Jaja, litt skal man ha tenker man kanskje, men det kommer ikke så mye svette fra pannen din i disse øyeblikkene, men mer tårer fra øynene når man ler som man griner. Slutten er også i en klasse for seg og er noe man aldri glemmer etter å ha sett. Det gjør ikke filmen noe bedre at alt skuespillet av de andre skuespillerne rundt Norris er noe av det verste man har sett på film. De ser jo ut som om de skulle være med i et elendig barneteater. Her er det mye ond latter og fjes som man aldri finner i annet enn gode komedier og parodifilmer. Bare at her forsøker man å være seriøs hele veien og komikken er bare en ufrivillig bonus som gjør dette hysterisk innimellom. Man forsøker jo også å ta sin inspirasjon her som i de andre fra Rambo-serien, bare at her blir det kanskje mer åpenbart. Actionscenene er lignende som i Rambo bare med en mye mer kjip versjon. Dette er mer som en parodi på Rambo enn en skikkelig actionfilm. Det blir også litt åpenbart at Norris forsøker å være så tøff som ingen mann kan være. Han er nesten mer ekstrem enn Rambo, men ikke like kul. Aki Aleong er i en klasse for seg selv denne filmen. Man finner knapt et bedre komisk talent noen stede der han forsøker å vekke følelser som den onde General Quoc. Han har noen fjes og noen onde utbrudd som virkelgi tar kaken. Måten han roper Braddock på hver gang det går galt er enda mer komisk og mye mindre engasjerende enn når det ropes ut Emil hver gang han har gjort noe galt. Om du liker god gammeldags 80-talls action og i tillegg liker å le så er dette noe du må få med deg. Det er sjelden man bedre komedier enn dette. Jeg vil strekke dette så langt som å si at dette er Chuck Norris sin mest underholdende film sammen med Delta Force. Norris har jo trukket seg tilbake som skuespiller men er med i Expendables 2 i en rolle sammen med resten av de barske karene fra hans ungdom. Jeg må si at jeg har litt sansen for slike enkle actiontyper som Norris representerer. De blir liksom kul bare fordi at de er enkle og noenlunde barkse og da gjør det liksom ikke så mye om de bare er med i middelmådige filmer. Om du liker eksplosjoner, stødig skyting, biljakter, slåssing og ellers en masser av action gjort på billig vis så har du kommet til rett film. Det er ikke så nøye om du ikke har fått med deg de andre filmene her. Dette er nesten et komisk makkverk som er så dårlig at det blir sykt underholdende. Det står at filmen skal være i sjangerne action/eventyr/drama, men ikke la deg lure for dette er nesten som rein humor å regne. Men jeg har valgt å legge terningkastet ut i fra det filmen forsøker å oppnå og hvordan den lykkes på sine premisser. Og da blir jo dette litt i gråsonen mellom en og to på terningen. Det er jo litt fengende til tider og det er masser av forsøk på underholdning her, men den gjennomsyrende elendige gjennomføringen gjør at jeg velger å la dette får en ener, en jeg anbefaler deg sterkt å se den likevel på grunn av at det er en svært severdig film som man digger å se. Reint underholdningsmessig terningkast er kanskje så sterkt som en femmer fordi en ler så mye her og fryder seg over hvor tåpelig ting er gjort her. Så merk dere først som sist at Missing in Action 3 med Chuck Norris er noe man bør anskaffe seg og se før man dør. Ingenting er jo som en god latter ;) |
|||
