---

Ingress:
Legenden forteller at i det gåtefulle landet Prydain var det en gang en konge som var så ond og grusom at selv gudene fryktet ham. Intet fengsel kunne holde på ham, ble han kastet levende i en diger smeltedigel fylt av smeltet jern. Der ble den djevelske sjelen hans fanget i en stor sort gryte. I utallige århundrer lå den sorte gryten bortgjemt og ventet mens onde menn lette etter den. For den som har gryten, kan vekke til live en hær av udødelige krigere og med den herske over verden. Nå er den såkalte Bukkekongen på jakt etter den sorte gryten. En modig gutt ved navn Taran drar ut for å skjule en gris som kan vise vei til gryten. På veien møter han skapningen Gurgi og de to blir raskt gode venner. Og da grisen blir kidnappet fra Taran legger han, sammen med Gurgi og en vakker prinsesse, ut på en reise for å finne grisen og hindre Bukkekongen å få tak i gryten...

Anmeldelse:
Filmen starter med at vi får se et ekorn som leker i skogkanten. Det klatrer inn hullet i treet sitt mens bildet zoomes inn på et gammelt sjarmerende skakt skoghus. I huset ser vi en katt som ligger å sover på en bok. En mann sier at han føler det på seg at noe er galt. Han legger til at også Alvefolket merker det, så de holder seg unna. Mannen som heter Dallben lurer på hva den ondsinnede djevelen bukkekongen venter på. Ved vinduet står gutten Taran og drømmer seg bort mens gryten koker over på ovnen. Taran lurer på om det kan skje at krigen tar slutt uten at han får være med å får kjempe. Dallben sier at det bør han i så fall bare være glad for fordi krig ikke er noen lek. Taran sier at han er ikke redd i det han brenner seg på fingeren på gryten. Dallben mener at Taran er så ivrig og så blind for farene som truer. Taran mener at Dallben ikke skjønner noen ting. Han mener at han burde slåss for landet Prydain. Så stikker han ut med mat til grisen Hen Wen. Så leker Taran soldat på tunet med dyrene. Dallben kommer ut og ser at Taran drømmer seg bort og når han konfronterer ham med det spør Taran om han skal noen gang bli noe annet enn en grisepasserassistent. Dallben svarer at Hen Wen er en svært spesiell gris. Taran skal så bade hen Wen, men plutselig blir hun helt fra seg og begynne rå hyle og vil stikke av som en stukken gris. Dallben sier at han må skyndte seg inn med henne. Det viser seg at grisen har spesielle krefter og Dallben sier til Taran at det han nå skal få se må han aldri røpe til noen. Så gir Hen Wen noen bilder i et vasstrau. Der får de se at bukkekongen leter etter den sorte gryte. Dallben forteller at om han finner den og slipper dens krefter løs, så kan ingenting stoppe ham. Nå har Bukkekongen oppdaget Hen Wen og de må for alt i verden hindre at han bruker Hen Wen for å finne gryten.

Animasjonen er god her og tegningene er passe detaljerte og proft laget slik vi venter når Disney lager film. Det er til og med benyttet datakraft for å lage noe av animasjonen her, og det er første gang Disney tyr til det teknologiske hjelpemiddel. Det mangler dog en del andre ting for at denne filmen skal føye seg inn i suksessrekken til Disneys tegnefilmtradjson. Dette er jo nok passe spennende til tider for de yngre barneskoleelevene, men for oss andre så klarer man å merke at dette mangler en del for å virkelig skulle få oss andre med på notene. Historien er litt tafatt fortalt og man opplever ikke den helt store Disney-magien slik man vil ha med seg når Disney lager film. Filmen blir fortalt litt for rett fram og uten å få den sjarmen eller kvaliteten som man forventer av en skikkelig Disneyfilm. Dette rusher bare videre fra scene til scene uten å ha det helt store manuset i bunn. Det hele føles litt billig til tider. Som alltid når Disney lager film så forsøker de seg på noe litt nytt og det er også tilfelle her, men dette føltes litt mer som en tradisjonell tegnefilm som man har sett ganske mange av. Det føles som om man ikke har jobbet nok med dette prosjektet før man begynte på å lage film av det. Det hele føles jo også mye mørkere enn de forinnværende Disneyfilmene. Man finner heller ikke tid til sanger som man vil nynne med på. Det krever nok en del å smi slike sanger og her har man beveget seg bort fra sangene og musikken.

Første gang jeg så filmen synes jeg ikke den var det helt store. Man får dog helt grei underholdning av denne filmen, selv om dette føles som en av de aller dårligste av Disneys mange klassiske helaftens tegnefilmer, men det trenger ikke å være et dårlig tegn da Disney har laget såpass masse minneverdig. Dette mangler litt engasjement og dette makter aldri å gripe fatt i deg. Man ser hva som skjer her, men fortellingen er ikke fortalt godt nok. Det blir for mange enkle klisjeer. Man vet jo at det kommer til å gå bra til slutt, men reisen til slutten er da desto viktigere. Her svikter fortelleregenskapene litt og man får en film som føltes litt midt på treet. Men det skulle jo bare mangle at Disney skulle kunne fortsette seiersrekken over minneverdige filmer i det evige. Dette har dog Disneykonsernet vurdert som å være god nok til å få klassikerstempel, men dette er vel heller mer et forsøk på å skape en klassiker. Jeg føler aldri dette er i nærheten av å ha noen klassikerpotensiale. Slutten er heller ikke av det hvasseste slaget den heller. Ting roper ikke akkurat av topp underholdning her altså, og Disney kunne gjort det mye bedre, særlig med tanke på at dette var deres dyreste produksjon da den kom ut. Man trenger heller ikke legge til at filmen ikke gjorde det spesielt bra på kino, fordi det skjønner en når man ser den. Dette er i bunn og grunn bare en film man blir lurt til å se og kjøpe for å få komplett samling av Disneyklassikerne.