|
Anmeldelse av Hjem, kjære hjem [ Sweet Home Alabama ] - Film (2002)
|
Film: Sweet Home Alabama (2002)
Aldersgrense: 7 år
Kategori: Komedie, Romantikk
Land: USA
Regi: Andy Tennant
Spilletid: 108 min
Datoer:
| 2002-09-20 | Kinopremiere | Norge |
| 2003-02-04 | DVD/Blu-Ray | Norge |
Mediarating:
 3.2 av 6Keyword:
Jentefilm
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (19 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Typisk romantisk filmaffære
Publisert: [ 23. April 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Melanie Carmichael er en suksessfull moteskaper i New York. En dag blir hun fridd til av byens mest ettertraktede ungkar i Andrew Hennings. Han er sønn av New Yorks borgermester og hun klarer ikke å motstå hans tilbud med all hans sjarme. Hun mener imidlertid at de må vente med å annonsere forlovelsen, men Andrew mener det bare er spørsmål om tid før det hele kommer ut. Hun skjuler nemlig en hemmelighet. Hun er framdeles gift med sin Jake og drar da tilbake til Alabama for å avslutte ekteskapet. Han elsker henne framdeles selv om han ikke har sett henne på mange år og vil ikke skilles. Hun forsøker å tvinge den gammel high school-kjæresten til å skrive under papirene. Mens hun er i Alabama for å ta et oppgjør med fortiden blir alt annet enn enkelt... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen starter nærme havet når det blåser opp til uvær. En gutt med brunt hår og en jente med lyst langt flagete hår er ute og leker ved stranden. Det lyner og en av barna bemerker det og den andre begynner å telle sekunder til de hører lyden. Så spør gutten at som heter Jake om hun vil gifte seg med ham. Hun svarer at hun er bare ti år og har mye å utrette. Så slår lynet ned i nærheten av dem og de blir redde og jenten løper motsatt vei, men gutten drar henne mot lynnedslaget. De ser på stedet som gløder litt i sanden der lynet slo ned. Han sier at de er trygg der fordi lynet aldri slår ned samme sted to ganger. Hun spør hvorfor han vil gifte seg med nettopp henne. Han svarer at da kan han kysse henne når han vil. Så kysser de lett på stranden der de står. Møtet blir elektrisk og lynet slår så ned mellom dem og de faller mot hver sin side. Så ser vi den samme jenten som har blitt voksen. Hun ligger bøyd over en pult med en masse notater og har duppet av litt. En mann snakker til henne når hun går bort fra pulten sin og forteller henne at dialekten hennes er mye tykkere når hun drømmer. Hun spør hvorfor de lot henne sove. De sier at hun må roe seg ned fordi det bare var fem minutter. Deretter går de ut alle sammen som befinner seg i lokalene med den dunkle belysningen. Alle sier farvel og går hver til sitt. Vi følger blondinen. Hun går bevist med kaffen sin i hånden. Hun drikker opp resten av kaffeskvetten og kaster plastkoppen i en søppelkasse før hun går over veien. Hun kommer hjem til leiligheten sin og låser døren. Hun ser at det ligger roseblader over hele gulvet og på telefonsvareren er det en melding fra Andrew som sier at det er en rose for hvert øyeblikk han tenkte på henne i natt. Han sier at han kommer til å se henne på showet som han gleder seg til og at han elsker henne. Hun smiler og er tilfreds over meldingen og rosene. Dette er en romantisk komedie som ikke er så veldig annerledes enn alt det andre som blir laget der ute. Det er dog en liten variasjon fra det helt typiske, men egentlig følger dette bra malen for en slik type film. Slik det skal være så er det alltid en man heier på i filmene og så er det jo alltid hjertet som bestemmer og det er det også her. Dette begynner med en hver jentes drøm med å flytte fra bygden og skape karriere. Melanie er her en moteskaper i storbyen New York. Og når i tillegg