|
Anmeldelse av Léon: The Professional [ Léon ] - Film (1994)
|
Film: Léon (1994)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Action, Thriller, Drama
Land: USA, Frankrike
Regi: Luc Besson
Spilletid: 110 min
Datoer:
| 1995-01-20 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.9 av 6 |
||||||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker)Podcaster episoder om film: (1)
|
|||||||
|
Anmeldelsen:
Mesterlig og rørende dramathriller med god action
Publisert: [ 29. Mai 2012 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||
|
Terningkast:
Ingress: Vi er i New York. Leon er leiemorder som gjør sitt arbeid til ytterste fingerspisser. Han bor alene og lever rutinepreget sunt liv med inntak av melk og hard trening for å holde seg i form. Men en dag møter han Mathilda som kommer ufrivillig inn i livet hans etter at familien hennes blir drept av den korrupte politimannen Stansfield. Den snille og rolige Leon har ikke hjerte til annet enn å ta seg av den lille jenten, og litt etter litt utvikler de et helt spesielt forhold... |
|||||||
|
Anmeldelse: Filmen starter med at vi flyr inn over sjøen mot skogen. Så treffer vi kontrastene i de store skyskraperne om dukker opp i horisonten når vi nærmer oss New York. Så dukker vi ned i en av gatene i storbyen. Vi ser de karakteristiske gule taxiene og folk ulmer overalt i byen. Vi følger gaten før vi tar en avstikker inn i en italiensk restaurant. Der sitter en mann med en lapp mellom fingrene. Han bærer runde kule solbriller og blir kalt for Leon i det mannen på den andre siden av bordet tenner seg en røyk. Mannen sier til Leon at de skal snakke forretninger. Han viser Leon et bilde av en feit fyr som forsøker å utfordre Morizios foretninger. Morizio har forsøkt å snakke med ham, men den feite vil ikke høre. Kanskje han vil høre på Leon? Mannen forteller at han kommer til byen hver tirsdag. Leon svarer at han har fri på tirsdag før han tar seg en slurk av melkeglasset sitt. I neste scenen ser vi den feite mannen som blir omtalt som Mr Jones. Han kommer inn på et hotell og går inn på et hotellrom der han sjekker en koffert full av narkotika og har også en pen dame der. Litt etterpå får Jones en telefon om at noen vil snakke med ham. Nå får Jones fart på seg og tar på seg sin sorte morgenkåpe. Jones væpnede karer gjør seg klar i det Loen kommer opp. Opp kommer heisen og inne i den befinner deres døde kollega seg. Leon tar dem ut en etter en uten spor og forvarsel. Det blir full panikk i gjengen og Jones er svært nervøs og skyter vilt rundt seg med sine maskinpistoler. Det hele blir veldig intenst og spennende. Franske Luc Besson er svært variabel som filmskaper. Han vil alltid mye med sine filmer og forsøker seg på svært mye som en fransk versjon av Steven Speilberg. Men når han virkelig treffer så gjør han det så bra at man får gåsehud. Dette er en slik film. Åpningsscenen er svært kult filmet. Man ser veldig effektive nærbilder som gjør at det hele oppfattes utrolig kult. Man ser mannen som tenner seg en røyk og gjennom Leons solbriller ser vi ham hvordan han sitter og snakker. Man venter også med å avsløre hvordan denne mystiske Leon ser ut. Det enste man vet om ham er at han bærer kule solbriller. Leon svarer også veldig enkelt med mye enstavelsesord som gjør at man sitter å lurer på hvem denne mannen egentlig er. Man får aldri nok av ham. Besson står også bak manuset her og det må sies å være særdeles originalt. Hvordan historien her fortelles er svært mesterlig gjennomført. Det er noe eget med hvordan man bygger opp scenene og fotoarbeidet er også ytterst utsøkt. Man har brukt så mange friske kameravinkler her og man ser historien fra flere interessante vinkler som gjør dette til mer enn bare en enkel actionfilm. Det er også en genistrek å putte denne lille jenten inn i historien. Hun er så full av liv er akkurat på vei inn i den vanskelige tenåringstilværelsen. Mathilda har problemer med å passe inn iåe på skolen og i sin familie. Man merker også gjennom replikken at hun sliter. Hun spør Leon en gang de møtes om livet alltid er så vanskelig, eller om det bare er når man er liten. Leon sier at det livet alltid er slik. Det er noe i