|
Anmeldelse av Bedazzled - Fanden er løs [ Bedazzled ] - Film (2000)
|
Film: Bedazzled (2000)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, Fantasi, Romantikk
Land: USA, Tyskland
Regi: Harold Ramis
Spilletid: 93 min
Datoer:
| 2001-02-02 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.5 av 6Keyword:
Nyinnspilling
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Kult konsept, men ikke morsomt nok gjennomført
Publisert: [ 27. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Elliot Richards er en tapernerd som drømmer om å møte den store kjærligheten. Han har også store problemer med å få seg venner og på jobben hans skyr alle ham som pesten fordi han er så slitsom som person. Han blir ignorert av alt og alle, til og med de damene han møter vil heller ikke vite av ham. En dag møter han en mystisk vakker kvinne som plutselig fatter stor interesse i ham. Hun påstår hun har makt og myndighet til å gi ham alt han noensinne har drømt om. Hun sier at hun er djevelen eller mørkets prinsesse om du vil. Men han er skeptisk til at hun virkelig er den hun gir seg ut for. Men om han vil være med på å få oppfylt alle sine ønsker er det selvsagt en liten hake med det, og tet er at hun vil ha hans sjel. Hun har en kontrakt han må signere der hun lover ham syv ønsker for hans sjel. Men ting går ikke akkurat som planlagt for djevelen er selvsagt en skikkelig lurendreier som ikke gir ham helt det han ønsker... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at vi får se jordkloden og at det står at det finnes 6,2 milliarder sjeler der. Så får man se en rekke klipp fra forskjellige steder i verden med tekster på sjeler som identifiserer dem som eksempelvis ærlig, synder, helgen, skytepave og så videre. Så følger vi en mann i tredveårene med briller som holder døren åpne for folk som skal inn i en skyskraper. Han jobber der inne og jobber som PC-support. Klokken er litt over ni da kollega Carol kommer på jobb. Han venter i samtalen han har med sin klient og roper til henne med en spøk om at de egentlig begynner klokken ni. Han forsøker å være overkul og det virker ikke som han har det helt store sosiale kontakten med folk fordi han er for innpåsliten og alt for krampaktig. Så får vi se at de skal ut med jobben blir han ikke invitert, men alle blir litt lei seg når han kommer over dem tilfeldig. Dette er en nyinnspilling av en eldre film fra 1967 med Dudley Moore i hovedrollen. Konseptet er jo faktisk litt kult at man har en mann som får oppfylt alle sine ønsker. Dette er jo noe en har drømt om helt siden en var liten å kunne oppleve akkurat noe slikt. Men det er jo alltid noen haker med slike ønsker. Om du husker den populære boken ‘Gummitarzan’ som var en stor slager i min barndom så fikk han et ønske og ønsket seg at alle ønsker skulle gå i oppfyllelse, men det ble selvsagt også begrensninger der som at det bare ble for en dag. Her får han hele syv ønsker og må betale med sin sjel. Her får en en del problemstillinger som kan oppstå med slike ønsker som dette. Man kan jo være så konkret man vil, men ting kan jo alltid gå gale og når man har med djevelen å gjøre så lukter jo dette lureri lang vei. Som hans første ønske der han ønsker at han hadde makt og penger og Allison som kone blir han til en colombiansk narkobaron som alle hater med en utro kone. Brendan Fraser har hovedrollen her i en komedie som man ser for seg Adam Sandler ville drept for å være midtpunkt i. Man ser mye Sandler i Fraser her. Fraser klarer å gjøre rollen helt okei her. Man føler litt sympati for ham her underveis og han har jo også noe sjarm, men der slutter det, for det kan bli litt mye noen ganger med alt overskuespilleriet her. Jeg må si jeg liker bedre Fraser i den første Mumien-filmen hans. Elizabeth Hurley spiller her djevelen og hun er ikke det helt store. Hun passer bra inn med sitt svært perfekte syndige kvinnelige utseende. Men hennes skuespillertalent er ikke det helt store og hun framstår som litt platt og kald her uten den helt store tiltrekningskraften. Jeg har ikke sett originalen, men dette er en helt ok film. Bak denne filmen finner vi den store komiregissøren Harold Ramis. Han har gjort suksessfulle filmer som Hjelp, vi må på ferie!, Groundhog Day og Analyze This. Her kommer han med en ny komedie der han forsøker å underholde deg. Det blir jo litt småmorsomt her innimellom her, men aldri så minneverdig som man ønsker. Selve konseptet er jo kult nok, men man ønsker man gjorde mer ut av dette og at det ble mer komisk enn man fikk her. Det er jo litt kult å se at ønsker skjærer seg, men dette er ikek det helt store i lengden. Man ser jo raskt hvor dette bærer hen. Manuset er også ikke det helt store. Dette er jo igrunnen bare en masse ønsker satt etter hverandre og man hadde ønsket seg mer tvister her og artige vendinger. Dette er med andre ord ikke blant det beste Ramis har laget og han har vist før at han duger mye bedre enn dette. Når man skal oppsummere så blir dette aldri det helt store, men det fungerer greit som enkel tanketom underholdning. Filmen kjeder deg ikke når man ser den, men jeg hadde forventet noe mer av den da jeg satt meg ned å skulle se dette. Det er jo noe moro her, men man ler ikke nok og selve filmen har stort forbedringspotensiale. Man kunne også lagt inn noe mer dyp mening bak filmen og man ønsker at slutten også kunne vært litt mindre banal. Filmen fungerer best i begynnelsen, men så gjentar det seg litt mye i resten av showet her. Men som sagt er dette en film å se om man liker litt enkle komedier i typisk Adam Sandler-stil. |
|||