storbyens hotteste og mest omsvermede ungkar frir til henne så tror man befinner seg i en situasjon som de fleste ville misunne henne for. Det er bare det at hun allerede er gitt og trenger sin ektemann til å signere skilsmissepapirer. Men det er jo selvsagt ikke enkelt. Det er jo det hele denne filmen baserer seg på. Hun blir også kjent med ektemannen sin igjen som ikke har sett henne på år og han er jo passe søt og har ikke endret seg så mye. Når Melanie kommer tilbake til Alabama kommer hun i kontakt med sine røtter og hun finner ut at man kan ta henne ut av sørstatene, men man kan ikke ta sørstatene ut av henne. Plutselig blir det hardere å hardere for henne å dra tilbake til New York. Og uten å avsløre for mye blir det litt av et oppgjør mellom de to kjærlighetsrivalene hennes når de forsøker å kjempe om hennes videre gunst. Andy Tennant (Evig Din, Hitch og The Bounty Hunter) har nok en gang begitt seg ut på en romantisk komedie. Her er det ikke så morsomt som man kanskje skulle ønske og morsomhetene er litt mer av det litt småfornøyelige slaget som man føler mer et snev av indre glede fra enn at man ler eller smiler. Dette er med andre ord ikke noen overdreven tullekomedie. Det meste av filmen er det faktisk litt dramaaktig, men så forsøker en å live det hele opp med litt småspøker innimellom som aldri slår helt an. Det er ikke det største drivet i filmen heller og det tar også litt tid før filmen kommer skikkelig i gang. Man har nok trodd at det å skulle bygge opp to forhistorier som skal krasje mot hverandre skulle gjøre jobben alene. Og det å i tillegg ha en ung dame i hovedrollen som må finne seg selv og sitt hjerte er ikke akkurat noe nytt. Karakterene er jo også litt for typiske og det hele blir mildt sagt klisjemessig. Skuespillet er passe bra her. Som Melanie Carmichael finner vi Reese Witherspoon (Legally Blonde og Walk the Line). Hun er svært passende i hovedrollen her og hennes søte framtoning skal ha mye av æren for at dette blir helt greit å følge med på. Dette er ikke hennes beste rolle, men hun gjør det som kreves av henne. I rollen som den sjarmerende ungkaren Andrew Hennings finner vi Patrick Dempsey (Transformers 3 og Grey's Anatomy) og er jo passe sjarmerende for det. Josh Lucas (Et vakkert sinn og Hulken) spiller Melanies ektemann Jake. Han er jo noe mer anonym enn Dempsey og det er jo noe som sikkert er meningen her når han skal være landsbygdens svar på en småkjekk mann. Jeg hadde håpet på mer av denne filmen selv om den ikke akkurat er i min favorittsjanger. En god romantisk komedie vokser ikke på trær og dette blir mer som et blad på treet som blekner for mye i mengden. Jeg kjøper ikke dette helt og det hele blir litt for tungt innpakket for å egentlig bare skjule en skikkelig lettvekter av en film. Illusjonen som her bygges opp føles for grunn når det kommer til stykket og ting ødelegges litt av en slutt som blir for simpel. Dette rørte meg aldri og jeg følte ikke at jeg klarte å bry meg nok om karakterene. Det at man vet hva som kommer til å skje trenger ikke å være et drawback om bare reisen til den slutten er underholdende og det blir dette dessverre aldri helt. Filmen er dog passende nok for de som er hungrige av å suge til seg romantikk i hverdagen. Den blir også litt vel typisk film som bare den kvinnelige delen av befolkningen klarer å omfavne. Det er omtrent ingenting her som frir til gutta utenom Reese Witherspoon. Man ler heller ikke av dette og filmen har bare romantikken å klamre seg fast til. Dette er dog en helt grei film for de som elsker sjangeren. Som man sier her så kan man ikke ri to hester samtidig og denne filmen faller dessverre mellom hestene og blir aldri den rideturen en hadde håpet på. |
|||
