|
Anmeldelse av Slagskudd 3 [ Slap Shot 3: The Junior League ] - Film (2008)
|
Film: Slap Shot 3: The Junior League (2008)
Kategori: Komedie
Land: Canada
Regi: Richard Martin
Spilletid: 87 min
Mediarating:
 1 av 6Keyword:
Ishockey
|
||
|
Serie: Slagskudd | Slagskudd 3 (2008) | Slagskudd 2 (2002) | Slagskudd (1977) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (2 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Nok en unødvendig oppfølger
Publisert: [ 1. Mai 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Bernie Frazier vil gjøre Charlestown til en mer attraktiv og flott fornemt sted. Hun er flink til å få det som hun vil selv om det involverer å tråkke på andres tær. Hun ønsker å få bort alt som lukter gammelt og vil rive en rekke bygninger og skape et nytt Charlestown med nytt golfsenter, spa og en rekke luksuriøse leiligheter som vil tiltrekke nye innbyggere. Dette involverer å rive et gammelt barnehjem med noen og tyve barn i tillegg til å rive den gamle Hockey-hallen. Dette vil ikke barnehjemsbarna finne seg i. De føler seg seg som prinsene av Charlestown og bor nå på det samme barnehjemmet som de kjente Hanson-brødrene som var sterkt med på å vinne cupen for det lokale Hockeylaget i 1977. Guttene går til Hansonbrødrene som sponser dem med nytt hockeyutstyr og guider dem på veien til å spille i en junior liga der de lover å spille en ny type hockey. Nå får vi se om de duger til å spille sammen som et team for å vinne folkets tillit så de ikke taper sitt kjære barnehjem. Nå har nok en gang Charlestown fått seg et nytt ishockeylag å heie på... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at vi får høre at Charlestown i 1978 kunne mistet håpet når stålverket ble lagt ned, men det var året når ishockeylaget Chiefs vant Cupen. Det var den gangen da Hansonbrødrene skapte stor frykt med sin voldelige stil på banen. Etter den sesongen ble brødrene bare helt borte. Her skal du få historien om hvordan de ble funnet igjen. 30 år senere ser vi en dame midt i livet som møter ordføreren av Charlestown. Hun sier at hun elsker duften av framskritt om morgenen i det en anleggsmaskin knuser det gamle skiltet til Chalestown. I neste scene ser vi skolebussen som stopper og ut kommer en rekke unge tenåringer. De går opp mot et eldre hus. Et annet sted på en hockeybane finner vi en jente i rosa drakt som øver på å putte flest mulig pucker kort og kontant i målet. Så kommer en gutt ut på banen og begynner å flørte med henne. Så kommer den middelaldrene damen på besøk til Hansonbrødrene som bor sammen i samme hus. Hun sier at hun er Bernie Frazier og har kommet for å prate med dem om deres eiendom. De forteller at de ikke er interessert og synes også at hun har så dårlig karma at de smeller døren i trynet på henne og går inn igjen. Hun sier så at hun vil putte dem på sin ‘knuse’-liste. Så ser vi skolegjengen som nå spiller ulovlig hockey uten skøyter og med ball ved det gamle huset på en utendørs takdekket plass. Snart høres en alarm som forteller at en bil er på vei mot det gamle huset. Nå må de gjemme alle spor etter hva de driver med. Det viser seg at det er en inspektør som kommer på besøk og det er den middelaldrene damen som har en finger med i spillet her. Det viser seg at det er et barnehjem i det gamle huset. Dette er den andre oppfølgeren til kultfilmen Slagskudd (Slap Shot) med Paul Newman i hovedrollen fra 1977. Med denne filmen forsøker de å gjøre noe litt nytt. Her dreier det seg ikke om ishockeylaget Chiefs men om et barnehjems eksistens. Selvsagt elsker barnehjemsbarna hockey av hele sitt hjerte og det er det dette forsøker å handle om etter hvert for å få det over på en sportsfilm. Linken til de andre filmene kommer her gjennom de legendariske Hansonbrødrene som ikke spiller Hockey lengre og har funnet sin indre fred etter tre havarerte forhold med sine kjærester som førte til en unge for hver av brødrene. Hansonbrødrene vant en stor lotterigevinst og er veldig rike og det er støtter