---

Terningkast:


Ingress:
Mennesket har gått igjennom en rekke ting i historien før vår tid. Her får man se på en humoristisk måte hva som har vært med på å forme oss mennesker. Det hele begynner på apestadiet og beveger seg gjennom steinalderen og til filosofenes tid. Vi får fortalt litt om det store romerriket, den spanske inkvisisjonen og den franske revolusjonen. Man får her en helt unik versjon av hvordan historien kan ha foregått...

Anmeldelse:
Filmen innledes med at at man hører vinden blåse. Vi får fortalt at for 20 millioner år siden kom en apelignende skapning og befestet jorden. Så får man en scene som begynner svært likt den man finner i 2001 - En Romodysse av Stanley Kubrick med apene der. Det er til og med samme musikken. Bare at her får vi en superkort versjon av den og ser egentlig bare noen aper reise seg og blir mennesker. De begynner å slå seg på brystet og jokker litt og faller til jorden igjen. Så beveger vi oss videre til steinalderen. Vi ser menneskene når de forsøker å lage ild med to steiner. Ilden er jo et voldsomt gjennombrudd for mennesket når det varmer maten og mennesket når det trenger det. Og slik fortsetter dette på artig vis å fortelle historien.

Mel Brooks har her laget nok en film og som alltid når han kommer med noe nytt så tar han gjerne for se et emne og lager en del humor ut i fra det. Her har han tatt for seg verdenshistorien. Her får man mye historie blandet med slik Brooks ser for seg at ting kunne ha oppstått på en humoristisk måte. Man får her blant annet forklart hvordan musikk oppstod med at en mann mistet en stor stein ned på foten til en venn og han begynner å hyle og dette utvikler seg til at man begynner å synge. Slik illustrerer Brooks også på samme måte hvordan det første ekteskapet ble inngått med at en mann slår en kone med en klubbe og drar henne med inn i hulen sin. Det samme skjer også selvsagt med det første homofile ekteskapet. Humoren er ganske lett laget her. Det blir mye slapstick og andre banale morsomheter som skaper mye moro. et blir hint til en rekke filmer her. Musikken i filme er også nesten lik som supermannmusikken med en liten tvist. Og helt på slutten får man også en Star Wars-aktig sekvens.

Mel Brooks spiller også her de fleste rollene selv og det gjør han på passe morsom måte. Brooks skjønner seg på den rette timingen som slike karakterer bør ha for å oppleves som morsom. Han har også den rette halvsprø innstillingen for å skape mye humor ut av veldig lite. Brooks har også fått med seg sin vanlige skuespiller i Dom DeLuise (Verdens Sprøeste Bilrace) som har vært med i en rekke av filmene til Brooks. Her spiller han Keiser Nero på en meget vittig måte. Han drikker seg full på vin og godser seg med all den gode maten og koser virkelig på alle andres bekostning. Også legenden Orson Welles (Citizen Kane) er med her som forteller.

Det er ikke helt Monty Python-kvalitet over dette, men noe moro klarer en å skape her. Hadde man klart å få ltt bedre komisk samspill mellom karakterene så kunne dette vært jekket opp enda et par hakk. Man småler av en del av poengene og smiler av de fleste spøkene her. Det er ganske vanskelig å lage en slik film der man ikke har så mye handling og må innom en rekke perioder i historien. Man kunne nok løst det med å ha karakterer som gikk igjen som etterkommere av hverandre, men her har man altså valgt å ha helt nye karakterer i de forskjellige tidene. Det føles også litt kjipt at man fordeler handlingen så skjevt på de forskjellige periodene. Noe her føles litt som fyll i filmen for å få dette til å vare i en vanlig spillefilmlengde. Litt tid brukes også på sang og dansenummere. Man har jo også greid å snike inn et sitat i populærkulturen i: ‘It’s good to be the King’ om blir servert her en rekke ganger.

Mel Brooks har skapt mye minneverdig, men dette er nok ikke blant hans aller beste filmer. Det er dog severdig med alle sine småkomiske poenger som man får servert med korte intervaller gjennom hele filmen. Noen av scenene er jo litt minneverdig og dette er grei moro gjennom det hele. Man kan skjønne at dette var ganske morsomt når det kom ut tilbake i 1981. Filmen gjorde det også ganske bra på kino. Dette har nok tapt seg litt med årene, men klarer seg passe greit i dag også. Om man er av den litt halvgale typen så kan dette være nettopp det du trenger for en god porsjon latter.