|
Anmeldelse av City Slickers 2 - The Legend of Curly's Gold - Film (1994)
|
Film: City Slickers 2 - The Legend of Curly's Gold (1994)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Komedie, Western
Land: USA
Regi: Paul Weiland
Spilletid: 116 min
Mediarating:
 2.8 av 6 |
||
|
Serie: City Slickers | City Slickers 2 - The Legend of Curly's Gold (1994) | Byfolk! - City Slickers (1991) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (15 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Skuffende umorsom og irriterende oppfølger
Publisert: [ 16. Mai 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Mitch er blitt ett år eldre og har nådd en alder av 40 år. Han har rykket opp i gradene på jobben og er en av sjefene nå. Han har ansatt sin deprimerte venn Phil på radiostasjonen der han jobber. Mitch har begynt å få mareritt om hans forrige sommers staute kvegdriftcowboy Curly. Han ser Curly over alt nå og det begynner å gå ut over hans hverdag. På 40-årsdagen til Mitch tar han med seg sin deprimerte venn Phil hjem og finner ut at Mitchs innpåslitne ufordragelige bror Glenn er kommet på besøk. Mitch sender Glenn over til Phil så han får ha huset for seg selv sammen med konen, men da dukker også Curlys gamle hatt opp. Inni den ligger et skattekart med lovnader om verdier på 1 million dollar i gull. Dette er noe ikke Mitch kan la gå fra seg. Han må følge kartet på en ekspedisjon for å få fred i hverdagen. Sammen med Phil og sin irriterende bror med på lasset drar de sammen for på skattejakt... |
|||
|
Anmeldelse: Det hele begynner med at vi får se Grand Canyon. En hvit hest kommer løpende over det brune landskapet. Når vi ser nærmere på rytteren finner vi ut at det er vår helt fra første film som kommer med blomster til graven til den staute cowboyen Curls. Han har også forberedt en del ord som han skal si til Curls og er glad for at han reddet livet hans. Men akkurat i det han har begynt å legge fra seg det han har på hjertet kommer en hånd opp av graven og griper fatt i ham. Det hele viser seg å bare være en drøm om at han begravde Curly levende. Når han sover videre etter marerittet blir han vekket igjen i 05:16 av hans mor er i telefonen og ønsker ham gratulerer med dagen sin. Han er nemlig født på dette tidspunktet og nå fyller han førti år og da er det jo litt ekstra for foreldrene å gratulere. Konen som ligger ved siden av våkner også opp og de begynner å snakke. Hun lover at det ikke skal bli noe overraskelsefest og hennes bursdagsgave til han er at de skal ha huset huset helt for seg selv den kommende kvelden. Mitch stikker så ut på en løpetur med oksen Norman som er blitt skikkelig stor siden første film. Her får man oppfølgeren til suksesskomedien Sity Slickers. Denne filmen begynner svært likt som den første filmen og man får den samme stemningen her. Introen er litt lik Pink Pantherfilmene bare med en tynn cowboy istedet som også i den første filmenj. Man kjenner igjen at det er en Sity Slickers-film. Dette følger samme oppskriften som i forrige film at noen venner drar på en tur ut i ødemarken, men denne gangen er det ikke for å lede kveg men for å finne en skatt. Det at de skal ut på skattejakt denne gangen føles litt for enkelt å basere en oppfølger på og jeg kan like gjerne si det med en gang at dette er mye dårligere enn den første filmen. Man har beholdt to av hovedkarkaterene fra første film i Mitch og hans venn Phil. Den andre vennen Ed er byttet ut med Mitchs bror Glenn. Det er litt trist når man finner slike halvdårlige erstatninger for karakterer. Phil er også ikke særlig smart og snakker selvsagt om gulljakten deres til alle de møter på, og gjett om det er lurt og kommer til å peke tilbake på dem senere? De komiske poengene er like enkle som i den første filmen bare at de er langt fra like morsomt. Her får man nok en westernkomedie og det er jo kult nok i seg selv, men man hadde forventet et noe bedre manus enn det pisset man får her. Noen ganger river en rett og slett i håret her over de kjipe poengene som da Glenn holder et forstørrelsesglass for å lese på skattekartet som så gjør at kartet selvsagt begynner å brenne og selvsagt også blåser litt bort med vinden. Man kjøper heller ikke hvorfor de må ha med denne teite irriterende broren som bare er med her for å skape idiotihumor. Og når til og med vitsene om Gudfarenfilmene slår an så er det ikke så mye å gripe fatt i her. Dette er mildt sagt latterlig dårlig til tider og man griner mye mer enn man ler her. Man får med andre ordi ikke i nærheten av den samme opplevelsen som man fikk med den første filmen. For noen vil nok kanskje synes dette er okei morsomt, men for min del ble det i grunnen bare alt for dumt og ikke noe jeg likte å se i lengden. Og at dette varer i nesten to timer er nesten en lidelse i seg selv. Historien er akkurat like papirtynn som skattekartet de følger her. Jo mer man kommer i ut i filmen jo dårligere blir det nesten her. Det er klart at dette ikke er fult like dårlig som jeg beskriver her fordi alt er jo profft laget rent filmteknisk, men filmen blir aldri bedre enn sitt svakeste ledd og her lider man ganske bra fra det sugende manuset som ligger å sinker ned filmen. Når man i tillegg sammenligner dette med den første filmen så føles jo dette langt svakere også der, selv om den ikke var helt gull den heller. Skuespillet er heller ikke helt i klasse med den første filmen. Jack Palance som er tilbake er langt unna Oscartakter for sin birolle her. Billy Crystal spiller omtrent likt som i den første filmen, men her får han ikke hjelp av regissøren for å skape fornøyelige situasjoner. Han har dog noe sjarm og det er han som blir denne filmens sterkeste ledd. Alle de andre overspiller litt for karikert. Daniel Stern (Alene Hjemme) gjør ingen god rolle her heller som han heller ikke klarte i den første filmen. Han passer nok best i barnefilmer da de nok mest vil sette pris på hans kvaliteter som skuespiller. Og Jon Lovitz føles heller ikke som noen redning og er ikke den friske pusten som man hadde håpet på at han skulle kunne tilføre med å være med i denne oppfølgeren. For å oppsummere så er dette ganske kjipt for å være en påkostet Hollywood-film. Jeg ruller her en supersterk toer på terningen for dette oppfølgende eventyret som mangler mye av det man fikk i førte film. Man ler eller smiler ikke en gang her i løpet av filmen. Dette blir alt for krampaktig og det lyser lang vei at man egentlig ikke hadde nok kjøtt på beinet til å lage en ny film. Man forsøker å gjøre på nytt noen scener fra den første filmen uten at det egentlig hjelper det spor for å redde inntrykket. Filmen er superforutsigbar og det er ikke så mye vits å se dette om man ikke digger Billy Crystal over alt på jord. |
|||
