|
Anmeldelse av Attack of the Killer Tomatoes! - Film (1978)
|
Film: Attack of the Killer Tomatoes! (1978)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Komedie, Grøsser, Sci-Fi, Parodi, Monster-film
Land: USA
Regi: John De Bello
Spilletid: 87 min
Mediarating:
 2.2 av 6 |
||
|
Serie: Attack of the Killer Tomatoes | Killer Tomatoes Eat France! (1992) | Killer Tomatoes Strike Back! (1990) | Return of the Killer Tomatoes! (1988) | Attack of the Killer Tomatoes! (1978) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (17 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Stinkende råtne drapstomater!
Publisert: [ 16. Mai 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi befinner oss i 1978. Det blir rapportert en mengde ukonfirmerte rapporter om angrep av tomater. Politiet sliter med å kontrollere et voldsomt angrep av tomater som dreper mennesker. Det holdes krisemøte i USA og man forsøker å finne en løsning på den skadelige og dødelige tomatinvasjonen. Man klarer ikke helt å sette fingeren på hva det kan være som gjør at tomater er begynt å angripe mennesker på dette nivået. Her får vi se hva som skjer de første dagene når tomatene angriper menneskeheten... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen begynner i 1978. I et hjem tar en ung kvinne oppvasken. I sluken har det satt seg en tomat som begynner å gestikulere og snakke som en baby. Tomaten kommer seg opp fra sluken og hopper ut av vasken og ned på gulvet. Den unge damen står stiv av skrekk helt inn til veggen. Tomaten kommer nærmere og nærmere og når den er helt innpå skriker damen mens man hører lyd fra dusjscenen i Psycho. Deretter høres den litt smådøve introduksjonsangen ‘Attack of the Killer Tomatoes’ som er så tullete dramatisk og ligner mer på noe man kunne hatt som introduksjon på en tegnefilmserie. Etter det får vi se den døde kvinnen, som for kort tid siden tok oppvasken, liggende på gulvet med tomatsøl over hele seg. Etterforskerne tar bilder og klør seg i hodet. Det er ikke noen våpen eller motiv. De lurer veldig på hva som egentlig har foregått her. Et annet sted ser vi et ektepar som sitter og leser avisen mens de spiser frokost. Han rekker seg etter et glass med tomatjuice og drikker det. Men da han far fått det ned i halsen begynner han å holde seg for halsen og får ikke puste. Han faller av stolen mens konen ser ikke opp fra avisen en gang. På et nytt sted ser man et ektepar sittende i sofaen. Hun strikker og han leser blad. Så knuses vinduet og de kommentarer at tomatene er blitt så store nå for tiden. De iakttar en tomat som går av sted og han spiser lille Timmy uten at de leer på en mine av den grunn. I neste scene ser vi en politibil som kommer kjørende i stor fart med fulle sirener mot et kriminalåsted. Vi ser politimenn ligger å skyte med sine rifler og pistoler mot det som truer dem. Et helikopter er også til stede og det svirrer rundt og rundt og treffer til slutt bakken og ødelegges. Det er tomater som er på ferde og det virker som det ikke er noe som kan stoppe dem i deres framtog. I 1963 lagde Hitchcock filmen Fuglene, en film som viste at vingede skapninger satte igang et voldsomt angrep på mennesker. Her får du se hva tomater kan gjøre om de organiserer seg for å slå tilbake for dem som spiser vanligvis spiser dem. Jeg husker godt da TV Norge sendte disse filmene tilbake på slutten av nittitallet og begynnelsen på 2000-tallet. Jeg har igrunnen aldri sett en hel film av noen av filmene i denne serien, men bare svitsjet litt over innimellom for å se litt. Jeg var derfor litt spent til å se hvilken underholdning som egentlig lå i disse filmene. Konseptet med tomater som angriper mennesker er jo herlig absurd og jeg må si det tiltalte meg såpass mye bare det at jeg anskaffet meg denne filmserien. Men til tross for absurd scenario så blir dette aldri helt det store. Det å se tomater som flyttes med ‘stop motion’ rundt og lager lyder. Man klarer aldri helt å skape noe illusjon om at disse tomatene er noe farlig i det hele tatt siden man aldri ser noe annet enn en vanlig tomat og en rekke folk som skriker. Det blir også riktignok en del kjempetomater her også som seg hør og bør i en slik film som dette. Det er lett å se at dette egentlig bare forsøker å spøke med de mange B-filmene som ble spydd ut på markedet da dette kom. Med et budsjett på under 100 000 dollar så har ikke dette stort med å stille opp med. Man merker at dette ikke er en topproduksjon. Det hele minner veldig mye om kvaliteten man får i den første Halloween-filmen, men bare at det hele er langt mindre absisiøst laget. Musikken er lystig og tegneserieaktig og det er humoren også. Man forsøker seg også på en del humor her som er av det helt enkle slaget som eksempelvis at man kaller en hemmelig operasjon for lyden ‘prrrrrrr’. Eller når man i et alt for lite rom holder krisemøte der det akkurat er bare plass til stolene og bordet man skal sitte rundt og det krever en del utfordringer når man alle skal sette seg rundt bordet. Selv om dette sikkert er morsomt for noen så ble humoren litt for åpenbar for meg og jeg hverken smilte eller lo av denne sketsjen. Man får også en rekke parodier på en rekke skrekkfilmer her og blant annet så får de badene kjørt seg når tomater lurer i vannet med Haisommermusikken og lignende badescener som i Spielbergs film. Manuset er mildt sagt veldig dårlig og man føler at det egentlig er bare en hel del sketsjer satt etter hverandre. Dette er ikke så sammenhengende som man ønsker og man får aldri en skikkelig relasjon til noen av karakterene her. Dette blir rett og slett litt kjedelig i lengden og man føler aldri at filmen når helt ut til deg på noe plan. Det at man får en syk blanding mellom grøsser, komedie og litt musikal er ikke noe som tiltaler en slik som jeg hadde håpet på. Man har dog en liten rød tråd gjennom det hele selv om historien er syltynn. Skuespillet står i så måte i stil med produksjonen og er aldri noe man helt klarer å ta inn over seg. Og med dårlig lyd også så føler man at dette er veldig sped underholdning. Man kan skjønne at filmen med så syk handling som dette fikk en hvis kultstatus som en real B-film. For å si det mildt så ble dette et blekt syn og terningen stopper såvidt på en toer når man ruller den. Innimellom så føler man at det er litt potensiale i filmen selv om den aldri helt blir bra nok slik en hadde håpet på forhånd. Dette begynner med litt potensiale, men etter hvert blir det igrunnen mindre og mindre gøy å se på. Med en slik første film så angrer man nesten litt på at jeg skaffet meg alle fire filmene i serien. Men kjøpt er kjøpt og jeg skal greie å holde ut selv om det nok kommer til å bli litt pinefullt. Jeg tror nok at de fleste vil finne dette svært dårlig og dette er langt unna noen folkeklassiker. Det skal legges til at om du er veldig sær så kan dette være en film å forsøke. |
|||
