---

Ingress:
George Webber er en mann som er nettopp fylt 42 og er med det ca midt i livet. Han er sammen med den vakre Samantha Taylor som er på samme alder som ham selv. Av yrke er han musikkkomponist for filmer og er ganske flink, og har såpass mye at han lever sitt liv i luksus. Men han har noen dårlige uvaner som at han ikke er god på å verdsette det han har. Han tror alltid at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet. Webber er en kikker og bruker alltid øynene hans til å se på damer. Han har til og med en stjernekikkert så han kan også følge med på avstand hvordan det står til med nabodamene. Måten han fører livet sitt på er mildt sagt tåpelig i hans alder, men hva kan man si? Han er jo en mann og en enkel en i så måte med tanke på hans drifter. Han er med andre ord åpenbart i midtlivskrisen og da den langt yngre drømmedamen i hans øyne, i hvert fall i utseendeøyemed, dukker opp foran ham så er han villig til å risikere alt han har for å kapre henne...

Anmeldelse:
Filmen åpner med at det er helt mørkt i et hus. En farget mann i svart dress går med et stearinlys mot døren for å åpne etter at det har ringt på. Det er Mr. Webber som kommer på besøk. Han hilser og spør om Mr. Fallon er der. Den fargede sier at det er en sikring som har gått i huset og at Fallon er der. Webber får et stearinlys og går ropende etter Hugh. Når han er kommet ut midt i rommet går lyset på og det alle gjester står klar til et overraskningsselskap for Webber. Festen er da i gang for den pianospillende musikeren Webber som spiller 42 denne kvelden. Han tilbringer mest tid sammen med Samantha Taylor som virkelig liker ham. Han blir veldig full denne kvelden av all alkoholen han heller i seg, men neste morgen er han på pletten for å spille igjen. Han kjører rundt i en stor kabriolet gubbebil og ser ut som litt av en playboy. Man blir ikke helt klok på denne mannen i begynnelsen her. Han kikker alltid på alle damene selv de av den pur unge sorten i tenårene. Han blir raskt uoppmerksom når han ser en nydelig brud som er på vei til kirken for å gifte seg. Webber blir så interessert at han kjører rett i en politibil. Etter å ha fått skrevet ut en kløktig bot går han til kirken for å smugkikke litt til på denne vakre bruden ved navn Jenny. Han lister seg inn i den fullsatte kirken og gjemmer seg bak neon blomster helt bakerst og tenker å kikke litt derfra. Der blir etter hvert en svært dårlig ide når det kommer en bie ut av den ene blomsten og stikker ham i ansiktet så han skriker høyt og bare må rope ut.

George Webber er jo en komponist med stor vellykkethet og lever et liv i sus og dus. Han er ofte hissig på flasken og liker å henge på fester og kikke på de virile naboene i sin stjernekikkert. Han oppfattes som litt av en type med mye karakter og karisma, men han er blitt eldre enn han liker og det plager ham. Han ønsker at han var 20 igjen eller til nød 30, men han er blitt 42 år og han går da mot de eldres rekker enten han vil eller ikke. En dag får han et glimt av en dame som han føler hører gjemme som en 11-er på en skala fra en til ti. Det gjør at han slutter å tenke med hodet litt. Han følger etter damen i hennes eget bryllup og kikker. Og etterpå besøker han folk rundt henne for å finne ut mer av henne. Etter en skikkelig fyllekule og et besøk hos orgiefestnaboen sin der han blir bustet av sin kjæreste Samantha sammen med to nakne damer drar han til Mexico med første fly der han vet at ‘drømmedamen’ Jenny er på bryllupsreise med sin ektemann. Og der skjer det selvsagt en del når han forsøker med alle sine kunster å komme innpå den halvparten så gamle flotte Jenny.

