Vi skal til drabantbyen Solbråten. Livet går sin vante gang. Det vil si at konen styrer hjemmet og mannen økonomien. Mennene styrer på med dugnadsarbeid på kveldene. Det blir lett en mani for dem og all fritid blir brukt i velforeningen som selvsagt drives i byråkratisk stil. Vi følger Gunnar Sørensen som er konstituert Ekspeditør på Solbråten Postkontor. Han er gift med sin vakre kone Randi. Men Gunnar har også øynene åpne for andre unge damer. En dag blir han tatt på fersken av Randi med en postkollega. Randi legger så en slagplan for en lærepenge for ektemannen...

Filmen åpner med at Gunnar Sørensen ligger å sover i sitt drabantbyhjem. Han blir så vekket av sin flotte kone, Randi. I et annet hjem ligger Anton Andersen å sover og også der er det konen som kommer å hjelper forsørgeren ut av søvnen. Vi ser også at ligningssekretær Baltersen også er i drømmeland. Nok en gang er det konen som må tre til som vekkerklokke. Gunnar bruker lang tid på badet før han får orden på sveisen. Anton trenger hjelp til slipset av hans bedre halvdel. Baltersen derimot har ikke klart å forlate den deilige søvnen. Rundt frokostbordet hos familien Sørensen sitter hele familien. Randi lager matpakke til mannen sin og alle ungene. Far selv sitter å leser avisen mens han får i seg noe frokost. Alle må sitte pent og ikke forstyrre far som har en anstrengende dag foran seg. Gunnar skal først på jobb, senere til tannlegen og på kvelden er det dugnad. Randi spør etter mer penger, men Gunnar mener melkebutikken kan vente. Men når hun sier at slakteren også må ha penger, får hun hele seksti kroner.

‘Sønner av Norge’ er oppfølgeren til suksessen ‘Støv på hjernen’. Handlingen finner sted i den samme drabantby og med ca samme persongalleri, men denne gang er det mennene som får en mani for en litt annen ting enn støv, nemlig dugnadsarbeid. Filmen setter deg raskt inn i rollefigurene og hvilken rolle de har i drabantbysamfunnet. Vi befinner oss i drabantbyen i tidlig 1960-årene. Alle lever A4-liv med en kone som styrer huset og fast trygt arbeid. Teknologien er begynt å gjøre sitt store inntog i hverdagen og det store statussymbolet er å ha telefon. Fjernsynet har også gjort sitt inntog, men det er dyrt. Man ser også at folk røyker i hjemmet og en rekke andre ting som i dag er mer eller mindre avleggs.

Det er mye moro i filmen. Man får også oppleve det at man på posten ikke får utlevert viktige brev uten informasjon selv om skankemannen kjenner vedkommende. Og folk må vente når det kommer telefoner. Det offentlige er begynt å bli en papirmølle. Byrokrati-Norge er begynt å ta form. Men vi ser at dugnadsforberedelser går foran alt på jobben. Jeg liker det at det er vanlige arbeidere og kontorfolk som blir gjenstand for komikken. Man får en rekke typer her som den snakkesalige mannen som bare snakker om fotball i et tempo som ligner på den man får servert på en veddeløpsbane av speakeren.

Dette er en kjønnsrollekomedie der det aller mest er mannen det blir harselert med. Her får vi se den hjelpeløse mannen som ikke klarer seg uten sin bedre halvdel som gjør alt for dem. Slik som dette finner man ikke i Norge nå til dags. Det hele oppleves som svært snill situasjonskomikk der man slipper unna den mest banale humoren. Man får et morsomt tidsbilde av etterkrigsårenes Norge, med sin naive optimisme over enhver teknisk nyvinning. Som i ‘Støv på hjernen’ er dette ganske folkelig laget. Også denne gangen er det Øyvind Vennerød som står for regien. Men jeg må nok si at jeg synes ‘Støv på hjernen’ føles mer gjennomarbeidet og hadde mer morsomme poenger. ‘Sønner av Norge’ klarer likevel en grei film som underholder med sin enkle handling som skal være med å beskrive det nye etterkrigs-Norge.

Skuespillerne spiller lekent og vi får storheter som Odd Borg, Inger Marie Andersen, Arne Bang-Hansen, Willie Hoel og Grynet Molvig i de mest fremtredende rollene. Men også andre kjente fjes som Arve Opsahl, Aud Schønemann, Lalla Carlsen og Kari Diesen innehar biroller her. Rollebesetningen gjør at denne filmen fungerer og skaper noe komikk. Arne Bang-Hansen og Willie Hoel er god på fysisk og verbal komikk, i mens Odd Borg fungerer greit som den mer kjekke mannen. Dette spiller på slik en idealfamilie skal være alla 1960. Mannen skal ha det så komfortabelt som mulig og bare brukes til de store oppgavene og kvinnen er til for å behage ham.

Alt i alt synes jeg at denne filmen fungerer greit. Man kunne nok med fordel lagt inn flere poenger i situasjonskomedien. Her blir det mye filming av situasjoner der skuespillerne forsøker etter beste evne å få frem komikk i ansiktsuttrykk og oppførsel. Replikkene er greie for komedie å være og danner størstedelen av grunnlaget for komikken sammen med situasjonene. Det blir også gøy å se kvinnene bruker sin list for å kontrollere den enkle mannen. Dette var en folkekomedie, men som ikke føles like komisk i dag. Støv på hjernen ble sett av hele 1,5 millioner på kino og også denne oppfølgeren ligger på listen av de ti mest besøkte kinofilmene noensinne med sine ca 1 million solgte kinobilletter. Tallene er solide og det er greit å se hva som underholdt de store folkemassene før i tiden. Jeg ruller en grei treer for en film som er fult severdig, filmen er faktisk ganske artig på slutten her nå det spisser seg til for Gunnar Sørensen.