| Logo
Anmeldelse av Commando - Film (1985)
Film: Commando (1985)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Action
Land: USA
Regi: Mark L. Lester
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 1985-10-04 | Kinopremiere | USA |
Mediarating: 3.7 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (30 kritikker)



Anmeldelsen:

Latterlig testosteronunderholdning

Publisert: [ 17. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
John Matrix kommer fra Øst-Tsykland. Han har Oberst-grad fra militæret og har vært spesialsoldat for en general. Nå har han valgt å trekke seg tilbake og bor langt ute i ødemarken der han ikke tror noen kan ødelegge idyllen med hans datter. Så kommer et helikopter og bryter idyllen. Det er hans gamle oppdragsgiver i Major Genral Kirby som kommer og advarer ham. Han forteller at noen er begynt å drepe soldatene i den gamle topptroppen til Matrix. Alle har fått nye identiteter, men er blitt sporet opp og drept hele gjengen og nå er det snart bare Matrix igjen. Ingen vet hvem som står bak og det er bare spørsmål om tid før de finner Matrix også. Han får noen soldater til å holde vakt ved huset hans, men det holder ikke når de kommer inn med så mange og tar dem helt på sengen. Datteren blir kidnappet og Matrix blir fanget han også etter hvert. Han blir plassert på et fly sammen med en vakt, men kommer seg bort fra flyet akkurat etter at flyet har forlatt bakken. Nå drar han ut på et oppdrag for å lokalisere og redde sin datter...

Anmeldelse:
Filmen starter med at vi ser en vanlig gate der det bor mange familier i sine respektable hus. En søppeltømmingbil kommer kjørende opp gaten. Bakpå står det to karer klar til aksjon. Så våkner en familiefar til livet etter nattens søvn om morgenen. De våkner i ørske etter å finne lyden av søppelbilen og kommenterer at det er rart at den kommer på en torsdag fordi det pleier den ikke. Konen mener de sikkert må ha byttet dag. Han står opp og tar på seg morgenkåpen og skynter seg ut med søppelet. Han roper at de skal vente mens han kommer løpende mot dem med søppelet. En farget mann på søppelbilen og hans medhjelper henter fram noen automatpistoler og skyter ham rett ned på åpen gate. Så drar søppelbilen videre. I neste scene ser vi den samme fargede mannen som var på søppelbilen. Nå er han ute og ser etter biler i en bilforretning. Selgeren ligger ut om denne Cadillacen som han vil pakke på den fargede mannen. Så starter han bilen og sier til selgeren som babler vilt at det han liker best er prisen og så tar han fart inni butikken og kjører ned selgeren som blir med på fronten av bilen gjennom glassruten i butikken. Så bare kjører han avgårde med og er en bil rikere som om han skulle være en del av spillet Grand Theft Auto. Og på fortauet ligger selgeren igjen helt stille med blod i ansiktet og fullt av glasskår på alle kanter rundt seg. Så får vi se enda en scene med denne fargede personen. Denne gangen er han nede på havnen og kikker på en gammel skute som er på vei ut fra havnen. Han plukker fram en svær sender og trekker opp antennen og venter til båten er litt utpå og så trykker han på knappen og skuten eksploderer. Så får vi se en mann som flekser vilt med sine muskler, mens han er ute i skogen og jobber. Han går sakte og spenner sine muskler mens han bære en tømmerstokk over skulderen og i den andre hånden holder han den gule motorsagen. Solen er sterk her ute i villmarken der han bor. Han hugger seg også litt ved lekende lett, mens en sniker seg innpå ham og han merker det refleksjoner fra den skinnende øksen. Det viser seg at det bare er datteren som vil leke med faren sin. De to drar ut og kjøper seg noe iskrem et sted og tøyser og tuller. Leker med rådyr og går ute i naturen. De fisker, bader, trener og koser seg og gjør alt det de bør i en slik far datteridyll.

Konseptet er jo såre enkelt og slikt man har sett lignende en million ganger fra før av. Historien er jo papirtynn her og består egentlig bare av enkle billige løsninger for å ha en unnskyldning for å komme fra en action-scene til en annen. Handlingen er jo svært lite troverdig også. Man ler jo av en del av realitetene i denne filmen som at Arnold kan løfte en telefonkiosk over hodet med en mann inni, eller åpne en kjetting med bare hendene på en industriport. Det er også så mange tilfeldigheter her. Karakterene er også utrolig lite troverdige de også. Man kjøper nesten ingenting her igrunnen, men det er jo også nesten filmens styrke. Her kutter man ned detaljer og troverdige ting med å bare kjøre handling og action. Alt skal bare se tøft ut. Her blir de mye tid man bruker på at Arnold skal flekse muskler og vise sitt testosteron for deg som seer. Man får også tidenes utringning på genseren som Arnold bruker her, alt for å vise hud og muskler.

