|
Anmeldelse av Mary Poppins - Film (1964)
|
Film: Mary Poppins (1964)
Aldersgrense: 5 år
Kategori: Familie, Komedie, Musikal, Fantasi, Animasjon
Land: USA
Regi: Robert Stevenson
Spilletid: 140 min
Mediarating:
 4.5 av 6Keyword:
Bok
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (18 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Stødig stor fornøyelig Disneymagi
Publisert: [ 24. April 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Den velstående Banks-familien trenger ny barnepike og utlyser stillingen. Mange kommer for å søke på stillingen men blir bokstavelig talt blåst bort. Barna har sin helt egen ønskeliste over hvordan de ser for seg den nye barnepiken. Plutselig kommer en barnepike svevende ned fra himmelen med en paraply som en svært merkverdig dame. Mary Poppins er hennes navn og hun tar barna med storm. Hun er som en magisk eventyrlig mystisk dame som man aldri vet helt hva som kommer til å skje rundt henne. Det blir aldri kjedelig rundt henne og alt blir bare gøy og lek for barna. Vi blir med andre ord tatt med på litt av et eventyr her når Mary Poppins fortryller deg med all sin magi... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen innledes med at vi får se Big Ben i London. Deretter speider vi mer utover flotte London. Så ser man en sky over en av broene i byen. På skyen sitter en dame og pudrer fjeset sitt. Ved siden av seg har hun en veske og en paraply som er alt hun har med seg. Hun er kledd i en svart håpe og en hatt med blomster i og et heklet sjal i rødt og rosa for å toppe det hele. Hun må hele tiden passe på paraplyen og vesken så de ikke faller gjennom skyen. Nedenfor på gaten står en veldig artig ‘one man band’-fyr og spiller. Han har en helt egen energi og lyser opp tilværelsen for de som står og hører på ham som et festlig innslag i hverdagen. Han begynner så å synge også personlig om alle rundt ham. Han blir så distrahert av noe som får ham til å synge om østavind og en tåke som glir inn og det er like før noe skal settes i gang. Så fortsetter han der han var igjen å være like festlig som før og når han avslutter showet blir det noen slanter på ham så han har til litt smør på brødet. Så henvender han seg til oss en ny en som vi ikke får se. Den vil bli vist vei til nr 17 i Cherry Tree Lane. Så viser han oss gaten som han beskriver som et ganske pent strøk. På vei til nummer 17 går de forbi huset til Admiral Boom som er gammel skipsoffiser og toppen på huset hans er som et skipsdekk. Når vi så kommer til nummer 17 er det full krangel på gang mellom kokkene til husets herre som er George Banks. Så stikker barnepiken avgårde fordi hun ikke holder ut å være i dette galehuset lenger. Barna har stukket fra henne igjen og denne gangen gir hun bare opp og sier opp. Så kommer Fru Banks hjem som er en stor kvinneforkjemper. Hun er så engasjert at hun ikke merker at barnepiken sier opp. Så må alle plutselig være på post siden klokken slår og Admiral Boom avfyrer kanonen og da holder alt på å knuse når ting rystes i hele huset. Deretter kommer George selv hjem og han er så opptatt av at han har så godt et liv, men blir litt småopprørt når ikke barna er hjemme og har rømt. George ringer til politiet og noen sekunder senere står en politikonstabel med de ‘uskyldige’ ungene på slep som han har funnet på avveie for en stund siden. Filmen er basert på bøkene om Mary Poppins av P. L. Travers. Dette er en gammel men god klassisk Disney-produksjon. Her er alt virkelig velsmurt ned til minste detalj for å underholde hele familien. Man digger lekenheten, fantasien og engasjementet man får presentert dette med. Det hele blir jo ganske så absurd til tider og akkurat slik som barna liker det. Når man er med Mary Poppins ender man opp på de merkeligste steder der man aldri har vært eller vil komme noen gang. Dette