|
Anmeldelse av Nødlanding - Film (1952)
|
Film: Nødlanding (1952)
Kategori: Drama, Kriminal, Krig
Land: Norge
Regi: Arne Skouen
Spilletid: 100 min
Datoer:
| 1952-01-21 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.9 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (10 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Godt spennende krigsdrama
Publisert: [ 14. Mars 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Andre verdenskrig er godt i gang. Norge er invadert av tyskerne. Et amerikansk bombefly kommer inn over Norge men får problemer og styrter ved kysten. I nærheten holder noen norske motstandsfolk på med et oppdrag og de blir oppmerksom på det amerikanske flyet. Noen får med seg at det hopper ut en rekke amerikanere i fallskjerm akkurat før flyet styrter i sjøen. Disse lander forskjellige steder i landskapet. Nå gjelder det for de norske motstandsfolkene å få amerikanerne i dekning før tyskerne finner dem. Det er ingen enkel oppgave når man ikke vet helt hvor en skal leite. Det er jo heller ikke uten risiko at man gjemmer amerikanere for tyskerne. Her får man se hvordan det går med de åtte amerikanerne som hoppet ut fra flyet i fallskjerm... |
|||
|
Anmeldelse: Selve filmen begynner med at vi får se en gammel fiskeskute som ligger ved land i kveldingen. Noen menn bærer ting og utstyr ut av båten. De ser et amerikansk fly som farer igjennom luften og det brenner i det. Man ser tyskerne gjøre seg klar til å rykke ut. Så ringer telefonen til Hans. Han tar den og får grei beskjed om å sleppe det han har i hendene for å finne de amerikanerne som hadde hoppet ut i fallskjerm. Hans satte seg på sykkelen og tråkket innover og hviste ikke hvor han skulle begynne å lete. Han viste jo ikke om amerikanerne hadde gjemt seg eller om de i det hele tatt var i livet. Tyskerne har sendt ut en rekke soldater for å lete etter amerikanerne med lastebiler. En amerikaner har landet nær en gård og har fått problemer med ankelen i landingen. Han sleper seg ut på jordet som i ly av kornavlingen som gjemmer han. En annen amerikaner blir oppdaget og blir jaget på flukt av tyskerne. Men han kommer seg i sikkerhet når noen norske gutter hjelper ham i ly fra tyskerne i en gjemsel i skogen. Filmen begynner med teksten: ‘Det hendte en gang under krigen at et amerikansk bombefly forsøkte å nødlande et sted i Sør-Norge. Åtte mann sprang ut i fallskjerm mot hver sin opplevelse, den niende møtte døden. Det ble Milorgs og alle gode krefters oppgave å finne havaristene før tyskerne fant dem. Denne filmen forteller historien om hvordan oppgaven ble løst. Hendelsene er fritt gjengitt etter beretningen fra deltakere i aksjonen’. Vi nordmenn ser ut til å elske beretninger om krigen etter filmer som Max Manus. Og det er masse spennende historier fra andre verdenskrig å ta av. Dette er jo også noe jeg ikke hadde sett fra før av. Jeg viste knapt at amerikanerne brukte ressurser på Norge under andre verdenskrig, men det gjorde de altså. Det er spennende å se hvilken mot og hjerte de norske motstandsfolkene kjempet med. Her får vi dramaet med å greie å få amerikanerne i dekning. Det blir flere problemer som tyskerne og en viss angiver som går løs og er ute etter å få has på både amerikanerne og motstandsmennene. Skuespillerne gjør en dugenes jobb her. Henki Kolstad spiller hovedrollen her og det gjør han ganske bra. Man kjøper hans tolkning av motstandsmannen Hans. Henki er liksom så jovial og koselig og er en fyr man virkelig kan identifisere seg med. Man treffer også Randi Kolstad (Henkis brors kone) her og hun spiller Kristin som er Hans sin kjæreste. Man treffer også en del andre kjente eldre kjente norske fjes som Joachim Holst-Jensen, Jack Fjeldstad, Gisle Straume, Einar Vaage og Anne-Cath Vestly. Regien er ved Arne Skouen og dette er hans andre film etter suksessdebuten med Gategutter i 1949. Skouen klarer å gjøre dette ganske stødig her hele veien. Det er imponerende å se hvor oppfinnsom han er som regissør for å gjøre de mest problematiske scenene som flystyrten og slikt. Det er jo enkle effekter, men de fungerer. Også skytescenene i skogen mestrer han svært godt. Det hele er i bunn og grunn bra fortalt her og Skouen viser litt av hva som bor i ham. Det er med filmer som dette han har lært fram til skapelsen av hans mesterverk ‘Ni Liv’ fra noen år senere. Klippingen er også ganske bra her og man har funnet fiffige overganger innimellom. Musikken er også god med Gunnar Sønstevold som også har samarbeidet tett med Skouen ved flere andre anledninger som eksempelvis også i Oscarnominerte ‘Ni Liv’. Skouen er venn med kameraet her og vet hvordan han skal bruke det på variert vis med en rekke forskjellige kameravinkler. Man liker godt dynamikken Skouen har fått til i det tekniske filmarbeidet her. Det hele flyter liksom slik at man aldri klager på noe her. Dette er en god norsk film som er satt sammen på en ganske overbevisende måte. Man liker å følge dette dramaet som faktisk også er ganske spennende til tider. Om man liker beretninger fra andre verdenskrig så er dette ikke dårlig i så måte. Det er jo ikke helt ‘Ni Liv’-magi over dette, men langt på vei er dette en god norsk film. Jeg velger å rulle en sterk firer på terningen for en film som absolutt er verdt å få med seg. |
|||
