|
Film: Lille Frøken Norge (2003)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Familie
Land: Norge
Regi: Hilde Heier
Spilletid: 88 min
Datoer:
| 2003-09-12 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3.6 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (12 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Småskremmende barnefilm med tydelig moral i bunn
Publisert: [ 21. Mars 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Det var en gang en liten jente som het Lotte. Etter at hun mistet moren sin i en trafikkulykke skal hun nå få en ny mor i skjønnhetsdronningen Kristin. Faren Helge og Lotte flytter inn hos Kristin og hennes datter Vendela. Kristin er meget opptatt av sitt ytre og var kåret som den vakreste i landet når hun var med i en skjønnhetskonkurranse i sine yngre dager. Vendela er også svært opptatt av sitt ytre akkurat som sin mor. Vendela skal være med i skjønnhetskonkurransen Lille Frøken Norge og det blir også Lotte med på. Kristin forbereder barna til skjønnhetskonkurransen. Faren Helge jobber som livvakt hos dronningen og Kristin vil utnytte det til å få Dronningen til å dele ut prisen i Lille Frøken Norge. Lotte skal også får være med om hun er snill jente og gjør akkurat som Kristin sier. Men skjønnheten har sin pris og er Lotte med på å betale den? Det blir litt av et oppgjør når Lotte finner ut hvem Kristin egentlig er... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med at vi åpner en bok med sjelens speil inni. I speilet ser vi en far og datter sittende med en graven til moren hennes. Lotte legger en tegning på graven og far har med blomster. Så snakker de om hvem som skal legge blomster på graven neste gang. Far sier at de gjør jo de. Lotte sier at det må de ikke gjøre så ofte. Far legger til at de ikke kommer til å glemme mamma av den grunn. Så tar Lotte pappas mobil i lommen hans og løper avgårde og far er hakk i hjel for å få den igjen. Hun spør når hun skal få seg mobil? Han svarer at det blir en stund til. Så ringer mobilen i Lottes hender og han sier at nå må han få den tilbake. Og når han tatt den er det Dronningen som ringer. Han sier til Lotte at han må en liten tur innom jobben og så skal de flytte til Kristin etter det. Far er livvakt og skal passe på under et arrangement på slottet. Det er en haug med prinser som skal komme på fest. Etter arrangementet drar de rett til Kristin med bil. Kristin er den vakreste i landet og skal bli Lottes nye mamma og pappas nye dame. Dette er et moderne eventyr. Her treffer vi den snille faren Helge som jobber som livvakt for dronningen. Han har fått seg ny dame i Kristin. Hun er vakker i sitt ytre, men er en dame helt uten sjel er et skikkelig troll på innsiden. Kristin eier ikke samvittighet og er den syke stemoren som bare vil møte Dronningen og helst ta over tronen selv som landets vakreste. Og hun skyr ingen midler for å komme i den situasjonen. Hun behandler også Vendela som et kjøttstykke som alltid skal skinne og ha minst mulig fettprosent. Her tar man opp alvorlige temaer som skjønnhetshysteriet hos barn med alt det medfølgende presset med slanking, mote og strebing for idealet i alt for ung alder. Dette er så langt fra hyggelig som man kan få komme. Mange av effektene er slike som er brukt i en del nyere skrekkfilmer. De er jo ikke så skumle for voksne, men dette er akkurat passe spennende for barn og man får noen skrekkelementer her innimellom. Det kan nok bli litt for skummelt for yngre barn og det er derfor grensen er satt til syv år, selv om dette nok kan bli litt drøy kost for en del av barna under 10 år. Dette blir med andre ord barnas første møte med skrekkfilmen. Det er litt kult at man også tør å lage slik underholdning for barn som virkelig utfordrer dem litt. Dette er jo også veldig utypisk barnefilm på flere områder og konseptet er jo også noe som skiller seg ut. Det er jo flere ting her som er litt friske elementer i en barnefilm og det er ganske greit å oppleve for oss voksne også. Regien er ved Hilde Heier og hun har gjort mye riktig her. Som sagt så er jo dette en barnefilm som skiller seg litt ut og det er herlig å se at man også satser på nysatsinger innenfor barneunderholdning også. Man har jo nesten gått litt lei de vanlige koselige og trygge filmene som pumpes ut for barna. Hilde har klart å skape noen gode karakter her og det blir jo også en del motsetninger her. Man merker raskt hvem som er god og hvem som er ond. Ingrid Lorentzen er god som skjønnhetsdronningen uten sjel. Hun har virkelig klart å få fram det skikkelig falske i denne karakteren og spiller henne på en overbevisende eventyraktig slu måte. Bård Tufte Johansen er også helt grei her som Lottes far Helge. Han gjør seg ikke så godt som skuespiller, men fungerer her okei i en barnefilm av dette slaget der han skal spille en veldig enkel rolle. Det er også litt vanskelig å ikke begynne å le når man ser ham i rollene her fordi han er så dårlig til å gjøre til stemmen sin. Men til tross for at dette ikke er så koselig så har man en god moral i bunn her slik at barna forstår hva som egentlig er rett og galt her. Filmen blir mer og mer intens etter hvert som den nærmer seg slutten. Jeg vil tro dette er noe de fleste barn faktisk liker fordi det er noe de kanskje ikke har sett før. Det at det er litt skremselselementer her tror jeg de fleste faktisk vil like så lenge det ikke blir for mye for dem, men i det store og det hele har man ikke så mye å frykte fordi det hele er egentlig bare uskyldig moro pakket inn med litt skremmende lekker innpakning. Man liker også godt det eventyraspektet her som barn og voksne lett vil kjenne seg igjen i. Det er bare greit å vite hvilke karakterer man her har med å gjøre. Det får tydeligere barna til å skjønne hva som egentlig foregår her. Jeg ruller en grei firer for denne filmen som underholdt ganske bra og som jeg tror barna vil synes er veldig spennende og gøy. Det hele er bra allment gjort, men jeg tror nok også jentene kanskje vil like dette bedre enn gutta selv om gutta nok vil sette mest pris på selve skrekkelementet her. Det er jo også en del å gå på her, men man liker mye av det man ser her. |
|||