er et flott eventyr presentert med sang, tale, dansenummere og selvsagt også med innslag fra Disneys fortryllende animasjon for å gjøre de mest eventyrlige eventyrsekvensene mulig her. Mary Poppins er jo en veldig artig og snål karakter, men det er hun ikke alene om. Selv om ingen er helt som henne er det en mengde pussige og smårare typer her. Det er rett og slett ingen som er helt A4 her. Det også er en svært artig humor her. Man småler av enkelte av poengene som er passe fornøyelig og familievennlig. Regissøren heter Robert Stevenson gjør virkelig sin beste film i karrieren her. Man får her en masse bra scener der man bokstavelig talt vandrer inn i malerier og med det helt nye verdener der alt kan skje. Her får vi se Mary Poppins skøyte på vannet med skilpadder. Det blir dansing med pingviner og riding på karusellhester i et hesteveddeløp. Sangene er jo også svært fortryllende de også med magiske slagere som ‘Chim Chim Cher-ee’ og ‘A spoonful of sugar’. Stevenson har klart å fange en fornøyelig underholdende tilværelse her. Det hele er jo ikke så pedagogisk lagt opp og det er kanskje det som gjør at dette får det rette svunget og lekenheten som man digger med denne filmen. Det er mye som er på plass her. Klippingen er svært patent, fotoet er også helt på høyden med det beste fra denne tiden. Og med en fortryllende scenografi og flotte kostymer så er det ikke mye mye å peke på her. Manuset er også svært bra gjennomført og dette fortoner seg nesten som en av de absolutt beste animerte Disney-klassikerne. Man har virkelig klart å fange mye av Disneymagien også på skikkelig film her. Spesialeffektene er det heller ingenting å si på her. Man klarer å gjøre overgangen mellom tegnefilm og ‘vanlig’ film på en svært bra måte her. Det må ha vært ganske vanskelig å gjøre dette reint teknisk på begynnelsen av 60-tallet. Det er jo ikke første gang dette er gjort og Disney hadde selv introdusert teknikken mellom blanding mellom animasjon og ordinær film allerede på begynnelsen av nittenførtitallet, men her er det det hele gjort på en mye mer elegant måte. Filmen ble også premiert med Oscar for sine banebrytende sømløse effekter. Skuespillet er jo også svært passende her med Julie Andrews i spissen. Hun viser her hvorfor hun er sin stjernestatus verdig med sin store utstråling og sjarm og fantastiske sang er det ikke rart hun smelter hjerter her. Her får vi henne i hennes store filmgjennombrudd og etter denne filmen var hun straks et hot navn og året etter skrev hun seg for alvor inn i filmhistorien med den enda mer klassiske filmen i ‘Sound of Music’ som er en av de mest sette filmene på kino. Men Andrews beviser jo virkelig sterkt her som hun også ble kronet med en gylden Oscarstatuett for. Resten av skuespillerne gjør også sitt for å være passende eksentrisk og artig i sine tegnefilmaktige karakterprestasjoner. For å oppsummere så får en noe helt spesielt her. Disney gjør dette helt på sin egen måte. For deg som ikke har lagt helt barnet av deg er dette noe du kommer til å elske. Og for å få med de aller minste også har man også muligheten til å få et norskdubbet talespor også her selv om originalsporet absolutt er å foretrekke. Jeg er glad for at Disney også øser ut av all sin erfaring med sine animerte Disney-klassikere over denne produksjonen. Men selv om animasjonen er sømløst integrert her så føler man at det er litt å gå på for å komme helt opp til toppen av Disneys potensiale på den fronten. Men alt det andre er så bra her at man klager ikke. Dette fremstår som en film man tar med storm når man ser den og er noe jeg ikke kommer til å blunke med å servere barna. Jeg vil derfor presisere at min femmer på terningen som jeg her ruller er svært sterk og en stor anbefaling blir sendt ut fra meg til alle der som liker Disney og musikaler. |
|||
