|
Anmeldelse av Trigger - Film (2006)
|
Film: Trigger (2006)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Barn
Land: Norge
Regi: Gunnar Vikene
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 2006-08-11 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.1 av 6Keyword:
Hest
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Hest er best i familiefilm!
Publisert: [ 24. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Alice er en 11 år gammel pysete jente som vikler seg inn i et nett av løgner om hvor god hun er med hester, selv om hun i virkeligheten aldri har turdt å ri på en. En dag kommer en hest inn på basketbanen og Alice lover å rydde opp siden hun kan alt om hester. Heldigvis blir bestefaren hennes med henne så hesten roer seg ned. Han kan nemlig alt om hester. De får hesten inn på en stall i nærheten. Hun blir med bestefaren og besøker hesten hver dag og de kaller den for Trigger. De som eier hesten vil slakte den fordi de sier at den ikke kan temmes. Hvis ingen viser at de kan ri hesten innen to dager må den avlives, men det er bare det at bestefar havner på sykehus med hjertet. Alice må nå passe på hesten alene. Nå er tiden inne for at hun må ta det store spranget... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi ser en jente som ser på en hest med vinger i en kuppel av glass. Jenten forteller at det er visst ikke uvanlig at du ikke vil det som du må. Det har hun skjønt nå. Hun rister på glasskuppelen med hesten i. Hun forteller videre at det begynte med at morfaren hennes flyttet fra gården sin, som han alltid hadde bodd på. Han hadde blitt for gammel. Men også sur som hun trodde da hun ikke visste alt. Han hadde drevet med det han elsket aller mest, nemlig hester. Hun spør om hun kan få glasskulen med hesten i. Bestefar er svensktalende og når han flytter fra gården vil han kaste nesten alt han har eid. Han blir rasende da hans datter sier at han ikke klan kaste det som betyr noe. Han slenger fra seg sakene og tar tak i glasskulen som jenten holder og kaster den ned i kassen så den knuser. Så går han rasende ut av rommet og ut til hestene. Jenten går etter ham og sier at hun også elsker hester, men bare i teorien. Hun forteller at hun aldri i verden hadde turdt å ri. Og det var vel det det egentlig begynte med, siden hun hadde ljugd så fælt til alle om hvor god hun var med hest, og hvor mye hun hadde ridd hos morfaren sin. Det er sånt man sier når man er så pysete som henne. Om at hun rir på en hest som heter Trigger, som er den største og villeste, enda den døde for lenge siden. Så sier bestefar at ingen har noengang hoppet så høyt som hesten hans. Han spør om hun fatter hvor høyt en meter og syttini centimeter er. Han mener at den hesten kunne fly. Så sier hun at det er Trigger han mener. Men han har aldri fortalt henne om hva som skjedde med den hesten. Alle som er litt pysete har vel overdrevet litt noen ganger. Vi mennesker er ofte slik at vi dekker over våre dårlige sider og Alice er ingen unntak. Men når man vikler seg inn i løgn så krever det også litt å vikle deg ut av det. Og her får Alice møte sin største frykt, nemlig hester. I hennes venninners øyne er jo hun den uredde som rir de villeste hestene. Og når morfaren hennes hjelper henne på vei, men da han blir alvorlig syk er det hun som må ta skrittet alene for å redde hesten og det er ikke lett for en pyse å gjennomføre og særlig ikke får hun må. Hun blir her trengt opp i et hjørne og venninnen hennes konfronterer Alice med løgnene hennes og plutselig står hun dere hode mot hodet med sin verste frykt. Dette er Gunnar Vikene sin andre film. Han debuterte som spillefilmregissør med suksessfilmen Himmelfall. Nå har han beveget seg over på en familiefilm. Og han mestrer sjangeren bra og viser at han er en spennende norsk regissør å følge når han lager film. Her får man mye spenning hele veien. Filmen føles ikke like konstruert som en del filmer med barn involvert i pleier å være. Her tar en seg tid til å bygge opp nødvendig troverdighet. Det er jo litt av en bragd å få en jente som er redd for hester til å face sin frykt og få det bra til. Han forteller historien på en måte som engasjerer man. Vikene bygger opp mot slutten her hele veien og ting blir mer og mer intenst i det man nærmer seg enden på visen. Vikene balanserer flott alvoret og spenningen i filmen på en måte man virkelig kjøper. Man sitter nesten å klamrer seg til stolsetet her mot slutten. Heldigvis er ikke denne filmen lagt opp som man forventer den heller. Man har klart det mesterstykket å ikke overdrive her og det føler man gir mye tilbake til filmen. Filmen har gode tvister og det er ikke lett å forutse hva som kommer til å skje her. Det er flott med slike barnefilmer som ikke følger formelen som de fleste slike filmer er smidd over. Også scenene med hesten er ganske bra gjort her, og man merker at man Gunnar Vikene har hatt dyktige folk rundt seg for å få disse scenene så bra som mulig. Og slutten er meget vakkert gjort her. Skuespillerne gjør en grei innsats her. Ann Kristin Sømme spiller bra i hovedrollen som Alice. Hun har stor sjarme og er flink til å spille pysete og bærer rollen så man tror på henne her. Selv jeg som ikke bryr meg så mye om hester klarer å identifisere seg med hennes karakter her og det er jo det en god skuespiller skal gjøre i en film som dette. I rollen som bestefar finner vi svenske Sven Wollter og den gjør han svært stødig her. Han er kanskje mest kjent som Axel Flogfält fra Änglagård-filmene, der han også gjør en god figur. Wollter har en stor autoritet i sin rolle og man skulle tro at han aldri hadde gjort noe annet enn å jobbe med hester, og det er jo det han forsøker å oppnå her. Man får også litt drahjelp fra andre norske skuespillere som Anneke von der Lippe, Robert Skjærstad og Reidar Sørensen. Når man skal oppsummere er dette en varm familiefilm om en jente som følger hjertet sitt. Hesten Trigger begynner å bety noe for henne i livet. Denne filmen er nesten på høyde med Vikene sin debutfilm. Dette er jo en helt annen film og Trigger er blitt en film som jeg tror vil engasjere barn stort. Og hestejenter kommer nok til å digge denne filmen og i det miljøet blir den nok en stor slager. Man kan altså trygt få med seg barn på å se dette. Filmen kunne nok vært enda litt bedre også og det er litt å strekke seg etter selv for regissør Vikene, selv om han får mer enn godkjent for denne filmen. For min del er Trigger oppe og snuser på en femmer når den er som best, men den klarer ikke å leke med de store hestene hele veien. Men jeg kan nok si at dette er en av de beste hestefilmene jeg har sett, selv om det ikke er så veldig mange. Men jeg presiserer at det er en sterk firer på mitt terningkast. |
|||
