|
Anmeldelse av Korsikanske desperados [ Cheech & Chong's The Corsican Brothers ] - Film (1984)
|
Film: Cheech & Chong's The Corsican Brothers (1984)
Kategori: Komedie
Land: USA
Regi: Tommy Chong
Spilletid: 82 min
Mediarating:
 2.5 av 6 |
||
|
Serie: Cheech & Chong | Get Out of My Room (1985) | Korsikanske desperados (1984) | Still Smokin (1983) | Nice Dreams (1981) | Cheech & Chongs neste film (1980) | Opp i røyk (1978) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (14 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Rett og slett kjedelig ‘Cheech og Chong’-underholdning
Publisert: [ 7. Mars 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Man får her historien om de to korsirske brødrene Louis og Lucian som levde for lenge siden. De lever i et samfunn fult av død og høye skatter. De er to særegne brødre som vokser opp uten foreldre og må klare seg litt selv. De blir fraskilt når de begynner å vokse opp, og i voksen alder forenes de i to brødrene. Den ene av dem er blitt en tøff revolusjonær og den andre en enkel feiging. De blir fanget av den slemme herskeren selv og dømt til døden uten grunn. Men de blir så populære at herskeren velger å benåde dem og gjemme dem bort så de ikke skaper for mye blest rundt revolusjonen. Men kongen vil helst ta knekken på brødrene, men de vil det annerledes... |
|||
|
Anmeldelse: Det hele begynner i Paris i Frankrike ved statuen av en kjent fransk mann. En fortellerstemme snakker til oss om at i historien finnes det overflod av historier om menn som klarer å møte sin skjebnes utfordring, modige menn, berørt av ild og lidenskap av revolusjon. Dette er en historie som kommer fra de romantiske og voldelige sidene av historien. Det er en ‘sann’ historie om to edle brødre. De bærer et bånd av sympati som forener dem og deres hengivenhet for en rettferdig sak er også noe som kjennetegner dem. Mens han forteller så ser vi en pantomimeartist som utfører et nummer foran en del folk. Plutselig kommer det en ryggende stor bil mot ham og tar hans plass. Man åpner bakdørene og der står et band og spiller rock så høyt at folk rundt begynner å klage og strømme til. Men til slutt blir pluggen til strømmen dratt ut og de blir betalt for å stikke av. Så stikker de på restaurant og spiser. Der får de besøk av en spåerske som vil ha penger for å spå dem. Hun forteller at for lenge lenge siden på en øy langt, langt borte levde det to brødre. Denne gangen forsøker Cheech og Chong seg på noe nytt og annet enn det vanlige dopspøkene som man vanligvis får i deres filmer. Her får vi se dem som to andre korsirske brødre som lever under den franske revolusjonen. Humoren er like enkel og banal som den pleier å være i Cheech og Chong sine filmer. Og her har man gjort simple poenger av at de to brødrene som at den ene kjenner den andres smerte, og det blir veldig mye av humoren her basert på. Cheech spiller jo her omtrent sin vanlige rolle som en simpel taper, mens Chong har blitt en nobel helt her som til og med er svært populær hos damene. Men disse nye karakterene deres er ikke stort å skryte av og man lengter heller mer tilbake til dopgutta som de vanligvis pleier å spille. Her blir det alt for lite moro og det hele føles faktisk litt kjedelig å se på til tider. Denne filmen har jo nesten en bedre historie enn man pleier i disse filmene, men det sier ikke stort fordi vanligvis pleier den å ikke være tilstede i det hele tatt. Det hjelper jo imidlertid fint lite her når ikke morsomhetene sitter. Denne filmen merker man har begynt å dra litt på årene og dette var nok sikkert en bedre film da den kom, men i dag er dette egentlig bare veldig slapt og for tamt. Og ikke hjelper det at man her kjører på i an marsj med en rekke homovitser som er like lite morsom nå som da de ble laget. Ikke hjelper det at Tommy Chong også regisserer filmen. Man får ikke noen scener her som fungerer skikkelig. Dette er jo en komedie og da er det humorscenene som skal sitte. Denne filmen fungerer egentlig best som en utrolig kjedelig og uengasjerende historie som er det eneste man sitter igjen med etter å ha sett filmen. Chong klarer igrunnen aldri her å holde på deg som seer. Det er absolutt ingen filmmagi her. Og med en filmmusikk som er så tafatt at man finner bedre i gamle dataspill fra begynnelsen av 90-tallet så setter man virkelig standarden her og den er av det litt amatørmessige for å si det mildt. Noe mer tafatt underholdning enn dette skal man lete lenge etter. Cheech og Chong har forsøkt å endre litt på måten de lager film på, men de er framdeles like tåpelige som de pleier å være bare at de ikke passer inn i en slik historisk komedie som dette. Og når vitsene er så lunkne og lite morsomme så er jo dette noe man ikke akkurat omfavner. Denne filmen føles rett og slett grusom nesten hele veien. Det er ikke så veldig mye å si om denne filmen fordi den stinker. Dette er noe av det dårligste Cheech og Chong har laget til nå og her har de til og med totalt mistet sjarmen. Det var dophumoren som var deres greie og her har de virkelig mistet seg selv og viser at de ikke er så morsomme når de forsøker seg på bortebane. Her måtte jeg faktisk lide meg gjennom filmen og jeg lo heller ikke en gang her og ikke et lite smil en gang. Jeg hadde troen i begynnelsen av filmen, men det lille håpet om at dette kunne bli artig forsvant ganske raskt ut i filmen. Jeg liker at Cheech og Chong forsøker seg på noe nytt, men når de bommer som dette så er det ikke like gøy å se filmen. Corsican Brothers var en film jeg angret på at jeg så og den var til og med kjedelig å anmelde også. Det ble for mange gjentakelser, alt for slette vitser, og en filmmusikk man er lei av etter første tone og som man i tillegg får vondt i hodet av. Og når filmens høydepunkt er rulleteksten så sier det seg vel selv at dette ikke var verdt pengene. |
|||
