|
Anmeldelse av Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet - Film (2008)
|
Film: Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet (2008)
Kategori: Kriminal
Land: Norge
Regi: Alexander Eik
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 2008-09-17 | DVD/Blu-Ray | Norge |
| 2008-10-19 | Festival | Norge |
Mediarating:
 3.8 av 6 |
||
|
Serie: Varg Veum | Varg Veum - Kalde Hjerter (2012) | Varg Veum - De døde har det godt (2012) | Varg Veum - Svarte får (2011) | Varg Veum - Dødens drabanter (2011) | Varg Veum - I mørket er alle ulver grå (2011) | Varg Veum - Skriften på veggen (2010) | Varg Veum - Tornerose (2008) | Varg Veum - Din til døden (2008) | Varg Veum - Falne engler (2008) | Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet (2008) | Varg Veum - Begravde hunder (2008) | Varg Veum - Bitre blomster (2007) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (13 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Mer bergensk Veum og nok en grei film
Publisert: [ 21. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Varg Veum er hyret inn av et internasjonalt oljeboringsselskap for å finne sjefsingeniøren Arne Samuelsen. Samuelsen har brutt seg inn på serverrommet deres og stjålet et produkt i selskapet som han selv var engasjert i. Nå er Arne sporløst forsvunnet. I søken etter å finne Arne drar Veum til hans leilighet der han finner et lik av en død kvinne uten hode i Samuelsens kjøleskap. Men da politiet kommer til stedet er liket forsvunnet, og Varg Veum får et forklaringproblem for hvorfor han befinner seg besvimt i Samuelsens leilighet. Men hva har denne damen med Samuelsen gjøre? Hvem er denne damen og hvorfor ble hun drept? Og hvor er det blitt av Arne Samuelsen? |
|||
|
Anmeldelse: Filmen innledes med at vi får se en bil komme kjørende i mørket opp noen svingete veier i fjellsiden. Det er Varg Veum som er ute på tur. Når han kommer fram til til bestemmelsesstedet stopper han foran en svart tøff Merces. Han tar fram mobiltelefonen og ringer. Veum spør om det er Arne Samulensen han snakker med, fordi han har fått beskjed om å finne ham. Før han får konfirmert hvem han snakker med brytes samtalen. Han ser opp mot toppleiligheten. Der slukkes lyset plutselig. Veum tar seg ut av bilen og inn i leilighetskomplekset. Han beveger seg oppover trappen mot leiligheten. Til slutt finner han døren til Arne Samuelsen. Han ringer på. Ingen åpner, men han oppdager at døren er åpen og går inn. Det er mørkt i den flotte leiligheten. En robothundeleke kommer spankulerende over gulvet mot Veum og svarer ‘Hello’ når Veum roper ‘Hallo’. Veum går så inn på badet og finner badekaret dekket av blod. Han beveger seg forsiktig rundt i leiligheten. På kjøkkenet ligger en hel del matvarer på disken og et helt kålhode ligger på gulvet. Han tar opp en flaske med vann der det står tusjet navnet Else på. Så går han bort til kjøleskapet og åpner det forsiktig. I det ligger et lik av en kvinne med masse blod og uten hode. Veum brekker seg av stanken og synet som møter ham. Han samler seg litt og går mot kjøleskapet igjen, men da kommer det en person innpå ham bakfra og slår ham i hodet. Veum klarer ikke å se hvem det er fordi personen er kledd i svart og med hette. Veum ligger på gulvet og klarer ikke å reise seg i det personen spankulerer lett ut av leiligheten. Det er klart for nok et nytt mysterium for Veum. Dette er den femte filmen filmen i Varg Veum-serien. Som vanlig baserer handlingen i filmen seg på en bok av Gunnar Stålelsen med samme navn som filmen. Igjen har jeg lest boken i forkant av filmen og den var lett lesning. I filmen rusher man litt inn i handlingen i boken og endrer det som skjer en del. Man finner jo riktignok