|
Anmeldelse av Cocoon - Film (1985)
|
Film: Cocoon (1985)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Komedie, Sci-Fi, Romantikk, Eventyr
Land: USA
Regi: Ron Howard
Spilletid: 117 min
Datoer:
| 1985-10-03 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.3 av 6 |
|||
|
Serie: Cocoon | Cocoon - The Return (1988) | Cocoon (1985) |
||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Cocoon har framdeles litt magi i seg
Publisert: [ 16. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Vi skal til California. Her vi møter vi tre eldre menn som bor på et gamlehjem. Hver dag pleier disse eldre herrene å snike seg ut og over en privat eiendom og tyvlåne det innendørs svømmebassenget som hører til der. Men en dag leier noen fremmede folk eiendommen. De drar ut på havet og dykker og henter opp noen store gamle gjenstander som ser ut som store runde steiner. De tar med disse tilbake til badebassenget hvor de lagrer dem. De eldre herrene fortsetter å tyvlåne bassenget også selv om det er kommet mystiske gjenstander i det. Plutselig begynner de eldre å føle seg mer virile og på en måte de ikke har kjent på flere år. Hva kan det være disse fremmede folkene gjemmer i svømmebassenget? |
||||
|
Anmeldelse: Filmen starter med at vi får se en hvit stjernekikkert. En gutt stiller den inn for å se på månen. Så roper moren hans og spør David om han er gått til sengs. Så løper han mot sengen og kaster seg under dynen og skriker at han er i sengen ja. Så laver snøen ned og ute på havet flokker noen delfiner seg og klynker mot himmelen. Så dannes det et blennende hvit lys i form av en stråle som treffer havet. Strålen når helt ned til bunnen. Deretter beveger vi oss til neste dag der noen gamle mennesker er ute og plukker opp dagligvarer fra en venn som har vært ute og handlet for dem. Så blir vi med inn på gamlehjemmet der de gamle damene holder på å danse til musikk. Så kommer mennene forbi og en av de gamle damene sier at hun kunne trenge noen skikkelig mannfolk. Den ene av mennene parerer fint at om de ser noen så skal de gi beskjed. Så stikker mennene ut for å bade. Den ene av mennene har vært hos legen og kommet tilbake med dystre nyheter som han ikke en gang vil dele med de andre. De drar gjennom et privat område og inn i et eldre hus der døren til svømmebassenget står åpen. Så hopper de ut i bassenget og koser seg som de har gjort så mange ganger fra før av. Jeg husker første gang jeg så denne filmen. Da var jeg vel tidlig i tenårene. Jeg simpeltent digget denne filmen den gangen. Jeg digget mystikken som man bygde opp da og gjennom filmer som Alien og Aliens som jeg selvsagt hadde sett fra før av var interessen min for sci-fi skrudd i taket. Jeg simpeltent digget den sjangeren som jeg også framdeles foretrekker om det er en god film som er verdt å se. Det er en magisk begynnelse her som virkelig setter deg i stemning. Med denne musikken og måten man beveger kamera på som føles som en har noe stort i møte, nesten som dette skulle vært en Spielbergfilm. Man digger jo også konseptet her som er virkelig bra. Tittelen avslører jo noe at det her er snakk om kokong som skjuler noe inni seg som vi antar er utenomjordisk i følge begynnelsen på filmen med dette lyset på havet og slikt. Man elsker hvordan dette er bygget opp. Dette er jo stor historiefortelling og historien her er ikke noen lettvekter. Det er så mange karakterer å forholde seg til og måten man snører dette i sammen på er veldig fornøyelig. Det at man forteller denne historien fra flere vinkler og gjennom de får dekket hva som egentlig forgår her. Man følger jo både de eldre herrene og de nye folkene som leier svømmebassenget som de gamlisene tyvlåner. Det blir også tid for litt romantikk her også. Filmen er en ganske artig blanding av elementer her. Her får man en veldig fascinerende liten sak av en film. Her får man stor spenning, humor og varme, og det er ikke vanlig kost i en sci-fi-film som det dette jo også må sies å være. Spesialeffektene er jo særdeles godt gjort her og jeg liker måten man har gjort dem på her. Filmen vant også Oscar for effektene og bildet er overraskende skarpt og flott i filmen og man skulle trodd at filmen var langt nyere enn fra midten av 80-tallet. Mye har holdt seg godt her gjennom årenes løp. Konseptet er jo mesterlig smidd sammen og Ron Howard på regien er virkelig mannen som klarte å gjøre dette ganske magisk til tider. Man elsker når han skaper spenning og mystikk her om hverandre. Det hele føles litt elektrisk til tider første gang man ser dette. Som sagt er blandingen her mye av det som gjør dette så spesielt. Her velger man å satse på noen gamle sjeler i hovedrollene og de er noen badeløver uten sidestykke. Det hele blir jo riktig så fornøyelig etter hvert her. Og det er kanskje det som gjør at mange ikke kjøper dette hele veien. Jeg mener på grunn av slutten som ikke er fullt så vass som resten og der man får en litt for sentimental avslutning på det hele. Filmmusikken er av James Horner som også står bak andre store musikalske bragder i filmer som Avatar, A Beautiful Mind, Titanic, Braveheart og Aliens. Han skaper den mystiske karakteristiske theme-musikken som alle som har sett filmen nok lett husker når de hører den igjen. Skuespillet er også svært godt her og spesielt hos mange av de eldre skuespillerne her som Don Ameche, Wilford Brimley og Hume Cronyn. Også politiskolen himselv i Steve Guttenberg er med her i en større birolle her som båtutleier og det gjør han greit. Cocoon er en film som er lett å like. Den ble relativt godt mottatt av kritikerne og var en av de mest besøkte filmene på kino i 1985. Man skjønner jo virkelig fascinasjonen for denne filmen. Slutten trekker for min del litt ned og man klarer ikke beholde magien hele veien her. Det begynner jo fantastisk og så bygger man det hele svært godt opp. Konseptet er jo svært passende til å basere en film på og en av de bedre konseptene jeg har sett. Denne filmen er noe man bør få med seg og mange vil nok også like et gjensyn med denne filmen som har mye av det man er ute etter i en god film. Den holder jo som sagt ikke hele veien inn, men dette er riktig så bra til tider og jeg kan ikke annet enn å gi dette en solid firer på terningen for dette sci-fi-eventyret som framdeles skaper litt magi. |
||||
