|
Film: The Rescuers (1977)
Aldersgrense: 5 år
Kategori: Fantasi, Musikal, Mysterie, Familie, Animasjon, Eventyr, Drama, Tegnefilm
Land: USA
Regi: John Lounsbery, Wolfgang Reitherman, Art Stevens
Spilletid: 74 min
Mediarating:
4.1 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (11 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Spennende Disneyfilm for de minste med bra sjarm
Publisert: [ 20. April 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: En jente ved navn Penny er i fare. Hun sender ut en flaskepost. Den internasjonale hjelpeorganisasjonen bestående av mus finner flasken. De sender ut musene Bianca og Bernard for å finne Penny og hjelpe henne. Men det er ikke lett når de har så lite å gå på enn bare en lapp i en flaske. Men med litt kløkt finner de fram til hvor hun kom fra. Det viser seg at Penny var et barnehjemsbarn som for alt i verden bare ville finne en adoptivfamilie som elsket henne. Men hva gjør at noen vil bortføre en liten pike uten foreldre? Politiet har gitt opp saken for lenge siden og står helt uten spor. Bianca og Bernard er to flinke mus som litt etter litt finner ut av hva som har skjedd her ved å følge selv de minste spor. Etter hvert fører det dem mot den ufyselige damen Madam Medusa som ikke er noen spøk med å ha med å gjøre. Det viser seg at de leter etter en diamant og som har noe med at nettopp Penny er fanget... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner en natt med torden. En skakkjørt hjuldamper ligger ved en sump. Ut av en av dørene oppe på dekk kommer en liten pike gående ut i mørket med bamsen sin under armen. Hun er helt klart litt redd og det har hun også god grunn til å være fordi to glupske krokodiller holder til på dekket. De er riktignok lenket fast, men dog skumle likevel. De ser på den lille jenten med de glupske øynene sine som om de ønsket at hun skulle være deres neste godbit. Jenten går fram i bauen og kaster ut en flaskepost som driver av sted. Hun lurer på hvem som kan redde henne og flaskeposten kan kanskje bli hennes billett ut av fangenskapet. Hun føler seg helt alene og er forsvunnet helt uten spor. Så bringer filmen oss til New York i Amerika. Der går en eldre herremann inn i en viktig bygning der det er en rekke folk fra forskjellige nasjonaliteter samlet. Det ropes over høyttaleranlegget at det internasjonale sosialøkonomiske rådet samles om fem minutter. Ut av de forskjellige representantenes vesker og lignende kommer det ut mus. De går dannet bort til et hull der de går inn i veggen og til slutt kommer inn i til et passende møterom for musene. Konfransiermusen forteller at dette er et krisemøte i den internasjonale hjelpeorganisasjonen. Det er samlet musedelegater fra alle verdenshjørner fordi de har misstanke om at noen er i livsfare. Hjelpeorganisasjonen svikter aldri når noen ber om hjelp. Så synger de sin organiasjonssang og gjør hilsen til sin stifter. Så bringes flasken inn. Bernard får oppgaven å klatre opp til flasken ved hjelp av en kam som stige. Han går ned i flasken og henter ut arket som er blitt litt bløtt. Der står det at en Penny er i fryktelig livsfare og at det haster. Den pene musedamen Bianca insisterer på å få oppdraget og hun får det. Hun må ha med seg en hjelper og da velger hun Bernard. Her får man et Disneyeventyr i kjent stil. Nok en gang er det dyr i sentrum som det alltid når Disneykompaniet lager film. Her er det mus som skal til pers i hovedrollen. Det er flott å dykke ned i museverdenen som i denne filmen får vist at de lever nesten akkurat som oss mennesker. De er organiserte og smarte. Til og med har de flyplasser der de flyr med en albatross, og nærmere bestemt en gammel sliten en ved navn Orville. Han har montert en liten sardinboks på ryggen med en reim som musene sitter i. De sitter i friluft og når det regner bruker de sin museparaply. Og midt opp i alt oppstyret og jakten på Penny blir det også litt tid til romantikk mellom Bernard og Bianca. Det er også ganske spennende når vi besøker Madam Medusa som skyr ingen midler for å få det som hun vil. Ikke så ulik den tidligere Cruella De Vil som vi stiftet bekjentskap med i 101 dalmatinere. Denne gangen er det en liten pike ved navn Penny som er i trøbbel og har blitt bortført ut i en sump. Det hele begynner med tegninger tegnet på et spesielt materiale som et maleri og det gir en veldig sjarmerende enkel effekt. Men så skrur Disney på alle detaljene igjen og man får den kjente kvaliteten deres i de håndtegnede tegningene som de er så kjent for. Alt her er svært bra tegnet og man føler at man får en film som Disney nok en gang har klart å lande bra. Det hele er blitt en film som barna nok synes er bra spennende og ting er litt småskummelt, men filmen går ikke grensen. Jeg vil tro at barna nok vil elske denne filmen. Det blir også en del fornøyelige scener her som gir deg litt av den store Disneysjarmen. Det er også særpreg i tegningene og man merker at dette ikke er 'ripp off' av alt det andre de har laget. Likevel så holder ikke dette hele veien til å bli så bra som det aller beste de har laget. Denne filmen holder et bra nivå innimellom og historien er passe enkel for en slik film for både barna og de voksne til å følge sammen. Barna vil nok leve seg bra inn i dette og det er nok for dem å engasjere seg i her når de vil knytte seg til karakterene her og drømme seg litt bort. Man får også noen sanger som er ganske bra de også i kjent Disneymagi. Når man så skal oppsummere her så er dette noe barna vil elske. Jeg føler jeg er streng når jeg bare gir dette bare fire øyne på terningen, men dette holder ikke helt samme kvaliteten som de virkelig store uforglemmelige Disneyklassikerene. Men det er en meget sterk firer som her blir kastet og det er ingen dårlig karakter i min bok. Jeg vil virkelig anbefale dette for de med barn og de yngste vil som sagt virkelig elske dette. Slutten er også bra spennende og du kan ta det helt med ro for alle ender godt for nesten alle. Appellen til de voksne er kanskje ikke like stor, men om en er litt småbarnslig av seg så er dette noe en helt klart bør prøve å se. Det er også en grei film å gjenoppleve nostalgien med å se på nytt for deg som husket dette fra du var mindre. |
|||