Det blir jo noen spøker her som blir for enkle og trekker ned inntrykket man får her en del. Det at en gammel dame jobber som huspike hos presten og knapt kan bære en serveringsbrikke og knapt vet hvor gammel hun er. Det gjør det heller ikke bedre av at hun slepper en stor fjert i det hun går ut av rommet så hunden løper ut av rommet. Og slike scener er det mange av som da Webber kikker på sexorgien i nabohuset og greier å falle ned skråningen mot det huset så han bruker en evighet å komme seg opp fra fordi han er så fortumlet. Når han først kommer opp så faller han også i bassenget. Alle disse scenene er såpass overdrevent og ikke så morsomt som man kanskje håper på i en slik film. Det er i da heldigvis ikke dårlig gjennomført her og man føler dette er svært fornøyelig å følge til tross for banalitetene som man her må igjennom. Jeg vil tro at dette er en film mange vil sette pris på om man er i den rette aldersgruppen eller faller for humoren her som er veldig gli på bananskallaktig.

Skuespillet her er jo faktisk ganske bra og det redder inn en del her. Dudley Moore er en passende skuespiller for hovedrollen her som George Webber. Han spiller denne litt manneaktige fyren i midtlivskrise på en bra overbevisende måte. Man får kanskje ikke helt taket på hvorfor karakteren hans er så tåpelig i sine valg av hva han gjør, men slik er det ofte i slike filmer. Moore har jo komisk timing og er en bra skuespiller som han beviste i klassikeren Arthur fra 1981 der han ble Oscarnominert for sin innsats. Julie Andrews er også med å sette litt preg på dette og hun spiller som vanlig svært stødig. Dee Wallace er også en av de andre damene som fanger Webbers interesse her på sin Mexico-ferie. Og som kronen på kransekaken så finner vi Bo Derek som sikkert er alle gutters drøm, og ikke bare Webbers. Derek er også ganske god til å spille forfører her.

Det er Blake Edwards som står bak denne filmen i både regien og ført i pennen manuset. Om du ikke imidlertid kjenner igjen Edwards bare av navn så er han mannen bak Pink Panther-filmene samt klassikeren Breakfast at Tiffany's med Audrey Hepburn. Med denne filmen gjør han også noe riktig, men dessverre fjaser han bort mye av det han har bygget opp igjen. Dette er en film som menn verdsetter mer enn kvinner vil jeg tro i og med at det er en del scener her som er bygget for mannen. Om man bare kunne laget dette som et sjarmfullt drama istedet for all denne krampaktige komedien. Det er dog en del scener som føles ganske bra her. Edwards viser at han kan lage film og forteller ting på en bra måte bortsett fra all komikken. Mens man digger enkelte av scenene her så rister man mildt sagt på hodet av andre. Det blir litt for mye her til tider og man lurer på hvorfor Blake på død og liv skal kjøre ting så langt her og det er nok derfor mange nok straffer denne filmen. Hva er sannsynligheten for at det skal komme en hai etter en bare man bader litt i havet? Og dette greiene med at en type som Jenny henger med en type som Webber er jo rart nok i seg selv, og om man tolerer det så flyter vel resten bra rundt her. Scenen man ikke kan glemme her er en viss scene som involverer drømmedamen Jenny og Webber med den medfølgende Ravel's Bolero i bakgrunnen.

Som du kanskje har skjønt er dette ingen storfilm, men en del scener gjør at denne filmen blir godt severdig likevel. Man kjøper egentlig ikke dette, men det bryr man seg ikke nevneverdig om mens man ser den. Dette er tvers igjennom trivelig film for voksne. Det er jo en noe nakenhet her så om man ikke liker det så er jo dette bare å holde seg unna. Filmen er bra frigjort og en av de få filmene om midtlivskrisen som føles grei å se. Historien er fortalt på et passe lekende vis som passer som hånd i hanske for denne mannemidlivskrisen her. Man har dog sett dette en del bedre i American Beauty. Men det er også noe med denne filmen som blir bedre etter hvert som den får kommet skikkelig i gang. Filmmusikkken til filmkomponisten Henry Mancini er jo også med på å sette en del preg og løfte dette litt. Filmen ligger å vipper litt mellom tre og fire på terningen. Jeg velger å gi dette en sterk treer og en anbefaling om man liker filmer med fristerinner og litt eldre menn som gjør dumme ting. Man blir jo også litt småglad i filmen fordi en liker Dudley Moores tolkning av komponisten George Webber.