|
Anmeldelse av Mrs. Doubtfire - Film (1993)
|
Film: Mrs. Doubtfire (1993)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, Drama
Land: USA
Regi: Chris Columbus
Spilletid: 125 min
Datoer:
| 1994-03-04 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.9 av 6Keyword:
Chris Columbus
|
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker)Podcaster episoder om film: (1)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Ganske morsomt og en fin og lun familiefilm
Publisert: [ 2. Mars 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Daniel og Miranda har vært gift i 13 år. Hun er en karrièrekvinne og han en mann som alltid skifter jobber som vinden snur. Hun falt for ham fordi han var morsom og fikk henne til å le og var alt hun ikke var, men gjennom årenes løp så ble det for mye for mye morsomheter for henne også. Hun liker ikke at han lager syke fester for barna og snur huset opp ned med de sprøeste på påfunn og hun de er kommet så langt fra hverandre at hun vil ha skilsmisse. Det blir gjort rettslig sett og Daniel mister foreldreretten til ungene. Det er det største marerittet han kunne tenke seg og da Miranda utlyser stillingen som barnepike til deres barn så søker han på stillingen, men under en annen identitet, nemlig Fru Doubtfire. Han, eller hun, får jobben og nå kan han se sine barn hver dag, men det er ikke så enkelt å leve et slikt dobbeltliv... |
|||||||
|
Anmeldelse: Det er alt for lite lekne voksne på film og her får man en som virkelig leker mye. Her får vi et salg rot når hovedpersonen Daniel velger å bare følge sitt hjerte i alt han gjør. Dette fører til at han mister sin jobb da han føler at hans arbeid ikke blir verdsatt og han får nok kunstnerisk frihet i sin jobb som tegnefilmdubber. Han velger å gå på dagen uten å tenke igjennom hva dette betyr for ham uten jobb. Han drar da rett hjem med sine unger og lager verdens villeste barnebursdag med en rekke dyr og unger i alle aldre som nærmest ramponerer huset. Alt for at barna skal ha sin drømmebursdag, men når konen kommer hjem fra sin jobb så er det et forskrekkelig syn som møter henne. Hun blir så sjokket over å se en geit spise opp alle blomstene sine og en hest inne som spiser kake mens alle ungene hopper vilt rundt og danser i møblene til House Of Pains ‘Jump around’. Og på bordet står Daniel og danser han også. Konen Miranda sier hun vil snakke med Daniel med en gang og krever skilsmisse. Det er ikke lett å skilles og særlig ikke fra de elskede barna sine. Men når voksne blir for forskjellige og ‘vokser’ fra hverandre så er det ofte en løsning man tyr til. Dette handler om en mann som elsker sine barn så mye at han bruker alle sine talenter for å være med dem. Jeg husker at jeg digget denne filmen første gang jeg så den på kino i min ungdom. Det var med skrekkblandet fryd jeg ville se den igjen. Ofte er det slik at når man ser igjen slike filmer så blir man nesten litt flau, men denne filmen har virkelig klart seg bra med årenes løp. Den er framdeles fornøyelig å se og humoren, den fungerer framdeles. Dette er en svært varm og morsom film. Man merker at dette er noe man faktisk liker å følge. Dette virkelig fin og lun familiefilm. Man ler også høyt flere ganger av dette. Det er noe med de kjappe replikkene og dette dobbeltspillet som virkelig gjør filmen. Det blir også selvsagt mye forviklinger her. Det er ikke lett å skulle fylle rollen til to personer og særlig når de skal være på samme sted til samme tid. Filmen er absolutt best den første timen da ting fungerer veldig godt. Etter det begynner man å bli vant til ting og det er ikke like morsomt lenger, men filmen dupper ikke så mye av den grunn. Filmen klarer seg godt også etter denne timen og man føler at man ser en ganske bra film og ser ikke på klokken et sekund, for tiden flyr mens man ser dette. For noen kan nok dette bli litt for sukkersøtt til tider, men jeg føler det er tilgitt når man får denne tilhørende lattervekkende humoren med på kjøpet. Manuset er også svært godt utviklet og man føler at ting er bra bygget opp. Man hadde ikke fått dette helt presentert på denne måten før da dette kom ut i 1993. Dette kunne lett blitt veldig pinlig, men Robin Williams spiller virkelig godt her. Han er naturlig morsom i sin rolle og klarer det å gjøre stemmene på en fortreffelig måte. Man kjøper hans framtoning som denne Fru Doubtfire som er helt nødvendig for at filmen skal fungere og det gjør den virkelig. Williams er en passende skuespiller for å gjøre denne dobbeltrollen her. Han er virkelig fortreffelig i rollen og det er roller som dette som har gjort ham til den elskede skuespilleren. Jeg vil si at dette er en hans beste roller og det er faktisk litt imponerende det han gjør her som både dame og en mann eller sprø far om du vil. Williams klarer også å balansere godt mellom vekten på humor her og og også den seriøsiteten som skal til når det trengs. Det er jo tross alt en skilsmisse som forgår her så alt er jo ikke bare fryd og gammen for hans karakter. I andre bærende roller finner man Sally Field (Forrest Gump og Smokey and the Bandit) og Pierce Brosnan (James Bond). Alt i alt er dette en film som innfrir ganske bra. Man får litt av hva en forventer uten at ting blir for dumt. Denne filmen går aldri over grensen til det tåpelige slik man lett kunne gjort med et slikt konsept. Man har med andre ord gjort en god del riktig når man laget denne filmen. Og med en regissør som Chris Columbus, som er mannen bak en rekke andre suksesser som Hjemme Alene og de første Harry Potter-filmene, er det bare å ta av seg hatten og si at dette er nok en suksess på hans CV. Men med et slikt i utgangspunktet tullete konsept så er fallhøyden stor, og jeg synes at filmen innfrir langt på vei, men mangler det siste lille ekstra som hadde løftet dette opp til noe mer enn bare en film man liker å se. Jeg kaster en veldig sterk firer på terningen og en stor anbefaling om man liker familiekomedier med litt seriøst i bunn som danner grunnlag for litt drama også. |
|||||||