opp under det nye juniorligalaget. Deres sønner blir også med å spille på dette juniorlaget. Og for å lage litt problemer i det fjerne har man en skruppelløs forretningskvinne som vil gå over lik for å forandre Charlestown til et fornemt sted og engasjerer seg også i junior Hockey-ligaen for å sette en stopper i hjulene for barna. Som du skjønner av de første minuttene av filmen så er det alt for mye man forsøker seg på å formidle på alt for kort tid. Det hele virker mildt sagt rotete og svært dårlig lagt opp reint manusmessig. Man skjønner at dette ikke er noen toppfilm allerede ved starten og det er ingen godt tegn. Man bruker også litt vel lang tid på å komme inn på den sportsfilmen man virkelig forventer av dette. Og når først denne filmen kommer inn på hockeysporet er det svært kjipt å følge for oss som ikke er overstadig begeistret over sporten ishockey. I gjennom manuset forsøker man å gjøre noe nytt her uten å klare å engasjere nok. Man trodde vel at bare man hadde med et barnehjem så ville man smelte alles hjerter, men slik blir det aldri. Det er litt for tydelig hvor moralen ligger og hvem som er god og hvem som er slem. Reisen til enden her er ikke noe man liker å se. Dette blir litt for forutsigbart og kjedelig å skue. Man bruker jo navnet og forsøker å lage nok en oppfølger til Slagskudd fra 1977, men klarer aldri å være i nærheten av en halvparten så god film som originalen. Dette framstår med andre ord som nok en dårlig oppfølger i denne filmserien som burde vært terminert etter første film for å holde æren i behold. Konseptet er jo litt forandret her og det eneste som henger igjen fra første film er byen og Hansonbrødrene og det føles litt for tynt grunnlag til å smi enda en film på. Det blir også litt nødfyll med voldelig ishockeyspill på banen slik det pleier å være i disse filmene. Jeg noterer meg at det står på coveret at dette skal være en komedie, men på det planet er det vel der filmen feiler mest. Man er ikke i nærheten av å le en eneste gang. Skuespillet er mildt sagt dårlig det også. Det sterkeste kortet denne filmen har er skuespilleren Leslie Nielsen som ikke klarer å redde mer enn absolutt bare stumpene her. Han er ikke nok med her heller og er ikke med her for å være morsom heller. Men til tross for det klarer man ikke å la være å smile og ta ham nok seriøst når selveste Frank Drebbin viser seg på skjermen. Og utenom Nielsen er det skuespillerne bak Hanson-brødrene, som man ikke har sett i andre filmer enn denne serien, som er de største stjernene. Og med et slikt team på papiret lover det ikke godt for å skape noe i nærheten av en storfilm. Det blir også alt for tegneserieaktig skuespill her og dette kunne like gjerne vært en film som kunne dannet grunnlag for en historie i et Donaldblad. Og når heller ikke regien er noe å skryte over den heller er det ikke rart at dette ble nok en rett på videotittel. Når alt kommer til alt er dette nok en unødvendig oppfølger. Den følger løpet til de andre filmen så typisk at man aldri tar dette inn over seg for annet enn en stinkende film. Enkelte scener er 'ripoff' av de to andre filmene. Hvorfor må man eksempelvis ha med en spiller på laget som lurer sine medspillere over sine hensikter og på død og liv skal bekjenne dette i hver eneste film i serien? Man lurer jo ikke på hvem som vinner her i det heletatt og ikke bryr man seg om det heller. Om du hadde håpet på en bedre film enn den andre i serien så må du leite etter en annen film å se, fordi dette byr ikke opp til noe underholdning. Dette blir mildt sagt en film som bare er noe for barn med hockeyinteresse, som er de eneste som vil like alt det overkarikerte skuespillet og all den flate handlingen her. Filmen føles totalt tom for engasjement og man blir litt ute av seg når man ser dette. Det er aldri noen nerve i filmen. Dette bølger hele filmen mellom to og en på terningen, og jeg ender på en supersterk ener for en film som man helst bør glemme om man er så uheldig å se den. |
|||
