Oskar bor et sted nord i Norge. Han er syk og har bare kort tid igjen å leve. Den unge menighetsjenta Inger kommer på besøk til Oskar for for å guide ham de siste dagene. Hun må værer der til ham dør for å bli en ‘engel’ i menigheten. Oskar synes bare at Inger er irriterende, men trenger en til å passe på seg de siste dagene om han vil dø hjemme hos seg selv. Oskar har jo kort tid igjen og har noe uoppgjort med sin bror som han ikke har snakket med på 30 år. Han vil nemlig be broren sin om tilgivelse for noen uenigheter etter arveoppgjøret, men broren er ikke så lett å få tak i...

Filmen begynner med at en traktor står på et jorde med havet som bakgrunn. Deretter kommet det en mann i kjeledress gående bort til den blå traktoren og forsøker å fikse litt på den. Så beveger vi oss til et legekontor der en eldre mann har tatt et røntgenbilde. Legen sier at det er best Oskar, som den gamle mannen heter, sette seg. Legen sier at han har ikke så lang tid igjen. Oskar ber legen om å være litt mer presis. Legen sier bare seks og Oskar spør om det er seks måneder, men legen mener seks dager. Oskar mener det var da veldig presis. Legen spør ham om han ønsker å dø på sykehuset eller hjemme. Oskar svarer at han vil dø hjemme. Legen ber ham da kunne dokumentere at han har noen å passe på seg den tiden han har igjen. Oskar synes at det er det dummeste han har hørt og legen parerer med at det er kommunen som vil det slik. Legen mener broren til Oskar vil stille opp, men det er ikke Oskar sikker på. Så setter Oskar seg i traktoren og kjører hjem.

Filmen ble nominert til det gjeveste av det gjeveste, nemlig den prestisjetunge Oscar for beste kortfilm. Og med alt dette snakket og oppmerksomheten rundt filmen så blir man jo mildt sagt spent på hva denne filmen rommer. Forventningene blir jo med andre ord skrudd i været, men filmen er solid den og innfrir mye av det man hadde ventet å finne i en slik film. Konseptet er jo kult nok det. Man har en gammel mann som har noe uoppgjort med sin bror. Det er bare det at han har veldig kort tid igjen å leve og broren bor i Amerika. Han har forsøkt å ringe ham men han får ikke kontakt. Hans siste håp er å kommunisere ved hjelp av en kjempetuba over havet. Det hørtes jo litt absurd ut, men dette fungerer veldig bra og er godt gjennomført. Man følger jo denne Oskar helt fra første stund i filmen. Man føler man kommer litt innpå karakteren og man blir litt glad i den litt snåle mannen.

Filmen klarer å røre noe i deg mens man ser og dette blir veldig underholdende. Man synes at Oskar opptrer som troverdig og er en karakter man knytter seg til. Og med det tunge temaet som døden skulle man tro at dette ble dødsens tung, men her har man snudd filmen til å bli noe som føles bra ’feel good’. Det er jo en del humor her og det kler virkelig filmen her. Replikker og elementer av handling er spekket med underfundige ting. Her får man undertegnet at Oskar er en ganske særegen mann som man digger å følge. Han skyter måker med en syk minigun-lignende maskingevær.

Filmen er regissert av Hallvar Witzø. Dette er hans eksamensoppgave på filmskolen på Lillehammer. Det er jo helt utrolig at man får en Oscarnominasjon på allerede før på sitt studentarbeide. Witzø gjør utrolig mye riktig her. Kortfilmen makter å sette deg i stemning her fra første stund. Det er flott mystikk og man lurer jo litt på hvordan dette vil slutte underveis. Scenografien er svært godt gjort og bildet er flott hele veien her med stødig foto. Filmen føles godt underholdende fra begynnelse til slutt. Dette lover svært bra for regissørens framtidsutsikter og man er svært spent på hva denne karen kan diske opp med i framtiden. Det eneste som trekker litt ned er skuespillet til jenta som er litt direkte og overtydelig til tider, men hovedpersonens skuespill er svært stødig og fører deg mesterlig som et en astronaut gjennom filmen. Man kan skjønne at filmen slår godt an fordi dette makter å engasjere deg mens man ser. Og kortfilmen varer jo også litt lenge med litt over tyve minutter så da klarer man å få bygget opp rundt karakterene bra på den tiden. Det er en svært særegen film og noe du bør få med deg.