|
Anmeldelse av Mars og Venus - Film (2007)
|
Film: Mars og Venus (2007)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Drama, Komedie
Land: Norge
Regi: Eva Dahr, Andreas Markusson
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 2007-02-14 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.4 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (20 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Litt ujevne kjærlighetbetraktninger ispedd en dose humor
Publisert: [ 25. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Ida og Mathias er et ungt par som er godt gift. De har fått to nydelige unger. Alt er bare idyll på overflaten, men de lever på to forskjellige planeter. Ida er framdeles en pen dame med bein i nesen og med god jobb med mye ansvar og det er hun som bringer inn de store grunkene til familien. Hun er også svært strukturert og det drar familien stor nytte av. Mathias er kjekk, morsom og en kjærlig far. Han er rake motsetningen og er en sann rotekopp som aldri gjør seg ferdig med noe som helst. Begge to ønsker forskjellige ting og de tror at den andre parten ønsker det samme. Han har kjøpt båt til 120 000 og hun har bestilt en tur til Bacelona. Begge har gjort det helt uten å spørre den andre om det er noe den andre vil være med på. Hva definerer egentlig hva som er viktig i samlivet og for familien? Hun bygger opp en karriere og han vil ha nytt bad og en seilbåt. Hva er det som definerer lykken i livet? |
|||
|
Anmeldelse: Filmen innledes med at vi får se et rom med dunkel belysning og gardinene trukket for. Langs den hvite panelveggen står et par og kliner. Så går de bort i sengen og elsker. Og mens det står på som verst så kommer deres sønn, Emil, inn og sier at han har hatt mareritt. Emil sier at han drømte om big bang. Moren sier at det er jo midt på natten nå. Han sier han vil ligge inne hos dem. Så våkner en annen liten krabat til liv i barnesengen langs veggen og spør om det er morgen. Far ser helt oppgitt ut. Så ligger begge ungene seg i sengen med foreldrene. Det blir med andre ord ikke noe på de unge foreldrene denne natten. De er en vanlig ung norsk familie her på fire. Mor og far elsker hverandre og far heller i kaffen om morgenen og gir den til mor sammen med et kyss. Eldstegutten sitter å leser i en bok som bærer tittelen ‘Menn er fra Mars og kvinner er fra Venus’ rundt frokostbordet. Far vil kjøpe båt og ber mor i alle fall se på båten han ønsker seg, men hun bare avbryter med spørsmålet om hvor mellomleggspapiret er. Hun sier at hun ikke har tid siden hun skal ha møte om 50 minutter med plan og bygningsetaten. Og så er det jo også turdag i dag. Gutten får med seg noe gjennom boken som at hvis vi ikke er bevisste at vi egentlig er forskjellige, kommer menn og kvinner lett på kanten med hverandre. Det gjør at vi blir skuffet gang på gang. Vi tar oss ikke tid til å kommunisere om ulikheten våre. Denne filmen begynner der de fleste romantiske komedier slutter, med at de to har hverandre og er lykkelig gift. Og her begynner ting plutselig å skjære seg. De elsker hverandre fremdeles, men de er så forskjellige at han ikke føler han blir hørt og synes ikke ting går lenger. Hun mener at det ingen som går fra hverandre av en dum båt. Han mener de bør ha pause og han trekker seg tilbake og bor i båten sin eller deres om du vil. De misforstår hverandre og det blir ikke enkelt å leve familielivet som de pleide å gjøre det. De har lenge bare maskert over problemene og nå kommer alt til overflaten på en gang. Ting går hardt for seg her og det er ofte slik at man tar ting hardest ut over de man kjenner best og slik blir det virkelig her. Plutselig går alt mot skilsmisse og da blir det virkelig vanskelig å kommunisere i forholdet deres. Det er jo en viss humor blandet inn i dette også. Det blir også litt moro her i enkelte situasjoner som da den lille gutten spør om hva ‘Sad’ betyr og hun tror han mener ‘Sæd’ og forklarer det ordet, og når han sier at han trodde det betydde trist så sier hun at det kan det jo også bety ja. Ellers så blir det jo også litt humor i at en kjenner seg igjen i sterotypene her. I hvordan det er å være mann og kvinne. En del av scenene her tar ting veldig på kornet. Skuespillerne er gode til å spille ut dramaet og få fram de to planetene her representert av drømmemannen og drømmedamen som lar konflikten komme til overflaten. Man kan nok alle lære noe av denne filmen innimellom. Her får man se at folk ikke alltid oppfører seg helt rasjonelt når de krangler. Små ting og missforståelser kan bli blåst opp og plutselig sprekker helt for dem og de ser ikke hva de har mistet før skilsmissen er et faktum. Her viser man de menneskelige sider og man blir litt med på reisen her. På regien her finner vi Eva Dahr som blant annet står bak regi for episoder av Himmelblå. Og hun har gjort mye riktig her. Hun klarer den balansen man her får mellom det alvorlige og humoren i dette på samme tid. Til tider så føles dette som en ganske grei romantisk komedie. Man liker jo også at ting begynner litt motsatt av vanlig. I tillegg blir ikke dette overtrist heller som gjør det hele føles greit ‘feel good’ slik det skal være i en slik romantisk komedie. Man følger jo her formelen og det er vell der man føler at slutten kanskje blir litt for tradisjonell opp i det hele. Men det er jo heldigvis gjort med noe humor opp i det hele så det løses noe opp. Man får også en barnestemme her som kommer med betraktninger om hva som egentlig skjer imellom Ida og Mathias. Dette var igrunnen en grei film til tider. Man får en del underholdning og man liker litt de betraktningene man får servert her av mann og kvinne. Man vet jo raskt hvor dette bærer hen og akkurat hvordan filmen vil oppføre seg men, det gjør man jo i de fleste slike romantiske komedier. Det gjør jo at det hele kan føles litt konstruert også selv om man har med en rekke bra ting for å forsøke å bygge opp under situasjonen og forsøke å gjøre ting troverdig her. Om man liker sjangeren så tror jeg man vil like denne filmen greit, men for de andre som ikke utpreget er i humør for kjærlighet så kan nok dette virke litt platt og kanskje også kjedelig siden ting er så forutsigbart. Personlig likte jeg deler av filmen godt. Skuespillerne gjør greie roller og Thorbjørn Harr og Pia Tjelta fungerer godt i sine respektive roller og gjør mye av filmen. Man får her mange gode elementer og man burde kanskje jobbet litt mer med manuset for å få bort den litt i overkant enkle oppbyggingen i filmen. Dette blir aldri direkte dårlig og er en film som ligger og vipper mellom en treer og en firer på terningen. Jeg velger nok å gi dette en treer og presisere at den er sterk og at dette er en film man lett kan se med kjæresten. Den vil nok underholde den kvinnelige delen best, men det er noe for mannen her også. |
|||