møtet mellom disse to som deler mye av aspektene i livet og kompletterer livet til hverandre. Hun føler seg mer levende når hun blir kjent med Leon. Det blir mye kontraster mellom de den uskyldige Mathilda og den voksne innesluttede leiemorderen Leon, og det faktum at Besson messer litt med oss i å gi våpen til et barn. Det kommer minneverdige scener her på løpende bånd. Det er nesten som det er vanskelig å ikke skulle nevne alle scenene. Det er blant annet overraskende å se all oppbygningen av personligheten rundt Leon, som blant annet scenen der han forteller og viser at han har en gris på kjøkkenet. Denne scenen er herlig og er med å bryte opp alt det triste slik at man får en underlig blanding mellom action, drama og litt komikk. Man får også scenen der Mathilda og Leon leker en synge og mimelek med mange scener fra filmhistorien. Dramaet som hele veien ligger i bunn her er supersolid og det kunne bært denne filmen alene, men her får man så utrolig mye mer med på kjøpet. Dette er en jo en actionfilm som slår deg i magen med noen av de kuleste og mest kunstneriske perfekte actionscenene som er laget på film. Også musikken er ganske variert her og inneholder alt fra Björks ‘Venus As A Boy’, Madonnas ‘Like a Virgin’ (framført av Natalie Portman) og til Stings ‘Shape Of My Heart’. Skuespillet i filmen er utsøkt. Aller først skal Jean Reno ha ære fordi han leverer en utrolig prestasjon som leiemorderen Leon. Han gjør ham så kul og menneskelig på samme tid og det oser autoritet av ham på en måte som gjør at man virkelig føler med ham på tross av det han bedriver. Reno klarer å få fram all mystikken rundt denne tilbaketrukne mannen. Den pur unge Natalie Portman spiller jenten på en fortreffelig måte. Det oser stjerneskudd av henne her og det er ikke lett å holde superlativene tilbake når man her skal beskrive hennes debutrolle på film i en alder av 12-13 år. Hun er svært interessant å se på og gjør også sin rollekarakter veldig levende. Det er ikke bare, bare å spille denne rollen som er bra komplisert for en jente i hennes alder, men hun klarer det faktisk glimrende. Gary Oldman gjør også en fantastisk rolle som den korrupte politimannen som det er vanskelig å like i all sin vemmelighet. Han er jo nesten sprit spøyte gal og er så særegen som man kan få ham. Oldman tilfører mye og viser at han er en stor skuespiller i denne skurkerollen her. Hans karakter gjør mye av filmen og det at han digger Bethoven og dreper folk over en lv sko er noe som gjør at man aldri vet hvor man har denne sleipingen. Filmen har engasjert meg stort siden første gang jeg så den. Den har et voldsomt bra driv og er interessant å følge hele veien. Det er noe eget med filmen som gjør den svært passende til å se dusinvis av ganger uten at man går lei den. Man kan rett og slett ikke se for seg at noe kunne vært gjort bedre her. Det er slik at man skjønner at man har med et mesterverk å gjøre når man ser Leon. Det gjør heller ikke noe at man har sett den før fordi scenene er som snop å regne og man suger dem til seg som første gang man smakte brus med sukker i. Det er noe ved denne filmen som gjør at den skiller seg ut fra mengden. Om man fikk slike filmer som dette hver gang så hadde det vært en fryd å se film. Dette er om en actionversjon av ‘Amelie’. Som en film er dette som sagt perfekt. Man digger at det hele spiller på flere strenger og har en gjennomført rørende historie fortelle. Filmen beveger deg og det er ikke mange actionfilmer som har akkurat det i seg. Man sitter igjen med noe også etter å ha sett filmen og den utfordrer deg også mentalt. Dette er både intelligent og bra kunstnerisk gjort. Her får man i pose og sekk. Filmen er både folkelig og avansert på samme tid og er en film som appellerer til både deg som liker dramafilmer og deg som liker stor action. Man kan nesten se dette også en tanketom kveld sammen med gutta og det er så mange nivåer i denne filmen. De første gangene jeg så filmen så jeg på den som rein actionfilm fordi jeg likte det. Etter hver gang jeg ser filmen så finner jeg flere og flere ting med filmen som appellerer til meg og får den til å vokse i opplevelsen jeg får av å se filmen. |
|||||||