en kvinne i kjøleskapet i boken også, men på en helt annen måte enn det man får servert her. I boken er også handlingen knyttet til oljebyen Stavanger, men det gikk helt fint å flytte den til Bergen slik man har gjort her. Manuset er gjort på en måte som man ikke kjenner igjen så mye av det man fikk i boken. Man har beholdt småting og bare de store linjene fra boken er på plass. Mysteriet er godt egnet for film. ‘Falne Engler’ var nok bedre lagt opp som filmmysterium, men dette er bedre egnet enn en del av de andre mysteriene i Varg Veum-serien. Dette er akkurat passe skrudd til, og man blir litt overrasket over hvordan dette henger sammen. Man vet ikke helt hva som foregår her og det liker jeg. Om man er god her så kan man gjette noe, men jeg så ikke alle detaljene her fra begynnelse til slutt, selv etter å ha lest boken. I denne filmen møter man også litt mer av Bergen. Man får et bedre bilde av byen. Her får man eksempelvis presentert Ulriksbanen. For en bergenser så er det flott å se at man virkelig får se mer av det Bergen har å by på. Denne filmen er ikke så forskjellig fra sine forgjengere. Det er riktignok en ny regissør som har tatt over roret. Det at man her finner navnet Alexander Eik på blokka som reginavn gjorde meg litt skeptisk. Han står bak litt middelmådige norske komifilmer som 'Kvinnen i mitt liv' og 'Kalde føtter'. Med disse friskt i minnet så var det med litt skrekkblandet fryd jeg satt meg ned for å se dette. Her er jo ingen humor med i bildet, og dette er mer i andre enden av skalaen, enn den man vanligvis forbinder med Eik. Dette er lett krimunderholdning. På den måten kan man nok si at det kanskje ikke er så forskjellig fra hans andre filmer, bare med et sjangerbytte. Men jeg synes at Eik klarer seg fint her. Han har nok flinke folk rundt seg og serien har jo også et godt produksjonsapparat. Trond Espen Seim spiller rutinert og godt i hovedrollen. I tillegg finner man mange bautaer i de andre rollene som eksempelvis Bjørn Floberg og Dennis Storhøi. På den måten er rammene faste og fine for Eik, til å gjøre en film som ligger seg fint i rekken av de andre filmene. Man merker jo med en gang at dette ikke er like stødig som forrige film, Morten Tyldums ‘Fallne Engler’, men filmen er absolutt på høyde med resten av filmene i Veum-serien. Eik klarer å skape litt action her til tider og det hele blir passe spennende å følge her. Filmen følger det samme opplegget som de andre filmene dramaturgisk. Det visuelle uttrykket er også ganske likt som resten av produksjonene. Man vet med andre ord hva en får når man velger å bruke tid på dette. For å oppsummere har serien satt seg litt etter at man nå er på femte filmen. Man har jo en rekke karakterer. Noen er jo også mer eller mindre daukjøtt på veien. Man blir jo ikke så godt kjent med alle disse bikarakterene underveis her. Mange av dem skjønner man ikke helt hvorfor er med. Det gjelder eksempelvis for denne Anna som egentlig bare hadde en skikkelig misjon i den første filmen. Disse filmene bygger jo bare opp nye og nye mysterier hele veien uten at de fortsetter så mye på hverandre. Den enste man egentlig blir litt mer kjent med er Veum, men han utvikler seg ikke mye han heller. Han er et solid midtpunkt, men er den samme hele veien. Dette er som sagt enkel krimunderholdning som ikke byr på det helt store, bortsett fra et passe intrikat mysterium som passer den store andelen av det norske krimhungrie folket bra. Om du har satt pris på de andre filmene så er jo dette noe som også vil falle i smak. Man får mer av det man forventer, men uten de helt store overraskelsene. Det blir heldigvis ikke dårlig, og 'Kvinnen i kjøleskapet' er fremdeles greit severdig som film. |
|||
