|
Anmeldelse av Mafia! [ Jane Austen's Mafia! ] - Film (1998)
|
Film: Jane Austen's Mafia! (1998)
Kategori: Komedie, Kriminal
Land: USA
Regi: Jim Abrahams
Spilletid: 83 min
Datoer:
| 1998-12-11 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.5 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (21 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Dårlig forsøk på mafiamoro
Publisert: [ 18. Mai 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Anthony Cortino styrer casinoet det suksessfulle casinoet ‘The Peppermill’ i Las Vegas. Han kjører de kuleste bilene, henger ut med de største scenene og dater de mest sexye babene. Han føler at han har skapt paradis på jorden og det fordi han spiste og sov gambling. Han var en gamblers gambler og var en garantert vinner. Det var bare slik det var. Pengene rant inn så raskt at de ikke rakk å telle dem en gang. Men selv om han opplever stor suksess kan man ikke styre alt i livet og slik var det også for hans far Vincenzo Cortino. Han var en skikkelig klumse fra Sicilia i Italia. Etter å ha blitt forsøkt blitt myrdet klarer han å rømme til amerika der han slår seg opp som gudfar for en mafiavirksomhet. Han er nå blitt gammel og skal gi makten videre til sin sønn Anthony. Det valget er ikke noe som går helt upåaktet fram... |
|||
|
Anmeldelse: Helt i åpningen av filmen ser vi en mann som kommer ut av en bygning mens han forteller om at livet er en gåte. Han går mot en gul bil og setter seg inn i den og vrir om nøkkelen. Det resulterer i en voldsom eksplosjon og et flammehav rundt bilen kommer til syne. Hvis du lurer så er dette akkruat det samme som skjer i begynnelsen av Martin Scorseses Casino fra 1995. Etter en intro beveger vi oss til et casino der vi får presentert historien før vår mann ble blåst til himmels av sin bilbombe. Så får vi se hvem han var før han ble blåst til himmels i sin bilbombe. Dette starter da han styrer en av de mest suksessfulle casinoene i Las Vegas. Det hele er omtrent akkurat likt som begynnelsen i Casino bare med en smule mer humor. Her får vi se hvor kynisk et casino kan være når eksempelvis gamblerne skal tippe på et tall som dealeren tenker på og det blir selvsagt aldri helt riktig gjett. Alle spillerne er naive spillere som er helt oppslukt i spillet og pengene bare strømmer inn. Og man spader dem opp i en trillebåre og tømmer den på baksiden der en hjullaster lesser pengene opp i lastebiler som kjører avgårde med dem så mye flagrer ut når de kjører. Filmen er egentlig et lappetappe av mafiaparodier som bare er sydd sammen for å skape enkel humor. Jeg digger jo mafiafilm og har sett de fleste av de store klassikerne innenfor den sjangeren. Dette blir jo straks litt gøyere når en har sett de filmene som her parodieres og man minnes også deres storhet også. Her får man blant annet parodier på Gudfaren, Gudfaren 2, Goodfellas og Casino og med hint til en rekke andre store mafiafilmer. Men til tross for at dette er parodi på noen av mine ynglingsfilmer så ler jeg ikke veldig høyt av dette. Det blir for mye prompehumor og litt for enkel tegneseriehumor som ikke er presentert godt nok visuelt sett for å virkelig få deg til å åpne latterdøren på vidt gap. Det er mye crazyhumor her, men det blir heller ikke morsomt nok at et skip blir kalt for Il Pachino eller at en liten gutt svømmer fra Italia til Amerika. Det virker som man forsøker for hardt her å være morsom. Og når man bruker tid på å skape ekstra humor med tåpelige mafianavn i en sekvens så skjønner man at dette lukter av desperasjon. Med regissør Jim Abrahams i spissen hadde jeg forventet mye av dette. Han har levert komiske perler før med filmer som Hjelp vi flyr, Top Secret!, Hot Shots! og Hot Shots 2. Dette blir dessverre ikke like minneverdig. Man kjenner igjen parodiene men filmen klarer ikke å skape nok kvalitetstullehumor som man forventer når man ser en slik film. Manuset slår meg som litt enkelt, men man kjenner igjen hans type humor i dette, som er veldig sprø. Det er veldig vanskelig å gjøre slike filmer gode, enten blir de virkelig gode eller heller mer mot det middelmådige og dette er mer midt på treet og Abrahams treffer aldri helt noen innertier her med dette forsøket på mafiamoro. Tanken er god, men man klarer ikke å putte nok moro inn i dette og man begynner raskt å kjede seg og se litt på klokken når man skjønner hvor dette bærer hen. Manuset bare svinser og svanser fra en spøk til en annen og mangler en skikkelig historie her. Det blir for mye kopi i handlingen fra filmene man parodierer. Man hadde håpet på at Abrahams hadde litt mer kreativitet enn dette. Og når man også forsøker å innlemme parodier på en rekke andre filmer som Jurrasic Park, Childs Play og Forrest Gump som ikke hører til i denne filmen, da vet man at filmskaperne ikke hadde nok kjøtt i gryten når de skulle skape dette. De burde ha tatt seg minst en ekstra runde med manuset. Skuespillerne gjør sitt ytterste for å forsøke å skape humor selv om det ikke hjelper stort her. Lloyd Bridges er den mest erfarne her og viser seg som den morsomste i denne mafiablandingen. Jay Mohr i hovedrollen blir noe vek her og er hverken morsom eller passende nok for å fylle en slik rolle som skal imitere de store mesterne som Al Pachino og Robert De Niro og deres udødelige karakterer. Heller ikke Men til tross for mye ris her så er dette ikke så voldsomt ille, selv om det ikke hjelper stort i dette tilfellet. Filmen ligger å vipper mellom to og tre på terningen hele veien. For min del havner dette på en sterk toer for en film som delvis gir deg noe underholdning, men det er alt for lite moro i dette uten å ha sett de filmene som det parodieres og det trekker ned en del når man skal forsøke å anmelde dette for andre enn den mest dedikerte filmseer. Spøkene slår aldri helt an og historien er ikke stort å følge med på den heller. Dette blir for mye kopiering fra Martin Scorsese og når man har forsøkt å også etterligne kamerasekvenser også uten å skape den store magien så blir man litt trist. Dette er med andre ord syltynn underholdning som ikke makter å skape noen store spøker som kunne gjort mye av filmen. Det blir for mye lavmål og mye nødspøker man ikke en gang smiler over. |
|||
