| Logo
Anmeldelse av Taxi 4 - Film (2007)
Film: Taxi 4 (2007)
Kategori: Action, Komedie
Land: Frankrike
Regi: Gérard Krawczyk
Spilletid: 91 min
Mediarating: 2.7 av 6
Keyword: Bil

Serie: Taxi
| Taxi 5 (2018) | Taxi 4 (2007) | Taxi (2004) | Taxi 3 (2003) | Taxi 2 (2000) | Taxi (1998)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (4 kritikker)



Anmeldelsen:

Bare minimalt med underholdning

Publisert: [ 26. Mars 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
Daniel kjører framdeles taxi og her får han nok en gang nok å stri med for å rydde opp etter politiets slette arbeid. Det har seg slik at politimannen Émilien får i oppgave å passe en av Europas mest ettersøkte menn. Emilien skal bare bevokte ham et par timer, men det går selvsagt galt og fangen rømmer. Nå må han fakke den igjen og det er der Daniel kommer inn i bildet igjen. Han og hans superraske taxi er noe de kriminelle ikke forventer og her får han bruk for all sin kløkt og sjåføregenskaper når den rømte fangen skal kastes inn igjen i buret der han hører hjemme...

Anmeldelse:
Filmen begynner på havnen i Marseilles en fin sommerdag. Like ved havnen utenfor et hotell står pressen og politiet klar. Det befinner seg en mistenkt person på hotellet og Marseillespolitiets store dåsemikkel Gibert er på saken. Gibert har siktet seg inn mot værelsespiken som han tror er terroristen de søker. Hun kommer gående bortover gangen før antiterrorstyrken slår til og fanger henne i en sekk som de sleper etter seg ned trappene. Gibert er svært fornøyd med å endelig pågripe terroristen. Han kaller opp sin kollega Émilien som så kommer ramlende ut av et hotellrom med sin kone Petra tett omslynget. De har åpenbart ikke gjort bare politiarbeid der inne. På veien ut tar de likegodt med seg en kjent fotballspiller også i samme slengen inn i politibilene sine før de kjører avgårde. På vei til politistasjonen krasjer de med en brannbil og blir opphengt der litt. Før en taxi kommer å møter dem i stor fart. Det er Daniels taxi det er snakk om som politiet forklarer er tilknyttet dem. Fotballspilleren hopper over i taxien og det gjør også Émilien. Deretter klargjør Daniel bilen til å bli et fartsmonster. Han gjør alt automatisk fra bilen og får opp spoileren og legger på skjørt og ekstra kjøleventiler. Så er det bare å suse avgårde. Nå er det bare å kjøre det liv og lemmer klarer for å få fotballstjernen klar til den viktige kampen.

Dette er den tredje oppfølgeren til sukessfilmen Taxi fra 1998. Da det var gått nesten ti år etter første film kom ut så tenkte en at tiden var moden for enda en film. Også denne gangen holder en seg til den vanlige oppskriften i en slik film, og etter hvert kommer man i gang med ran også her. Her er det en superfarlig fange som rømmer og som må fanges igjen som er oppdraget som Daniel skal fikse når fangen begynner å rane en bank. Det er kanskje litt i enkleste laget for et plot og det merkes i filmen fordi en må hele tiden legge inn fyll for å få dette til å fylle hele filmen ut. Jeg må si at jeg nesten bryr meg null om karakterene her, og det til tross for at jeg har fått med meg alle de andre filmene ganske nylig. Det er liksom ikke en slik film der slikt er viktig. Det virker som om karakterene bare er der for å ha noen å utføre spøkene og humoren med. Men over til selve konseptet. Det er jo Daniel og Taxien som skal stå i fokus i en Taxifilm. Taxien til Daniel er også bra pimpet denne gangen også og har enda noen ekstra funksjoner. Han har fått seg noen ekstradeler som han har brukt da det ble skrotet et Concordfly. Sjåføren Daniel og politimanen Émilien henger framdeles litt sammen og nå har deres sønner som er like gamle begynt å spille fotball i lag. Man får også innslag med alle de andre mindre karakterene her som man rett og slett ikke hadde behøvd her. Selv ikke Daniel har det riktige glimtet i øyet som han hadde i den første filmen og her ser han bare mye eldre og sliten ut.

Dette er jo en komedie og det legger man aldri skjul på her heller. Fra første stund pøser man på med tåpeligheter i verste Pink Panther-stil. Man tror aldri helt på noen av karakterene her. De blir rett og slett for dumme og det at slike folk kunne jobbet for politiet er jo en stor gåte. Man kjøper rett og slett ikke settingen her. Ikke er dette noen god crazykomedie heller. Humoren er litt småteit her og svært banal og enkel. Man ler ikke av noe man får presentert her. Det eneste morsomme her var at skurken her ligner utrolig mye på den norske skuespilleren Robert Skjærstad. Det blir veldig nødunderholdning til tider. Actionen er heller ikke noe som man slår hendene i sammen for. Det hele mangler litt driv. Selv ikke åpningsscenen er noe som sitter her som man er vant til fra de andre filmene. Her har man valgt å gjøre den mer komisk enn actionpreget og det er et klart tilbakesteg og man føler noe mangler. Man føler det hjelper litt når man hører den karakteristiske åpningsmusikken fra Pulp Fiction som man også hadde med i film nummer 1 og 3 for å piffe opp stemningen.

Som vanlig bruker man litt vel lang tid før man kommer til poenget og det blir det aldri særlig underholdende av. Man kan med letthet fastslå at Taxi-filmene bare har blitt dårligere og dårligere, og dette er den dårligste til nå. Det blir rett og slett litt pinlig å se på innimellom her. Det hjelper med andre ord fint lite at Frankrikes store filmmann Luc Besson har tatt seg bryet å pennføre manuset her fordi dette er knapt minneverdig på noen som helst måte. Jeg må si at Taxi 4 har falmet ganske mye og blir aldri noen film man gidder å bry seg så mye med. Det meste er ganske lite interessant bygget opp her. Og når man ikke får de største kjørescenene eller en humor som slår an og som man ler av da kan man jo lett konkludere med at dette er langt fra en Taxi-film slik den første filmen fremsto i sine glansdager. Jeg håper at om en velger å lage flere franske taxifilm, at en da tar seg litt mer flid med det man lager så det hele blir litt mer severdig enn dette. Man har riktignok gjemt en del krutt til slutten her, men da er det allerede for sent å redde denne filmen. Det bør ikke være noen overraskelse når jeg viser fram to sterke klare lysende øyne på terningen når den er kastet.