|
Anmeldelse av The School of Rock - Film (2003)
|
Film: The School of Rock (2003)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Komedie, Musikk
Land: USA, Tyskland
Regi: Richard Linklater
Spilletid: 108 min
Datoer:
| 2004-04-23 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4 av 6Keyword:
Musikk
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (30 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Morsom og fornøyelig rockeunderholdning for hele familien med hjerte
Publisert: [ 30. Mars 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Dewey er en ekte rocker som lever og ånder for musikken og rockestilen. Han blir kastet ut av sitt eget band fordi han tar for mye plass. Han er også på desperat på jakt etter penger for å kunne betale seg på det stedet der han bor, ellers blir han kastet ut derfra også. Når han får en telefon om at en skole trenger en vikarlærer for to uker så tenker han at dette hadde vært noe for ham som trenger penger. Det er bare det at han ikke er lærer og at jobben var tiltenkt en helt annen person. Dewey gir seg derfor ut for å være en helt annen enn den han er. Skolen viser seg også å være en prestisjeskole som holder svært strenge regler. Når han møter opp på skolen vet han ikke helt hva han skal finne på for å trekke timer. På fritiden bruker han all tid på å finne nye bandmedlemmer. En dag får han en lysende ide etter at elevene har hatt en musikktime med klassisk musikk hos skolens kvinnelige musikklærer. Hans ide går ut på å lage et hemmelig skoleprosjekt kalt Rockband. Han starter et Rockeband med hele klassen og ham selv som frontfigur. Meningen er at de skal være med i en rockebandkonkurranse. Men gjennomføringen av denne rockeplanen er alt annet enn enkel å gjennomføre på en streng skole der rocken mildt sagt er bannlyst og det er også en god del mer ansvar i en lærerjobb enn det Dewey hadde regnet med... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner i det vi blitt tatt med inn på en rockeklubb. I klubben er det dunkel belysning og høy musikk. På scenen står et rockeband og spiller det de er god for. På venstre side på scenen står en lurvete gitarist og fikler med gitaren. Han vil skru opp volumet på gitarlyden sin. Han assisterer på vokal innimellom og spiller som en gud på gitaren. Så kommer soloen som gitaristen gjør svært mye ut av så lenge han kan. Gitaristen kaster så skjorten og stagediver ut i publikum som ikke tar i mot ham for å si det slik og han havner på gulvet med alle de knuste flaskene. Deretter får vi se ham i sin seng hjemme. Han våkner opp til at han må betale sin del av husleien. Han parerer fint med at han ikke har noe penger og mener at det absolutt ikke var noe å vekke opp for. Dewey som rockegitaristen heter skylder allerede et stort beløp på 2200 dollar. Han forteller at det begynner å gå bra med bandet og om de vinner en bandkonkurranse så skal han kaste dem et bein. Damen som forsøker å få penger ut av Dewey sier at de andre som bor der har i alle fall en jobb å gå til så de får en fast inntekt som man speer av når det gjelder å betale for seg. Og kameraten til Dewey bor også der og han jobber som vikarlærer som er noe Dewey synes virker for lett. Og da vil kameraten ha Dewey til å prøve seg som vikarlærer for en dag for å se at det faktisk er en jobb det også, men Dewey holder på sitt med at han tjener samfunnet med å rocke. Kameraten og kjæresten bestemmer seg for å kaste ut Dewey om han ikke betaler sin del innen en uke. Konseptet for denne filmen høres jo svært enkelt ut og det er det også, men det er gjort med slik innlevelse og presisjon at man virkelig blir revet med her. Filmen er jo spesielt skrevet for Jack Black som er også kjent for å være litt av en rockefyr i tillegg til å være skuespiller. Her får Jack Black øst ut av sin rockekunnskap og han øser ut av sin energi og sin komiske timing. Det er jo litt døvt med slike filmer som har en konkurranse som en skal være med i men her blir veien til toppen veldig kul å følge. Man nynner med på notene og digger engasjementet. Her får man en real leksjon i rocken på mange plan. Man får litt historie, litt musikk, holdninger og ellers det som skal til for å skape magi på scenen. Man lærer her at det er mer enn bare selve bandet som skal til for at alt skal klaffe. Dette er både morsomt og underholdende. Man digger å se det kultursjokket som det elevene her får når de møter den andre ytterligheten av sitt finkulturelle hjørne. Også karakteren Dewey er noe for seg selv og svært intens i sitt arbeid med å lære elevene hva rock egentlig handler om. Først er han bare en kjedelig fyr som for elevene synes er mer som et romvesen for de enn en lærer, men når han begynner å lære dem om det eneste han virkelig kan blir han buddy med alle her. Det blir også en masse situasjoner som oppstår når alt rocken skal holdes hemmelig. Det er ganske morsomt å se mye av det som skjer her i det øyemed. Heldigvis går ikke alt som planlagt her og det er selvsagt noen tvister som bringer mye underholdning inn i filmen. Mange av replikkene og noen av situasjonene er rett og slett slik at man ler høyt av og man smiler jo en del av en rekke andre også. School of Rock framstår som en virkelig artig og god familiefilm. Selv om den omhandler rock er det gjort på et svært fornøyelig vis som selv ikke rockere og barn også vil sette pris på. Man liker den varme innpakningen her. Dette er virkelig gjort med hjerte og man får godt fram de gode verdiene i barna mens de spiller og lager rockeband. Man lærer noe av å se dette fordi man ser hvordan barna gjennom ansvar og oppmuntring får bukt med sine problemer. Her får man mange problemstillinger som barn sliter med som at de ikke er så kul eller er litt fyldig. Denne rockelæreren får dem til å få opp selvtilliten og spille på det de er gode på, istedet for å bare rakke ned på alt det negative. Ofte er familiefilmer ikke det helt store, men her får man noe som når bredt ut til både liten og stor. Alt i alt er det ikke rart at denne filmen ble en suksess som alle ville se da den kom. Filmen bringer fram latteren en del ganger og underholder deg mer enn man egentlig forventer av en slik film. Dette er rett og slett veldig kult til tider. Jeg vil nok gi dette en varm anbefaling om man liker komedier og det er jo heller ikke noe 'back draw' at dette også passer for de litt yngre også. Dette får en veldig sterk firer av meg som jeg føler jeg bare gir til filmer som har noe ekstra i dette segmentet. Det er framdeles litt å gå på her, men det meste er såpass bra at dette blir veldig severdig. Jack Black gjør også sin rolle på et utmerket vis og det er sjelden man ser ham i en mer passende rolle. |
|||
