| Logo
Anmeldelse av Taxi 2 - Film (2000)
Film: Taxi 2 (2000)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Action, Komedie, Biljakt
Land: Frankrike
Regi: Gérard Krawczyk
Spilletid: 82 min
Datoer:
| 2000-10-27 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.1 av 6
Keyword: Bil, Biljakt

Serie: Taxi
| Taxi 5 (2018) | Taxi 4 (2007) | Taxi (2004) | Taxi 3 (2003) | Taxi 2 (2000) | Taxi (1998)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (12 kritikker)



Anmeldelsen:

Banal kjøremoro med medfølgende ekstra action

Publisert: [ 24. Mars 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Daniel er tilbake og det er Taxien hans også. Taxien hans er som vanlig blodtrimmet for å yte maksfart hele veien til målet. Han er med det lett Marseilles raskeste taxisjåfør, men han eier jo ikke sertifikat og det er gjerne like greit slik som han kjører. Det er et under at det aldri går galt for den vågale sjåføren som alltid kjører på de minste marginene. Her kjører han kjærestens far som er general til flyplassen der han skal ta imot stort besøk fra Japan. Generalen blir såpass imponert over Daniels kjøreferdigheter at han får i oppdrag å være sjåfør for Japans forsvarsminister under en demonstrasjon av den franske antiterrorstyrken. Og alt går bra og den japanske ministeren blir imponert da noen forsøker angripe bilen uten hell fordi alt går på skinner i sikkerheten helt til de blir lokket i en felle og ministeren blir kidnappet på en svært godt planlagt og utspekulert måte. Politiet står uten spor og motvillig må Daniel hjelpe dem. Sammen med sin klønete politibuddy Emilien forsøker de å få orden på situasjonen...

Anmeldelse:
Filmen innledes med at vi får se en sprek bil som kjører i stor fart oppe i fjellene. Det er en ralleysjåfør som er ute og kjører. Det er et løp og føreren Jean-Louis Schlesser har nettopp startet. Schlesser er tidligere verdensmester fra 98-99 sesongen og han kjører for fult. Men plutselig dukker det opp en uventet bil i løypen bak Schlesser. Det er en taxi fra Marseille som vil forbi. Selvsagt er det vår gamle venn Daniel som kjører som et olja lyn for å komme til sykehuset med en fødende kvinne. I en sving klarer Daniel i taxien å kjøre fra verdensmesteren som han omtaler som en søndagsturist. Og like etter er de kommet til sykehuset der kvinnen føder. Under fødselen i bilen rett utenfor sykehuset ringer kjæresten og hun tror at han har sex med en annen kvinne. Men så kommer babygråten og da er han tilgitt.

Dette er oppfølgeren til supersuksessen Taxi fra 1998. Konseptet er det samme. En fartsglad taxisjåfør som blir sendt ut på oppdrag fordi han er så uhorvelig dyktig til å kjøre bil. Her skal han nok en gang buste kriminelle sammen med politiet. Ingen topp manus dette altså og det hele blir også ikke noe særlig troverdig her ved noen tilfeller. Daniel er tilbake og er framdeles Marseilles mest råeste, raskeste og sjarmerende taxisjåfør og det bruker han for alt det er verdt også i politiets tjeneste. Han blir som en slags agent for dem som de bruker bare i store vanskelige saker som her. Hvorfor akkurat Daniel er mannen som skal løse politiets problemer gang på gang er jo ikke helt opp i dagen, men man bare aksepterer at slik er det. Og man kjører egentlig på her med den ene situasjonen som er mer tåpelig enn den andre.

Dette er langt fra troverdig på noe plan annet enn at man har gode kjørescener som visst nok er ganske bra laget. I første film brukte man kjørescener der alt man så var det man fikk. Her har man skrudd det noe mer til og her kan til og med taxien fly litt. Skuespillet er enda mer skrudd til her enn i første film og det er enda tydeligere at dette virkelig vil være en komedie. Det blir også litt krampaktig til tider. Politimennene oppfører seg som apekatter uten noe innsikt i hva de egentlig driver med. Det plager meg faktisk litt at dette blir for banalt, og man skal også på død og liv være morsom hele veien her. Man bruker også opp igjen noen av spøkene som at politimannen Émilien kjører inn i en ny butikk og at Daniel ødelegger nok en radar. Han blir også tatt i 306 kilometer i timen her uten at politiet får med seg hvem som kjørte da det mildt sagt gikk litt raskt for dem. Daniel har også gjort enda noen detaljer på bilen sin og har fått vinger på siden som han kan automatisk dra ut om han trenger dem for å hoppe langt og kontrollert. Og han har selvsagt lagt inn spyposer i baksetet så hans kunder kan sprute kontrollert når de trenger det, fordi det blir ofte røffe turer med Daniel.

Om du likte den første Taxifilmen vil du nok også like denne helt greit. Men denne filmen holder ikke like høyt tempo som den første og er et steg tilbake i underholdningsverdi kontra den første filmen. Missforstå meg rett fordi ting er okei underholdende her til tider og man får noe av det man forventer seg underveis i en slik film. Og for å spe på noe her har man også bakt inn litt kampsport også. Bilkjøringen er jo også bra kul her til tider og gjør ting her ok å se, men det at filmen forsøker seg på å være så mye mer enn en bilfilm er det som trekker litt ned her fordi det kler ikke alltid dette banale komiske actionvåset. I den første filmen var ting i alle fall noe i nærheten av slik ting kanskje kunne vært, her går man langt over grensen for hva man tolererer selv for slik tanketom underholdning som dette. Det er tidvis litt kult, men her er ikke filmen like bra regissert som den første med tanke på action og humorsekvensene.

Dette hadde dessverre falt litt i underholdningsverdi for min del siden jeg så dette første gang da det kom. Jeg gav filmen en firer den gangen og nå har nok filmen dessverre falt en karakter. Det er bilkjøringen her som er høydepunktet og det er jo heldigvis en del av det, men det er ikke nok å bare gi det i filmen her. Manuset er litt smådårlig lagt opp av den franske dyktige filmmannen Luc Besson. Han har jo fingrene i så mye at det sikkert går litt galt innimellom og ikke alt blir like mye kvalitet som man håper på. Og selv på slutten her når man vraker en bråte med politibiler så gir ikke det nok tilbake til filmen i kulhet. Man forsøker å toppe ting hele veien her og det blir litt for krampaktig her til tider. Man får ikke helt den samme ‘feel good’-stemningen og det humøret man fikk i første film som smittet over på deg mens man satt å så filmen. Her er man bare helt ok fornøyd når rulleteksten setter inn. Et terningkast tre på terningen for en film som man kan like om den banale humoren slår an. Jeg sier ikke at jeg ikke gliste av noen av vitsene her, men det var mest i begynnelsen før det begynte å gå feil vei for vitsene.