---

Ingress:
Sarah er helt oppslukt med sin drømmeverden som hun leser om i sin bok. En kveld må hun sitte barnevakt og da kommer hun til skade for å si noen magiske ord som gjør at broren hennes forsvinner og det er goblinkongen Jareth som kommer og henter ham. Hun angrer seg, men som Jareth sier at det som er sagt er sagt. Nå må Sarah entre denne drømmeverdenen på ordentlig og hun må finne veien gjennom en enorm labyrint for å finne veien til goblinkongens slott. Sarah begynner på sin lange vandring og Jareth gjør alt han kan for å stoppe henne å nå fram til hans slott og få henne til å gi opp...

Anmeldelse:
Filmen innledes med at vi får se en ugle lande i en park og kikker på en pen ung dame som kommer løpende over en bro. Hun henvender seg til uglen og ber den gi henne barnet. Hun begynner å bable om at gjennom usagte farer og utallige strabaser har hun kjempet seg til slottet bak Goblinbyen for å hente barnet som en har stjålet. For viljen hennes er like sterk som hans og kongedømmet hennes er like stort. Så må hun kikke i boken, ved navn Labyrinth, fordi hun ikke husker den replikken lengre helt skikkelig. Så ser vi hunden hennes Merlin som er en slags Labbetussaktig hund som sitter og hører på henne. Da slår klokken syv og hun er plutselig sent ute til noe. Hun løper tilbake over broen med hunden på slep. Deretter ser vi henne i gatene i byen der hun bor løpende i regnet sammen med Merlin. Sara som den unge damen heter kommer fram til sin avtale en time for sent til å sitte barnevakt for farens unger. Hun får en liten skjennepreken av sin stemor. Sarah går opp på rommet sitt og øver litt på sine replikker. Babyen som hun passer skriker og hun begynner å snakke om at hun ønsker barnet skal bli tatt avgårde slik som hun har lest om i boken sin. Og når hun sier de rette ordene kommer noen goblins og tar med seg ungen.

Konseptet er kult her med en skikkelig eventyrverden der alt kan gå an. Dette er en film jeg skulle ønsket å se da jeg var yngre. Filmen er god for sin tid og man får møte en rekke underlige skapninger her og dette er en ganske god eventyrfilm for sin tid. Filmen klarer å øse lit magi over på oss seere og det er nok akkurat det man ønsket når man lagde denne filmen. Det er lett at slike filmen blir litt statisk når man begynner med et så enkelt utgangspunkt som en reise gjennom en labyrint, men dette klarer seg bra og det hele er blitt okei spennende og underholdende. Dette er som en mye mer vellykket versjon av filmen Troll fra samme år. Man merker at man har mye mer kvalitet i denne produksjonen på flere hold enn i filmen Troll. Noen år før dette kom filmen ‘The Dark Crystal’ som også er litt i samme gaten som dette og banet også vei for denne filmen siden det er de samme som har laget dem. Det er sikkert også naturlig å trekke inn ‘Den endeløse historien’ også som en annen vellykket film i samme gate.

Jim Henson er nok mest kjent for å laget TV-serien ‘The Muppet Show’ som alle har sett glimt av enten de vil eller ikke. Henson er også mannen bak Fragglene som var superpopulær i min barndom. Han er på en måte dukkemannen over alle dukkemenn. Når man skulle blåse liv i rare skapninger før i tiden var det dukker man måtte ty til. Disse dukkene er på en måte datidenes svar på det man gjør mye bedre i dag med dataanimasjon. Men disse dukkene har også sin sjarm de også. Henson fungerer som regissør her og det gjør han ganske bra. Han står også bak manuset sammen med Monthy Phytons Terry Jones og Dennis Lee. Og som om ikke det skulle være nok så er selveste George Lucas (Star Wars) med som produsent her og da har man mange dyktige folk her på flere hold. Man merker at dette er en påkostet produksjon og dukkene er også svært bra laget. Spesialeffektene gjør også jobben sin her.

I hovedrollen her finner vi stjerneskuddet Jennifer Conelly. Her er hun bare ca femten år gammel og gjør allerede her en svært god rolle. Uten hennes talenter hadde nok ikke dette vært det helt store. Filmen er avhengig av en solid spydspiss som skal skape liv rundt alle dukkene her. Musikkstjernen David Bowie er også med her og synger en rekke sanger som han har komponert selv. Hans musikk er jo svært bra og setter også sitt preg på filmen her. Hans skuespill blir ikke skikkelig satt på prøve her når han ikke er så mye med at han får kjørt seg skikkelig.

For å oppsummere så byr denne filmen på en del underholdning og man liker mye av det man får presentert her. Jeg liker godt det å drømme seg bort i en annen verden, og det klarer dette å skape mye av stemningen som kreves for. Det er ikke akkurat flust opp av gode eventyrfilmer fra 80-tallet og særlig ikke dem som byr på merkelige skapninger som man nesten bare leser om i bøker. Dette gir deg en del selv om illusjonene nok hadde vært bedre om de hadde vært laget med dagens teknologi. Jeg ruller en knallsterk firer for en film som klarer å gi deg et eventyr som engasjerer langt på vei. Om du er en som liker fantasy av hele ditt hjerte så er dette noe du bør se. David Bowie-fans vil sikkert og omfavne dette av hele sitt hjerte. Noen vil nok synes at dukkene ikke skaper nok liv her og det er nok det store ankepunktet mot en slik film at fantasien blir tapt om man ikke kjøper dem. Selv om filmen floppet en del da den gikk på kino er den blitt en kultfilm i de senere årene og det er nok ikke uten grunn fordi det er mye kvalitet å spore her.