|
Tv-serie: Valens Rikskringkasting (2012)
Kategori: Komedie
Land: Norge
Regi:
Spilletid: 0 min
Datoer:
| 2012-03-03 | TV-premiere | Norge |
Mediarating:
3.5 av 6 |
||
|
Serie: Valen på TV | Kanal Valen (2014) | Valens Rikskringkasting (2012) | Valens Frokost TV (2009) | Valen & de - Etter fjøstid (2005) | Valen TV (2003) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (9 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Mye å gå på, men til tider bra morsomt
Publisert: [ 5. Mars 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Kristian Valen kommer rett fra Hollywood til NRK. Det blir en stor overgang for den populære karen som nå må starte helt på bunnen i NRK. Han får kontor i kjelleren, og har et håp om å en dag bli kanalens store stjerne. Han starter på samme kontor Dan Børge startet sitt NRK-eventyr bare at han den gang var 16 år gammel mens Valen er over dobbelt så gammel. Dan Børge kommer jo også innom og gir en rekke gode råd til Valen om hvordan det hele fungerer i NRK. Valen ser etter inspirasjon fra en rekke profiler for å forme sin ide rundt hvordan han skal erobre TV-kanalen. Han starter med andre ord en reise rundt på NRK-bygget og vi får se parodier av de velkjente NRK-fjesene... |
|||
|
Anmeldelse: I den første episoden har Valen god selvironi og leverer inn alle sine våpen på vei inn i NRK-bygget. Kristian Valen spiller også seg selv her og det er litt nytt og det fungerer greit inn i denne nye NRK-versjonen av Valen TV. Det hele starter på parodifronten med en god parodi av Kristen Gislefoss som treffer bra. Han ligner på både utseende og er passe lik i stemmeleie. Det er også en del humor lagt inn i hvordan han velger å angripe denne parodien med at Gislefoss kjemper med å beholde knappene i dressjakken sin. Her forsvinner de jo i en voldsom fart og det går ut over lyset i studio når knappene brister og skytes ut som prosjektiler mot lyslampene som knuses. Det er også bra morsomt når man får parodien på programmet der menn fra Norge har skaffet seg en Thailandsk dame. Her blir det kalt ‘Et kjøttstykke fra Thailand’ og man får en gammel tvilsom gris av en norsk mann som er veldig artig å følge. Den Thailandske damen har et langt navn og blir bare kalt for ‘Nam Nam’ av gamlingen. Karakteren her er tydelig inspirert av den såkalte ‘Sotra-Pedoen’ som har gått som en farsott på Youtube og alle i Bergen kjenner. Valen forsøker seg også på Bob Dylan som her begir seg ut på traktering av norske sanger oversatt til engelsk som ikke like stødig og blir litt kjip her og overtullete og faktisk på grensen til litt pinlig. Deretter går han over på debattleder Ole Torp som ligner mye i fakter og væremåte, men bergensken kunne nok jeg gjort bedre selv fordi og stemmeleiet er heller ikke likt nok til at dette blir noen innertier. Men det er da litt moro likevel med litt feile navn og situasjonen man befinner seg i her, selv om dette ikke er av de beste parodiene og knapt nok blir sånn cirka midt på treet. Aslak Sira Myhre er heller ikke så lik at man akkurat applauderer. Parodien på Per Sundnes er nesten akkurat motsatt av Ole Torp-parodien der han ikke ser helt ut som Sundnes, mens den verbale parodien er mye bedre og hans replikker er kjappe og kvikke og bra artig. Og når man også får en MGP-duell mot selveste Jostein Pedersen så er det noe som føles som et ganske greit innslag. Det kanskje morsomste innslaget her er parodien på Haakon Hausbø og hans Brennpunkt. Man har jo sett Brennpunkt og liker måten det alltid virker å være så veldig interessant på med sin gravende journalistikk. Her får vi en utrolig morsom sak om konehår der ‘Nullpunkt’ som det her kalles går i dybden og ser på skifte mellom det unge flotte håret som bølger når en går og den voldsomme overgangen til det karakteristiske konehåret. De avslører her hvordan tusenvis av pene middelaldrende kvinner blir omdannet til koner med sitt medfølgende hår. Dokumentarinnslaget tar her programposten på kornet og er virkelig noe som føles bra morsomt å følge. Skavlan som her heter ‘Skravlan’ er jo ikke så lik i hverken utseende eller i stemmeleie eller i stemmelikhet. Med andre ord mestrer ikke Valen å parodiere Skavlan. Men han tar jo noe igjen på fakter og slikt som sitter bedre enn likheten. Det blir også tid til litt gjester her underveis i første episode som Dan Børge Akerø, Åge Hareide, Jostein Pedersen, Per Heimly og Odd-Bjørn Hjelmeset som alle spiller seg selv og forsøker å gjøre situasjonen så troverdig som mulig uten å le for mye av situasjonen og karakteren som Valen er i. Alt i alt er dette blitt et program som er svært variabelt. Man ler og koser seg når det er på topp, mens man ikke leer en mine av seg under de verste innslagene her. Valen har her veldig mye å gå på og kunne nok jobbet mer med en del av parodiene sine, likevel blir dette bra morsomt til tider. Noen av innslagene er jo verdt å se programmet for alene som Brennpunkt-parodien som undertegnede likte aller best. I det store og det hele så klarer Valen seg greit her og dette er ikke noe særlig dårligere enn de andre Valen-TV seriene som har gått på TV-Norge, men man skulle kunne ønske at det var noen til å ta Valen mer i ørene og fortelle ham der han trår feil. Det er som man aldri klarer helt å få fram hele Valens potensiale med disse programmene og det har ikke NRK heller klart her. Dette blir med andre ord nok et greit å se-program som nok mange vil kose seg litt med, men det er litt synd for Valen er en mann med mye potensiale om det bare blir dratt ut av han på riktig måte. Det blir spennende å se fortsettelsen på serien om det klarer å løfte seg selv om man nok tviler litt på det, da episode to var et stort skritt tilbake og mye mindre morsomt enn den første. Det er noe som blir litt feil i mine øyne når valen blir for overspillende og kjører på med for mye av det gode og da forsvinner også morsomheten i parodien og det blir litt mer trist enn morsomt. Hadde han luket bort noen av disse tingene kunne dette blitt noe svært minneverdig. Jeg kaster et stødig terningkast tre for denne serien som makter å underholde deg noe underveis. |
|||