---

Ingress:
Harry Lockhart er en mislykket mann som forsøker å føre et innholdsrikt liv så best han kan. Han har livnært seg som tyv de siste årene, men nærmest ramler inn på en skuespilleraudition i Los Angeles der regissøren elsker ham. Harry dukker opp på en rekke store fester som del av hans nye liv. Og det er på en av disse han treffer Harmony, som viser seg å også være hans barndoms og ungdomskjærlighet som han aldri fikk. Han blir satt sammen med den privatdetektiven Gay Perry som er både tøff som få og liker menn bedre enn kvinner. Plutselig begynner lik å dukke opp rundt dem og de blir med ut på et farefullt og spennende oppdrag som viser seg å være mer intrikat enn de aner når de skal forsøke å komme til bunns i dette mysteriet som hoster opp gufs fra fortiden...

Anmeldelse:
Dette er både pennført og regissert at en kjent manusforfatter fra Hollywood. Det er Shane Black det er snakk om, og han står bak blant annet bak suksesser som Dødelig Våpen-filmene og ‘The Long Kiss Goodnight’. Her gjør han også sin debutfilm som regissør og det gjør han på svært særegent vis. Denne gangen er det en detektivhistorie som står i sentrum og den er krydret med all slags mulig piff som tøffe menn, pene damer og en rekke action som involverer bruk av våpen. Filmen er også ganske bra laget. Man bruker en del fiffige kameravinkler og det hele er presentert på en bra fiffig måte. Black klarer å gjøre dette på sin egen måte og dette blir en film man ikke finner så mye helt maken til, og ihvertfall ikke gjort på helt denne måten. Dette er en film laget for det voksne publikum og er noe barn ikke vil skjønne stort av og falle av fra meget raskt. Det går i det hele tatt voldsomt raskt i svingene her. Det hele blir også mildt sagt veldig kaotisk når Black forteller historien og en skal holde tungen veldig beint i munnen for å henge med her hele veien.

Det er mye humor her. Man finner mange artige observasjoner rundt det overfladiske livet i filmbyen. Det blir en del sammenligninger med en rekke kjente skuespillere som er litt moro når de ikke brukes for ofte. Det er en rekke forskjellige måter å presentere humoren på. Noe kommer fra den ironiske fortellerstemmen som hele tiden kommer plaprende med betraktninger i et veldig høyt tempo. Det blir også tid til en god del digresjoner og alt skal fram på bordet når hovedpersonen Harrys skal presenteres. Man finner også en del visuelle tanker som man ler godt av her. Mye er veldig bra gjort og om man klikker med denne humoren så er dette virkelig en storfilm. Det hele er jo veldig småintellektuelt satt sammen og man kan sikkert med fordel se denne filmen et par ganger for å få med seg alt som virkelig skjer her. Det er ikke så gale som David Lynch når han er på sitt mest kunstneriske og forøvrig i en helt annen sjanger.

Denne filmen er såpass spesiell at du enten veil elske eller hate den alt ettersom hvordan du får hull på byllen og tar inn over deg det du får servert her. Ting blir veldig 'fucked up' her og man nærmest leker med form og stil som en film om film. Det er vanskelig å greie å beskrive denne filmen skikkelig. Det virker ikke som regissør Shane Black klarer helt å bestemme seg hvilken sjanger den foretrekker å være. Her får man litt av alt i en salig blanding. Men til tross for at det skjer mye mord så blir dette aldri spennende nok, det hele føles veldig lett å se til tross for at det skjer myte dritt her, men det er nok sikkert litt av meningen også. Med andre ord er dette en presentasjon av gladvold i stor stil. Filmen har også et snev av film-noir uten at det blir for fremtredende. Det er rett og slett vanskelig å beskrive denne filmen skikkelig fordi den forsøker seg på så mye. Det er jo sikkert for noen også et ankepunkt mot filmen.

Første gang jeg så denne filmen synes jeg den ikke var noe særlig. Jeg kjøpte ikke det jeg så og synes ikke dette var så moro. Når jeg så ser dette igjen så føler jeg filmen har vokst litt og jeg ser mer hva andre så i denne filmen den gangen. Mye har nok med at fortellerteknikken kan virke veldig uvant. Dette tar også mange uventede vendinger og går så raskt fram at man har litt problemer med å holde følge. Det gjør også at om man ikke er av den typen som suger til seg detaljer raskt så blir man litt satt ut av filmen og dermed oppleves filmen ikke som helt det store. Man må med andre ord være med på filmens premisser for å sette virkelig stor pris på dette.

Robert Dawning Jr er jo et bra anker for denne filmen. Han gjør sin rolle svært bra og dette var filmen som gjorde at man fikk litt opp øynene igjen for den da litt falmede stjernen. Han passer også godt til den litt ironiske fortellerstemmen med sin litt søvnige preg over seg. Noen vil nok også føle at denne fortellerstemmen kan bli litt slitsom ettersom den snakker så raskt og det kan være noe vanskelig å få med seg alt som sies her selv med undertekster. Val Kilmer er også et bra sidekick her. Han er bra som den virkelige privatetterforskeren her som guider Dawning Jr’s karakter. De er med andre ord et bra buddypar i denne filmen.

For å oppsummere så er denne filmen til tider svært bra og annerledes. Det blir mange originale vrier og bra morsomme vitser som man får servert hele veien. Dette er en film for den vante filmkritiker eller folk som liker intrikate historier med mye å følge med på. Om du vanligvis ikke liker å bruke hjernen aktivt når du ser film så er dette en film man bare kan skippe, selv om volden er aldri så lett skildret her så er det jo å foretrekke at man skjønner poenget med filmen og selve historien som forgår her. Første gang jeg så filmen så fattet jeg nok ikke hele bildet og tok filmen for rett og slett å være litt kjedelig og ubetydelig. Man skal nok også klikke med humoren i filmen for å virkelig elske dette også. Det hele varer jo ikke mer enn bare en og en halv time, men tempoet er såpass høyt at man nesten blir litt sliten etter å ha sett filmen. Filmens store fortrinn er at den er original og at det ikke finnes så mange andre filmer som ligner helt på dette. Det er også grunnen til at jeg gir dette den såpass sterke karakteren med fem svake øyne på terningen. Men som sagt så føles dette som en elsk eller hat-film så den er jo ikke en film som automatisk appellerer til de helt store massene. Likevel så tror jeg nok at de fleste vil finne noe humor i filmen og like mye av det man får servert her. Et tips før man ser denne filmen er å la være å ha for høye forventninger for dette er ingen wow-film der man overveldes av en klassisk historie, her får man mer en film som leker med underholdningen i seg selv.