|
Anmeldelse av Return of the Killer Tomatoes! - Film (1988)
|
Film: Return of the Killer Tomatoes! (1988)
Kategori: Sci-Fi, Komedie, Parodi, Monster-film
Land: USA
Regi: John De Bello
Spilletid: 98 min
Mediarating:
 2.4 av 6 |
||
|
Serie: Attack of the Killer Tomatoes | Killer Tomatoes Eat France! (1992) | Killer Tomatoes Strike Back! (1990) | Return of the Killer Tomatoes! (1988) | Attack of the Killer Tomatoes! (1978) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Litt bedre enn forgjengeren men et blir for lite tomater
Publisert: [ 28. Mai 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Man har valgt å isolere tomatene siden deres forrige angrep på USA. Tomatene er nå ulovelig i landet, men unge folk er begynt å smugle tomater inn i landet igjen. De røde tomatene blir solgt til blodpriser på svartebørs. Den onde forskeren Gangreen driver på med et eksperiment med genspleising. Han liker å eksprementere med tomater og det var han som stod bak de forrige fryktede drapstomatene. Nå har han forsøkt å forbedre dem slik at de ikke kan utkjempes av noe så enkelt som musikk. Han har nå klart å få tomater omformet til mennesker og med dem har han tenkt å ta over verden. Forskeren har skapt den perfekte damen Tara Boumdeay ut av en tomat. Men en dag rømmer tomatdamen sammen med en mutert tomat. Forskeren blir irritert og vil ha henne tilbake. Hun har slått seg sammen med pizzabakeren Chad Finletter som er svær forelsket i henne. Han bor sammen med kameraten sin Matt Stevens og sammen må de forsøke å stoppe den onde professoren og hans skumle plan... |
|||
|
Anmeldelse: Filmen åpner med at vi får se en programvert på kanal 73. Han er del av showet ‘One dollar movie’. I dag har han gleden av å presentere en klassiker i filmen Return of the killer Tomatoes. Om en heldig seer gjetter det riktige ordet så kan den vinne en potte med gull jackpot på 9 dollar og 52 cent. Programlederen forflytter seg så over til en sofa og benker seg ned med en stor popkorn. Så snurres det film. Det første som lyser mot oss er en del flotte bikinijenter i sin beste alder som kommer løpende mot oss i sanden. Et annet sted på stranden står gutta og jubler og er glad når jentene ankommer bort til dem. Det settes på musikk og de danser og koser seg i solsteiken med den dype blå himmelen med på kjøpet. Så ser vi jentene som tar av sine bikinier. Men det er visst feil film som er satt på så da kommer en ny film på skjermen og i den ser vi et stort gammelt ukoselig hus. Det lyser i ett av vinduene i huset og det kommer røyk opp av skorsteinen. Inne finner vi et laboratorium der det bobler i diverse vesker og skummer godt av alle glassene som er koblet sammen med diverse rør og ledninger. Ved en elektronkule finer vi en eldre forsker i hvit frakk. Han gjør forsøk på noen tomater og har også med seg en svært pen ung dame som assistent. Han ifører seg en hanske og tar tomaten i hanskehånden og begynner å le litt som en ond forsker. Så putter han tomaten opp i en gul boblende veske. Han plukker opp tomaten etter kort tid og plasserer den i et bur. Så setter de på musikk og tomaten blir omformet til en muskuløs soldat. Så skifter man på musikken igjen og han blir omformet til en tomat igjen. Forskeren er i ekstase og ler høyt og hånlig. I neste scene ser vi et pizzabud som leverer e pizza til forskerens hus. Den unge pene damen Tara åpner og tar imot pizzaen. I hagen befinner det seg en rekke muskuløse karer som som hun sier ikke er tomatmenn men bare vanlige gartnere. Det gikk ti år siden den første filmen kom til oppfølgeren så dagens lys. Det er ganske absurd at noe så harmløst som tomater kan angripe mennesker og drepe dem. Her får vi se en mutert tomat som en pen dame forsøker å ta vare på. Man har dratt konseptet litt videre fra første film. Det med å få tomater som blir omskapt til mennesker når det spilles av musikk er jo nytt i konseptet. En overraskelse i filmen er at dette inneholder overraskende få tomater og det er litt skuffende når man ser for seg at de virkelig skal prege filmen. Man kjenner heller ikke nok igjen ting fra første film til at dette blir en god oppfølger til den. For de som digget den første filmen så er det med andre ord ikke sikkert at du kommer til å like helt det du får servert her. Når man ikke får drapstomater som tittelen indikerer så blir man litt frustrert. Historien som her fortelles er også litt veik og lite framdrift i. Dette forsøker å være en komedie og det gjør den faktisk hakket bedre enn sin forgjenger. De komiske poengene er framdeles svært enkle. Eksempelvis finner man en pantomimemann som følger etter hovedpersonene her i en rekke scener. Man skjønner at dette skal representere humor, men man smiler ikke en gang av disse simple spøkene som blir litt for krampaktig og tåpelig. Det blir også spøker med at filmen er gått tom for penger og man forsøker å skape litt ekstra komikk med ting i kulissene. Man merker at dette er mye mer profft gjort og dette framstår også som en mye bedre film en den råtne første tomatfilmen som ikke hadde så mye annet å fare med enn selve konseptet. Man får også tid til litt slåssing i filmen når en Muammar Gaddafi-lookalike kommer inn på et spisested. Litt moro klarer man å plukke fram, men ikke nok til at man synes dette blir særlig greit på den fronten. Skuespillerne gjør en helt okei jobb her. Jeg må si at jeg synes det var utrolig rart å se en pur ung George Clooney i en av de ledene rollene. Jeg følte nesten at jeg måtte gni meg litt i øynene når jeg så det var ham bak den krøllete hockeysveisen. Hvordan han gikk fra denne filmen og fram til det stjerneskuddet han er i dag er det ikke så lett å skjønne når man ser ham her. På regien finner vi nok en gang orginalregissøren som returnerer både på manus og regi. Filmen blir veldig tullete til tider og man har ikke helt klart å gjenskape det man gjorde med den første filmen. Men uansett så framstår dette om en bedre film selv om dette heller ikke har så mye å spille på. Som i den første filmen får man også her en del stikk inn til typiske B-filmer, bare at ikke de stikkene er like dype som det de var i første film. Som den første filmen har dette igrunnen litt for lite substans i seg. Det tar alt for lang tid før denne filmen kommer skikkelig i gang, og når en først gjør det så føles det aldri som det helt store. Man sitter og kjeder seg litt gjennom deler av filmen og dette blir hverken spennende, skummelt eller morsomt nok til å brukes som annet enn superlett underholdning. Det er kjipt å premiere en film som er såpass middelmådig som det denne er. Faktisk er jo dette bra under middels og jeg kan nok ikke gå høyere opp enn en toer på terningen. Man marker at man har brukt mer penger på denne filmen enn den første og det er et jo også blitt mer kvalitet over. Men man krever litt mer av en film enn det man får servert her. Jeg trodde aldri at jeg kulle si at jeg savnet litt av tomatene fra første film, men det gjør jeg altså. Galskapen er ikke fult så syk som i første film og man føler at man kanskje har safet litt mer når man lagde dette. Det var også mer sjarm i den første filmen å spore. Dette blir mye glattere, men med litt mer almen humor som dessverre ikke slår helt an den heller. |
|||
