Viktor Navorski er kommet til USA med fly fra et land i Øst Europa. Men mens han har vært ute og flydd har det brutt ut militærkupp i hjemlandet hans som resulterer i at Krakozhia nå har stanset all utreise med regjeringens pass. USA må da inndra hans innreisetillatelse til amerika. Det betyr at Viktor er blitt en innbygger fra ingensteds. Flyplassen kan heller ikke skaffe nye dokumenter før USA har anerkjent landets nye status. Han faller mellom alle stoler siden han ikke får opphold på humanitære grunnlag eller noen av de andre lukene for å få midlertidig opphold i USA. Han er med andre ord blitt uakseptabel og kan hverken reise ut eller inn fra USA. Han blir med andre ord nødt til å kun oppholde seg på flyplassen til hans papirer blir i orden. Han blir overlatt til seg selv med hjelp av noen matkuponger og et telefonkort. Han kan ikke bruke sine Krakozhiske penger heller. Men situasjonen drar ut og uker blir til måneder og ingenting skjer. Viktor bor nå på flyplassen og blir et daglig syn for de ansatte der. Han får seg etterhvert både jobb, venner og møter kjærligheten...

Filmen åpner med t vi får se en flytavle på en flyplass. Så får vi beskjed over høyttaleranlegget at United Airlines rute 9435 fra Beijing har landet. Flyplasspersonellet gjør alt klart for passasjerene som nå kommer igjennom flyplassen. Så strømmer folkehavet til i et voldsomt mylder som genererer høy summing. Det er slik man er vant til å se store flyplasser. Så får vi se hvordan personellet tar imot de nyankommet fra andre deler av verden som er på reise inn i USA. I kontrollrommet overvåkes det hele av flyplassjefen og hans undersjotter. De har fått øye på noen kinesere som ikke virker å ha rent mel i posen. Når de merker at de er oppdaget løper de så raskt bena kan bære dem for å komme unna. Så ser vi en kar fra Øst Europa som leverer sitt pass i skranken når han skal inn i USA. Han heter Navorski og snakker kun sitt nasjonalspråk. Den flyplassansatte sjekker passet hans og merker at noe er galt. Passet er nemlig ikke gyldig lenger. Navorski blir tatt med et sted han skal vente mens personellet sjekker opp i ting. Han benytter tiden til å barbere seg med sin babermaskin. Like etter blir han forhørt i et forhørsrom. De spør hva han skal i USA. Han kan ikke språket og skjønner ikke hva som foregår. Han får inndratt sitt pass. Så får han snakke med Frank Dixon som er flyplassjefen på JFK Flyplass. De forsøker å få fatt i en tolk for å gjøre det hele litt enklere. Imens forsøker Dixon å fortelle Navorski litt om situasjon på engelsk.

Konseptet er jo veldig søkt her. Det at en mann ikke får reise hverken ut eller inn av et land og må holde seg på en flyplass er noe man ikke har hørt om, men det kan vel i teorien skje med alt papirarbeidet og lover og regler som må følges til en hver tid. Det er ikke bare, bare å være reisene og det får jo denne Viktor Navorski fra det fiktive landet Krakozhia virkelig erfare her. Man drar jo selvsagt det hele litt langt her når det er snakk om at Viktor blir her i flere måneder. Men det hele er ganske greit i filmen og man blir jo bare nødt til å akseptere dette faktumet for å sette pris på denne filmen og man har jo sett mye dummere ting enn dette på film fra før av. Det fornøyelige med denne filmen er å e hvordan han må tilpasse seg på flyplassen. Han må skape seg et hjem i terminalen og skape sted å sove og oppholde seg. For de fleste ville nok dette vært et mareritt, men Viktor Navorski er en skikkelig positiv fyr som tar denne utfordringen på strak arm. Flyplassjefen forventet at han skulle rømme inn i USA, men Viktor vil holde reglene og blir på flyplassen. Det er et flerkulturelt samfunn på flyplassen som Viktor nå blir en del av. Man får også se forholdet mellom ham og flyplassjefen som ikke ønsker ham der.

Regissøren her heter Steven Spielberg og er nok et superkjent navn for de aller fleste. Han står for en mengde klassikere som Saving Private Ryan, Schindlers Liste, Jurassic Park, Indiana Jones, E.T., Haisommer og Nærkontakt av tredje grad bare for å nevne noen. Spielberg er nok en gang i tospann med Tom Hanks her. Dette er tredje gang han jobber med Hanks i hans filmer til nå. Spielberg gjør som vanlig en ganske grei innsats her. Han er jo en stor historieforteller og klarer å gjøre veldig mye ut av denne situasjonen. Filmen blir i grunnen et bilde på hele USA i et nøtteskall her. Det hele er veldig fornøyelig levert her. Dette er en film som folket nok vil elske når man sympatiserer med den koselige, positive og snille Viktor Navorski. Man får jo også holdt lenge på mysteriet over hvorfor denne Navorski ville reise til USA i utgangspunktet. Filmen er jo også lang med sin over to timer lange spilletid, men det hele er såpass gøy fortalt med både humor og romantikk. Man føler ikke dette er Spielberg på sitt beste og heller ikke tom Hanks heller selv om han klarer seg ganske greit å skape illusjonen om denne Øst-Europeiske mannen som reiser til USA. Man ler ikke superhøyt av dette, men man smiler en del og blir glad av å se filmen, og det i seg selv er for mange god nok grunn til å se filmen i seg selv. Man får også innslag fra Catherine Zeta-Jones som her spiller en flott flyvertinne som Viktor blir forelsket i.

For å oppsummere er denne filmen ganske grei skuring. Det er langt fra det beste Spielberg har gitt oss men heller ikke blant det aller dårligste. Spielberg lever med andre ord en godkjent film på sitt vis. Man kjenner igjen hans signatur i både måten man filmer på og musikken er jo også levert av den beste i bransjen i Spielbergs faste musikkkomponist i John Williams. Det hele er jo kanskje litt tullette til tider, men man kjøper slikt på film når det lages feelgood-underholdning. Alt e gjort i beste mening. Denne filmen var nok best første gang jeg å den og den synker noe i underholdning når jeg nå ser den igjen. Jeg merket også at det ikke bor så mye i filmen som man kanskje ønsker selv om man føler man har gjort veldig mye ut av veldig lite. Man skulle nok sett at filmen hadde vært kuttet ned med en halvtime til rundt de vanlige nitti minutter for å speede opp tempoet her noe. Man får også noen ironiske replikker her når vi ser en mann som barberer seg og sier til Viktor om han noen ganger føler det som han bor på flyplassen. Jeg ruller en grei firer på terningen for dette som fungerer mye etter hensikten.