|
Anmeldelse av Grown Ups - Film (2010)
|
Film: Grown Ups (2010)
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: Dennis Dugan
Spilletid: 102 min
Datoer:
| 2010-09-24 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2 av 6Keyword:
Vennskap, Adam Sandler
|
||
|
Serie: Grown Ups | Grown Ups 2 (2013) | Grown Ups (2010) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (29 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Slett forsøk på en komedie
Publisert: [ 29. Februar 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: 30 år er gått siden guttelaget vant en viktig seier på banen. Nå er de blitt voksne karer og da treneren går av med døden og basketlaget kommer i begravelsen og møtes igjen som voksne. Det fører til at de kommer sammen en helg for å minne litt over gamle dager. Det blir litt av en helg og noe de sent vil glemme... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen introduseres med en gutt med mørkt hår på laget ‘St. Mark’s’ som pakker basketballen passe proff innlevelse på banen under en guttekamp. Så ser vi en en større gutt som er på lag med ham og setter opp en god ‘screen’ og gjør en apeaktig grimase mens han skriker ut etterpå. Også på laget finner vi den svarte gutten som ikke har lært seg å pakke ballen og bruker begge hendene for å lettere kunne treffe ballen. Han blir selvsagt avblåst for regelbrudd og han skriker ut at det er bare fordi han er svart. Så ser vi en annen spiller som later som han flyr på banen og er mer interessert i å blunke til jentene. En jente på tribunen blir henrykt når hun føler seg truffet. Vi får også en litt mer pubertal utgave av en gutt med dårlig hud i pannen og ikke akkurat noen drømmeprins, men han forsøker han også med sin store selvtillit å sjarmere jentene han også. Laget er nå blitt introdusert og de spiller i de siste sekundene av kampen og ligger under med et fattig poeng. Rett klokken er gått på null skyter den selvsikre Lenny en ball via platen og i kurven, og det betyr at to poeng plusses på poengsummen og at de da vinner kampen. På natten samles alle laget med foreldre til fest. Alle spillerne sitter ved guttebordet mens treneren holder tale om hvor flinke de har vært. Han forteller at de spilte slik han alltid har bedt dem spille. De gav alt ute på banen. Så vil han at de skal love ham noe. Han ønsker at de skal spille i livet på samme måten som de gjorde det på banen. Så når livets buzz ebber ut, skal de ikke angre på noe. Så skåler laget for treneren. Konseptet er ikke stort å skryte av og er som tittelen også antyder at det er individer som har vokst opp. Gjengen er blitt voksen, men beholder sine guttesider er igrunnen bare en gjeng med drittsekker man ikke bryr seg noe særlig om her. De kommer sammen for en helg og har med sine familier og vil lære barna om hvordan de hadde det som barn. Det vil si uten dataspill og med uteleker i skogen, fisker, skyter med bue og den slags. Her forsøker en å kose seg og minnes om gamledager og tøyse med hverandre som de gjorde når de var små gutter. Filmen har igrunnen ikke noe særlig historie å følge her som du kanskje skjønner av mitt korte handlingsresymé. Her er det igrunnen bare en del forsøk på spøker satt etter hverandre. Man ser for seg hvordan manusforfatterne, om man virkelig kan kalle dem det her, sitter og klør seg i hoved fordi de egentlig ikke har noe å fylle filmen med og noe må de jo finne på for å få tiden til å gå i filmen. Det er virkelig nødvarianter en del ting man opplever her som fyrverkeriet på slutten. Når var fyrverkeri kult på film utenom den første Ringenes Herre-filmene? Jeg kan like godt avsløre det med det samme. Spøkene er av det svært banale slaget som at Rob Schneider tar opp en glodvarm stein og hyler av smerte for så å droppe den på ryggen av en eldre dame som også selvsagt skriker. Eller når en big mørk mama kommer og ber Adam Sandler om å kysse henne på kinnet og hun forsøker at det skal bli på munnen. Eller at en fireåring får brystmelk av sin hotte mor og spør om han kan få litt av en annen hott dames melk også. Her spiller en på såpass banale og utrolig dårlige visuelle vitser og slappe forsøk på raske kommentarer. Når en komedie ikke fungerer blir det ofte mange ufrivillig flaue øyeblikk som da Adam Sandler holder tale i trenerens sin begravelse og kommer med masse dårlige vitser i talen som alle ler av i kirken. Og jada, du kommer selvsagt ikke unna prumpehumor her heller. Dette blir så plump at man rett og sett kjeder seg og hverken ler eller smiler av noe her bortsett fra en scene med Steve Buscemi som er den eneste som makter med sin vesle bikarakter her å lage noe i den klasse at man småhumrer litt. Man har jo samlet en masse morsomme voksne karer som alle var morsom i sin ungdom. Med denne rollelisten begynner man jo å få litt forhåpninger. Som alltid når Adam Sandler kommer med film så er det like spennende hver gang å se hva det blir ut av det. Dette er en film som viser at han virkelig er begynt å bli en B-stjerne for maken til mer tradisjonell rolle dette finner man ikke. Mannen eier jo ikke innlevelse og lirer av seg replikker helt uten å spille. Kevin James som er bedre kjent som Doug Heffernan i Kongen av Queens er også med på dette laget og han forsøker seg på litt slapp fysisk komikk. Chris Rock er heller ikke så morsom her og har heller ikke de helt store morsomme replikkene å jobbe med. Rob Schneider er også med her og er best kjent fra filmer som Deuce Bigalow - Male Gigalo og The Hot Chick. Det er også David Spade fra 8 Simple Rules. Det er også litt kjipt å se at Salma Hayek er blitt en del av dette B-film-marerittet. Og når filmen ikke er morsom så skal stjernene spe på med å lage mongofjes i alle tenkelige situasjoner for å liksom skulle pumpe moro inn i filmen. For å oppsummere så begynner filmen som en barnefilm og fortsetter også som en også. Det er så slappe spøker at man nesten river seg i håret av fortvilelse. Det er bare på grunn av rollelisten denne filmen nådde opp til det mesterstykket å kunne meske seg med å entre kinoen med en slik elendig film som dette. Denne filmen ligger egentlig å bølger mellom en og to på terningen hele veien. Men jeg tror nok mange yngre gutter og jenter nok vil finne dette helt ok. Det er jo en viss minimum av forsøk på underholdning her og om man har den rette banale formen for humor som denne filmen forsøker å treffe så blir du nok underholdt her, men dette er likevel såpass platt og mangler egentlig alt på manussiden og regien er heller ikke den beste så da sitter man i grunnen nesten ikke igjen med noenting her. Men igjen så har jeg sett langt flere dårligere filmer enn dette og da må jeg jo nesten hvor kjipt det høres ut premiere denne filmen med en toer på terningen. |
|||
