| Logo
Anmeldelse av Spanglish - Film (2004)
Film: Spanglish (2004)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Komedie, Romantikk, Drama
Land: USA
Regi: James L. Brooks
Spilletid: 130 min
Datoer:
| 2005-04-08 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.9 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (21 kritikker)



Anmeldelsen:

Elskverdig underholdning for fruen

Publisert: [ 19. Mars 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Flor Moreno er en meksikansk hardtarbeidene alenemor. Hun snakker kun spansk og har valgt å flytte til amerika for å få et bedre liv. Etter noen år i amerika får hun jobb som hushjelp hos familien Clasky til tross for at hun ikke snakker amerikansk. John Clasky er en kjærlig og tålmodig far og mann. Hans karriere som mesterkokk har gjort at familien hans får leve et godt liv med flott bolig og sommerhus i Malibu. Men hans kone Deborah og han sliter med samlivet. Flor forstår ikke hennes nye mannlige sjef John. Han virker lei seg uten å gjøre noen grep overfor sin kone selv om hun kjører ting for langt. Flor synes han virker som en bra mann, men for en som kjente til de latinske marchoene, føler hun at han ser ut til å ha samme følelser som en meksikansk kvinne. Hun vet ikke hvordan hun skal forholde seg til slikt. Flor hadde på forhånd bestemt seg om å ikke la amerika influere henne som person, men det endrer seg da hun jobber hos familien og særlig overfor John Clasky. Det er slikt som skjer når hun elsker familien og familien elsker henne...

Anmeldelse:
Det hele begynner med at vi får se et eple som ligger halvspist på en serviett på et stort bord. Vi ser en gjeng ved opptaksavdelingen for pristisjeskolen Princeton som flittig jobber med å lese igjennom søknader om å komme inn på universitetet. Den ene søknaden er fra Christina Morena. Hun skriver at hennes mor har inspirert henne mest. Hun forteller at hun har arbeidet seg fram mot denne søknadsoppgaven siden den dagen faren reiste fra familien hennes for 12 år siden i Mexico. Hennes mors behov for å beskytte henne var sterkt. Moren likte ikke å vise følelser overfor henne til tross for at hun hadde det vanskelig. Morens måte å komme over ting på var å deale med det så raskt som over hode mulig for å få fatningen og kontrollen igjen for å vise hvor sterk hun var. Men Christina hørte henne når hun gren. De ble i Mexico så lenge som mulig før de til slutt dro til Amerika. De reiste til Los Angeles hvor det var stor andel spansktalende. Morens ynglingskusine, Monica, tok i mot dem da de kom og gav dem husly. Christinas mor hadde to jobber og tjente 450 dollar i uken. De var trygge og lykkelige. Christina vokste til og snart måtte moren holde mer enn ett øye med henne gjennom tenårene når guttene begynte å grafse etter henne. Så kommer moren på intervju for en jobb der hun kan tjene 650 dollar i uken for bare en jobb som hushjelp hos familien Clasky. Hun snakker kun spansk men får jobben likevel på grunn av sin blomstrende personlighet.

Mannen bak ‘Livets lyse side’ brukte hele syv år med å komme med en ny film. Denne gangen har også James L. Brooks skrevet manuset selv og det er ikke like fortryllende og solid som ved hans superfilm ‘Livets lyse side’. Dette er en film som ikke har helt like mye å komme med og har ikke fullt like mange lag som det man fikk med hans fornøyelige mesterverk. her forsøker Brooks å skape noe litt annet som man ikke har sett så mye av før på film. Dette er en film som nesten har sitt helt eget språk der man får både kulturforskjeller og språkbarrièrer når den hardarbeidene meksikanske Flor møter den velstående amerikanske familien som gjør mer inntrykk på Flor enn hun egentlig ønsker. Her får man nok en gang se hvor viktig integrering er når man kommer til et nytt land. Men dette er ikke skildret på den vanlige måten med den vanskelige skjebnen som streber i det nye landet. Dette er en lettere skildring av hva som kan skje når to kulturer braker sammen med en fornøyelig humor med på kjøpet. Flor er en bra karakter i sin sterke identitet som hun helst ikke vil rokke på. Det er mye bra i denne filmen også og dette blir også nok en ‘feel good’-film fra Brooks hender. Nok en gang klarer Brooks å blande humor og ekte følelser i samme åndedrag uten at det troverdigheten.

Filmen har også Adam Sandler i hovedrollen her som familien Claskys kjærlige overhode. Dette er virkelig ikke den typiske Sandler-filmen. Det er jo en komedie også denne gangen, men ikke av det samme enkle lette og småteite salget som man vanligvis finner ham i. Her får du ingen tullehumor, men det er situasjonene og karakterene som gjør humoren i samspill på en mer troverdig måte. Dette er også laget litt mer for den mer voksne seer. Sandler passer ganske greit inn her og han viser at han kan spille i mer enn bare tåpelige komedier. Dette er dog ikke en utpreget skuespillerfilm som det ‘Livets lyse side’ var et stjerneeksempel på, men ting fungerer uten at man klager for mye på den fronten.

Dette er en film som damer nok kommer til å digge og menn ser med dem eller bare kvinner alene. Dessverre blir dette aldri så allment som ‘Livets lyse side’. Filmen begynner bedre enn den fortsetter og klarer ikke helt å følge opp hele veien inn til målet. Man skjønner jo kanskje litt hvor dette bærer hen, men det er likevel ganske greit å følge. Man mister litt det kloke fokuset her som man makter å bygge opp her i begynnelsen. Det er jo en alvorlig historien i bunn med masser av moral, sunn fornuft og en viss dose kjærlighet. Slutten blir litt for tradisjonell og mister litt av det temperamentet som ligger i mye av det man får her i starten mellom Flor og familien Clasky. Men det er nok igjen i denne filmen til at dette blir ganske så severdig uten å tråkke i de verste klisjeene. Så regissør Brooks gjør nok en godkjent film. Det er ikke gale å få Sandler til å fungere i en mer troverdig setting.