Filmen begynner med utrolig mye action. Her sparer en ikke på tiden. Det går bare noen sekunder fra man får beskjed om at man er i fare til at morderne begynner å dukke opp. Alt er så klisjepreget at det er bare til å glise av. Man ler høyt ved flere anledninger her. Man gjetter som regel lett hva som venter rundt neste sving. En del av scenene føles nesten som om de skulle vært parodier på seg selv. Dette er en skikkelig hardbarka guttefeelgod-film som nesten fortoner seg som en komedie. Det er også noen vitser der filmen forsøker å være morsom selv også, men de er så halvdårlige poenger at de passer godt inn med resten av filmen, og man ler av dem fordi de ofte er så patetisk dårlig at de blir morsomt igjen. Det er jo ganske mye spenning også resten av filmen, og på det punktet klager man ikke. Filmen er nemlig tettpakket med billig underholdning som gjør at om en liker slikt så digger en denne filmen. Tempoet er alt annet enn lavt som det pleier å være i filmer fra denne tiden å midten av 80-tallet. Jeg må si at jeg selv storkoste meg under filmen, selv om dette aldri ble i nærheten av bli bra. Men underholdningsverdien trekker jo litt opp her. Inntrykket er jo veldig midt på treet her teknisk sett. Man har jo sett mye dårligere før og for sin tid så var ikke dette så gale faktisk.

Teknisk sett er filmen helt ok laget. Den er jo en film med mye effekter, men den lider av mye raskt og slett arbeid i utforming av filmen. Filmen er blant annet full av scriptfeil. Blant annet er det ganske graverende når man krasjer sportsbilen kraftig og i neste scene er den helt fin igjen. Det finnes også en scene der Arnold syter opp alle kulene på sin rakettkaster og så er den plutselig full igjen sekunder senere til å skyte mer. Det er nok å gjøre for stuntmennene her som må dø hele tiden både fra hustak og bli sprengt opp i luften av håndgranater. Og for å pakke inn all actionen så har man en herlig blanding av eksotisk lette actiontoner med karakteristiske karibiske blikktrommer.

Arnold Schwarzenegger er i hovedrollen her og der skinner han som en golden boy med all anstrengelse for å holde de store musklene spent hele veien mens han blir filmet her. Han rollekarakter er ikke troverdig et sekund. Han er som en slags overtrent Chuck Norris. Som Norris så treffer Arnold på alle skudd her og tar ut minst to menn pr håndgranat han bruker. Han er den perfekte soldat som aldri blir skadet uansett om det kommer 20-30 soldater mot ham på samme tid. Han er som en drepemaskin og lirer også i denne filmen av seg den kjente strofen ‘I’ll be back’ og da blir man jo ganske fornøyd og ler litt bare av det. Resten av skuespillerne fungerer mer som statister. Det er ikke så nøye hvem de er for de fleste av dem skal dø uansett. Dette er som en actionvariant av en skrekkfilm der hovedrollen selvsagt overlever. Håper jeg ikke spoilet noe der, men det kom vel ikke som noen bombe når vi har med supermann Arnold i hovedrollen.

Alt i alt er dette en bra underholdende film om man liker litt billig gammeldags action. Arnold er jo mandig her til tusen og han brettes ut i all sitt format på hele fjølen. Man vet akkurat hva man får når man setter seg ned for å se dette. Slutten kommer jo heller ikke som noen bombe fordi i slike filmer vet man hva som kommer til å skje. Det er sjelden man finner så ufrivillig morsomme filmer som dette. Innimellom lurer man nesten på om man ser på en parodi på eksempelvis Mad TV eller et lignende sketsjeprogram. Jeg anbefaler deg å se denne filmen om du faller for en slik enkel film som dette. Mitt personlige underholdningsterningkast er kanskje så høyt som fem, men noen god film er dette aldri snakk om. Jeg ender på en svak treer på filmen i mitt forsøk på en noenlunde objektiv vurdering.