---

Ingress:
Chiefs er et tredjerangs ishockeylag i en av de laveste divisjonene. Som trener finner vi Reggie Dunlop. Han er en legende som begynner å dra på årene og spiller også selv her for å forsøke å spe på med litt erfaring. Det er ganske glissent på kampene deres og noe må gjøres for å få opp interessen. Sjefen for laget sier at dette er den siste sesongen deres for dette laget. Noe må gjøres. Reggie ansetter så tre underlige spillere med hornbriller for å forsøke å få litt blest rundt laget. Etter hvert finner man ut at de tre er litt av noen urokråker og får da i oppgave å angripe og pulverisere motstanderne totalt. Dette blir mildt sagt underholdning for tilskuerne og litt etter litt får laget flere og flere fans som stiller opp og heier dem fram. Her gjelder det å ofre alt for sporten og for at laget skal overleve...

Anmeldelse:
Det hele åpenbarer først her med at vi får se at en Hockeyspiller og en mann i rutete dress sitter å hører på en reklame for rent springvann. Hockeyspilleren går så bort for å ta seg litt vann fordi han er tørst. I mens spilleren er borte holder dressmannen mikrofonen og hockeykøllen hans. Når spilleren kommer tilbake til stolen sin skynder dressmannen på med mikrofonen på hans igjen mens dressmannen introduserer seg som Jim Carr som har programmet Sports Talk. Spilleren heter Denis og Carr begynner med å si at han vet at publikum ikke nødvendigvis kjenner alle detaljene i ishockey. Så spør han Denis hva ‘Iceing’ er. Denis forklarer på en meget uforståelig måte hvordan han i detalj opplever begrepet ‘Iceing’. Og Carr fortsetter med å spørre om hva høy kølle er og Denis forklarer nok en gang på klosset måte at når man tar køllen for høyt så er det noe man ikke gjør. Så viser Denis alle måtene man kan bli utvist på gjennom å illustrere de på Carr. Så er det hele intervjuet og programmet over og Carr synes det gikk veldig bra. Så ser vi ishockey i aksjon på banen. Vi får introdusert nummer fem ved navn Billy Charlebois som kommer ut på isen. Etter ham kommer senterspilleren for Chiefs spillende trener Reggie Dunlop. En av publikummerne skriker at Dunlop stinker. Også Ned Braden, Jean-Guy Drouin kommer skøytende ut av boksen før man spiller nasjonalsangen. Kapteinen på motstanderlaget sier at han er bakfull og forteller han kommer til å gjøre livet til et helvete for alle som sender ham i sideveggen. Deretter begynner kampen og Chiefs begynner med å ligge under da Presidents skårer en rekke ganger.

Jeg må jo si at jeg har sett en rekke sportsfilmer opp igjennom og de pleier jo å følge den helt samme oppskriften hver gang. Et lag sliter og så blir de bedre og bedre og får virkelig fram det beste i seg slik at de skal vinne hele dritten. Jeg digget disse filmene når jeg var mindre. Det er jo gøy å se folk vinne. Denne filmen er nok en slik film langt på vei, men måten ting er presentert på her er kanskje litt enklere å svelge enn den typiske sportfilmen som man lett avfeier. Her får man en del humor med på kjøpet. Det hele er også gjort med bra sjarme. Her får man til tider bra skuespill av legenden Paul Newman som er et perfekt anker for denne filmen. Filmen klarer også å komme godt under huden på sporten Ishockey. Det blir jo også litt tid til damer underveis her også. En del utfordringer blir det også for både treneren og laget her for å overleve og skape mess i denne sporten de bedriver og elsker så høyt. Karakterene er også noe som man synes er svært artige her med. Alt ligger med andre ord til å bli noe folket kan meske seg med.

Dette begynner som en litt lett komedie som kommer med en rekke enkle poenger. Det blir laget mye artige kommentarer som ropes av publikum på kampen. Det blir også litt enkel bananskallhumor blandet med grov fysisk vold og artige replikker. Det er med andre ord ikke lett å skjønne at man forsøker å skape underholdning her. Man storler ikke av dette men blir satt i godt humør så man merker at filmen har sin misjon. Actionscenene fra isen er også bra laget og ting er bra skrudd sammen. Det er bra gjort for en film fra slutten av nittensøttitallet å skape så mye driv som det man får til her.

Alt kommer her fra regissøren George Roy Hill som er mannen bak store klassikere som ‘The Sting’ og ‘Butch Cassidy and the Sundance Kid’. Denne gangen får vi her en ny sjanger fra suksessregissøren og dette klarer han å gjøre bra underholdende. Det er ikke snakk om noe mesterfilm akkurat til det er dette alt for lett skildret, men folket kommer til å elske dette. Det er ikke rart at dette er blitt en kultklassiker. Filmen ligger også på mange lister over de ti beste sportsfilmene i filmens historie. Det er noe ved å gjøre dette passe underholdende hele veien. Det er gøy å se all humoren som tyter ut her selv om noe av det kan virke litt krampaktig. Hvis man skal sammenligne dette med noe så er vel filmer som ‘The Longest Yard’ (1974) og ‘Rollerball’ noe man absolutt kan sammenligne dette med.

Det er ikke mange komedier som man ikke har hørt om som er særlig gode og jeg håpet på at dette skulle være en joker. For min del så var dette en bra sportsfilm. Det hele kan oppsummeres som veldig gøy her hele veien. Det er mye engasjement her å spore og jeg likte dette faktisk mye bedre enn jeg hadde forventet. Jeg ruller faktisk en stødig firer på terningen for dette. Om man liker action, sport og humor er dette noe man helt klart bør prøve å sette av en kveld for å oppleve. Det var heller ikke noe drawback når man fikk vite at regissøren står bak noen virkelig gode filmer i andre sjangre.