| Logo
Anmeldelse av The Crow: Wicked Prayer - Film (2005)
Film: The Crow: Wicked Prayer (2005)
Kategori: Action, Eventyr, Thriller, Fantasi
Land: USA
Regi: Lance Mungia
Spilletid: 99 min
Mediarating: 1.4 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (12 kritikker)



Anmeldelsen:

Den fjerde Crow-filmen er boss

Publisert: [ 14. April 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:
I reservatet Raven Aztec skal man stenge gruvene i byen Lake Ravasu og starte Casino istedet. Valget splitter samfunnet deres. Og når man kaller på hevnen, er det viktig for innbyggerne å huske på de gamle historiene. De er fortalt at når noen dør bærer kråken sjelen deres til de dødes land. Og noen ganger kan den kråken bringe denne sjelen tilbake for å frigi den sin byrde og gjøre om på de vonde tingene og få rettferdighet. Det som gir kroken sin kraft er ikke sinne og bitterhet men styrken ligger i kjærligheten. Jimmy Cuervo elsker Lilly og skal til å fri til henne. Men det er krefter som ikke liker kjærligheten mellom Cuervo og Lily og da han han møter henne for å spørre om hennes hånd dreper noen satanister henne mens han ser på. Etterpå henger de ham også. Men kråken vekker ham til live igjen så han får tatt sin hevn på den skruppelløse banden som gjorde ende på ham og hans store kjærlighet. Han kommer til live igjen i form av en udødelig fyr med store krefter...

Anmeldelse:
Filmen starter med at vi får se et gruvebyen Lake Ravasu og det medfølgende industriområde midt på dagen. Røyken velter ut av skorsteinene og støver til luften. Det er langt ute i ødemarken i reservatet Raven Aztec. Stammen stenger den giftige minen for å åpne et Casino. Gruvearbeiderne er på bristepunktet. Vi ser så en bil med lakkerte flammer på bilsiden komme kjørende mot oss. Ved inngangen til gruvene er det folk som demonstrerer høylytt med plakater. Bilen kommer kjørende ned til porten og forbi med en gifttønne bakpå. Når han kommer inn på området sitter han bakpå lasteplanet på bilen til gruvearbeiderne kommer bort til ham. Han begynner å slåss med dem. Deretter bader han i strålen fra den angivelige gifttønnen som er gått lekk. Det er også en to flere med på denne aksjonen mot gruvearbeiderne. De forårsaker en eksplosjon og i det skjer så setter en dame fri en fange som jobber like ved veien. De andre voldsomme aktivistene samles sammen med ham og heller bensin over en prest for så å nesten tenne på ham, deretter nesten skyte ham. Så ser vi en mann som ligger i sengen sin med en skorpion på magen. Han plukker den opp og stapper den i en plastpose og putter den i kjøleskapet og mater hunden sin.

Om man har sett de andre The Crow-filmene er det ingenting nytt her. Denne filmen følger eksakt samme oppskrift som de tre første filmene. Det eneste nye er at en har forsøkt å gjøre filmen i litt mer dagslys og det kler virkelig ikke en Crow-film. Det er det mørke og skumle og det flotte visuelle inntrykket som gjorde den første filmen verdt å se. Her får man ingenting som fryder øyet. Historien her er en ørliten variasjon på de andre filmene. Man føler det blir alt for mye nytt her. Man har riktignok forsøkt seg med litt djevelske ritualer uten at det skremmer en nevneverdig her og gir svært lite tilbake til filmen. Dette følger formelen og man føler man har sett denne filmen fra før av og det blir litt for gitt hva som kommer til å skje. Og når ikke veien til slutten er noe særlig futt i den heller så er ikke dette noe man helst vil bruke tid på.

Det er en skikkelig rotete begynnelse her og man øyner at dette raskt kan bli en lidelse å se. Dette er en skikkelig møkkafilm og det blir ganske klart veldig raskt at den aldri vil klare å underholde deg stort. Man knyttes aldri til karakterene. Når filmen forsøker å være tøff og kul så blir den bare patetisk og latterlig. Det er med andre ord få ting som fungerer i denne filmen. Det er et svært amatørmessig preg over det hele. Dette er fortalt på enkleste vis som om det skulle være en dårlig film fra midten av 90-tallet. Her er det null engasjement i fotoarbeidet eller hvordan det hele er klippe og sydd sammen. Man har forsøkt å shoppe effekter fra True Bloods andre sesong uten at man har greid å fått det i nærheten av like vellykket eller kult. Denne filmen har nærmest ingenting annet å skilte med enn at den er den Crow-film. Og det forsøket på å gjøre en ny Crowfilm er svært lite overbevisende. Dette er den helt klart dårligste filmen til nå og når man ikke har mer å stille opp med enn dette så kunne en like gjerne spart seg for bryet å lage denne filmen.

Selv ikke kjente navn som Edward Furlong (Terminator 2 og American History X), Tara Reid (American Pie), birollefyren Danny Trejo (From Dusk Till Dawn, Heat, Predators, xXx, ) og Dennis Hopper (True Romance, Easy Rider og Blue Velvet) klarer å gi redde dette fra å bli noe annet enn lavkaliber forsøk på underholdning. Jeg må si at når jeg leste disse navnene på rollelisten så fikk jeg litt forhåpninger, men dessverre har ikke regissør Lance Mungia klart å få noe potensiale ut av de disse falmende stjernene. Det er først når man ser at de er med i slike B-filmer som dette at man skjønner hvor lavt de har klart å synke. Men heldigvis går det ikke an å synke lavere enn dette i filmverdenen om de ikke blir med i en pornofilm da.

Man spotter lett slangeøyefilmer når man ser dem og dette er definitivt en av dem. Det gir deg ikke noe å se denne filmen annet enn en dårlig filmopplevelse. Hvis du lurer så er dette spekket med dårlige klisjeer og øyeblikk en helst skulle vært for uten. Det blir sagt at man skal se noen slike innimellom for å sette mer pris på de gode filmene, men så slette filmer som dette tror jeg ikke jeg ville brukt tid på. For min del er jeg såpass metodisk av meg at jeg må få med meg alle filmene i en serie når jeg først er begynt på dem selv om filmene blir sjeldent bedre, så lever man jo i håpet om det. Etter å ha begynt å se denne filmen merket jeg straks at min misjon med filmen måtte bli å advare andre om å oppleve det samme. Dette får med andre ord ikke i nærheten av en anbefaling av meg, men mer en kraftig advarsel, om en ikke liker å se slike B-filmaktige filmer og klarer å se litt humor i det man opplever her og ikke bare blir oppgitt slik som jeg ble.